2016: Tøffe kamper og viktige seiere | WWF Norway

2016: Tøffe kamper og viktige seiere



Posted on 21 December 2016
Før jul avlyste klima - og miljøminister Vidar Helgesen den den mest omfattende ulvejakten i norsk historie på over 100 år. De fire ulvefamiliene i Letjenna, Slettås, Kynna og Osdalen ble reddet av statsråden – etter sterkt påtrykk fra WWF-Norge, andre miljøorganisasjoner og engasjerte ulveforkjempere i inn- og utland.
© WWF-Norge/Wenche Grønås
Det er ingen tvil om at 2016 har vært et krevende år for miljø og klima. Aldri har behovet for å kutte klimautslipp og bevare natur vært viktigere.  Derfor er det ekstra godt når vi på tampen av året kan se at arbeidet vi gjør nytter.

Karoline Andaur, fagsjef i WWF-Norge

Det ble felt gledestårer på WWF-Norges kontor i desember. Like før jul kom nemlig en av de beste gavene vi kunne ha fått: Klima - og miljøminister Vidar Helgesen avlyste den den mest omfattende ulvejakten i norsk historie på over 100 år. De fire ulvefamiliene i Letjenna, Slettås, Kynna og Osdalen ble reddet av statsråden – etter sterkt påtrykk fra WWF-Norge, andre miljøorganisasjoner og engasjerte ulveforkjempere i inn- og utland. Seire som dette viser at det nytter å stå på – og at sammen kan vi «flytte fjell»!.

Les om alle WWF-Norges miljøvernseiere i 2016 her.

Seiere for fremtiden
Og det var ikke bare ulven som kunne feires i desember. I midten av måneden annonserte Statoil at de har solgt seg helt ut av det svært omstridte tjæresandprosjektet i Alberta, Canada, noe WWF-Norge har kjempet for siden 2009. Tjæresand er blant det skitneste som finnes. Høye klimagassutslipp, stort vannforbruk, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovfestede rettigheter – i tillegg til stor økonomisk usikkerhet – har vært noen av konsekvensene ved utvinningen.

Den amerikanske presidenten Barack Obama og den canadiske statsministeren Justin Trudeau erklærte dessuten helt på tampen av julemåneden at de ikke vil dele ut noen nye lisenser for å lete etter olje og gass i Arktis. Dette er et enormt viktig skritt for å sikre natur- og miljøverdiene i nordområdene. Canada og USA har skjønt at fremtiden er fornybar, og viser modig lederskap i en tid hvor vi ser at andre politiske aktører prøver å undergrave betydningen av klimaendringer.

Og som om dette ikke var nok: I høst ble verdens største marine verneområde opprettet i Rosshavet i Antarktis. Med sine 1,57 millioner kvadratkilometer blir ikke Rosshavet bare verdens største marine verneområde, det er også det første som blir vedtatt etablert i internasjonalt farvann.
 
Norge lever i fortiden
For selv om Paris-avtalen trådte i kraft mye tidligere enn forventet, er det vanskelig å få til faktiske utslippskutt i Norge. Deler av Arbeiderpartiet, Høyre og FrP ønsker for eksempel fortsatt å hente opp olje og gass fra Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) – et av verdens mest unike naturområder.

En milepæl ble likevel nådd i oktober, da flere forbund i LO gikk inn for å verne LoVeSe mot fremtidig oljevirksomhet. I tillegg har lokale politikere våknet opp. Alle kommunene i Lofoten sier nå nei til konsekvensutredning for LoVeSe, og flere ble overrasket da Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark også sluttet seg til dette. Forklaringen er at de bebudete arbeidsplassene i kjølvannet av oljeboring ikke har dukket opp. Nå vil Ap i Troms og Finnmark heller satse på arbeidsplasser skapt av fornybare næringer i nord.

Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, leverte regjeringen et budsjettforslag som rett og slett stod til stryk; det var en avskjedssøknad for det grønne skiftet. Finansminister Siv Jensen hevdet imidlertid at regjeringens forslag var «tidenes klima- og miljøbudsjett». Det var en påstand uten rot i virkeligheten, da budsjettet bygget på en forestilling om at vi kan fortsette som før uten hensyn til at verden har fått en internasjonal klimaavtale og at jordas naturmangfold reduseres i dramatisk fart.  

Miljøbevegelsen jobbet hardt og intenst for å endre budsjettet, og til slutt vant hensynet til natur og klima over politisk spill. Venstre og KrF bidro til et budsjettforlik som styrket tiltakene for å få ned klimautslippene og for å bevare natur. Avtalen innebærer også at det skal lages en mer ambisiøs klimalov enn den regjeringen har sendt på høring.

Klimalov og fornybar fremtid
For er det noe denne høsten har vist oss, er det hvorfor vi trenger en klimalov. Regjeringen forslag til klimalov er lite ambisiøst, så WWF-Norge har fått utarbeidet et helhetlig lovforslag i samarbeid med jusprofessor Hans Christian Bugge. Hvis vårt forslag til klimalov hadde vært vedtatt allerede, ville vi ha unngått klimakaoset rundt budsjettet, og vi ville hatt kunnskap om klimavirkningene av budsjettforslaget.

En annen ting som ble tydelig i 2016, er at det grønne skiftet er i full gang – utenfor Norge, riktignok. En omfattende rapport fra WWF, «Signaler», viser den grunnleggende energiomleggingen som nå skjer. Den er en global gjennomgang av hvor og hvordan det grønne skiftet gjør seg mest gjeldende – med konkrete eksempler som at stadig flere land får elektrisitetsbehovet dekket helt eller nesten helt av fornybar energi, og at Kinas kullforbruk ser ut til å ha nådd toppen.

WWF-Norge har i flere år jobbet for at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) må få investere direkte i unoterte fornybare energiprosjekter – som vind- og solkraftanlegg. Flere politiske partier og eksperter er positive, blant annet Norges Bank selv. Til tross for dette har regjeringen prøvd å avvise saken i år. Vi har stått på for å snu resultatet, noe som endte med at Stortinget besluttet å behandle saken på nytt i 2017. Konsekvensene for klima kan være betydelige: Våre beregninger viser at hvis SPU investerer fem prosent av sin kapital i fornybar energi, kan det spare kloden for minst 35 ganger Norges nåværende klimagassutslipp.

Living Planet Report 2016 og bevaring av leveområder
I 2016 ga WWF ut kanskje sin aller viktigste rapport, Living Planet Report. Den kommer annethvert år og viser hvordan det egentlig står til på jorden – og det er dessverre ikke lystig lesing. Hvert år mister vi 2 prosent av verdens dyreliv. Dette virker kanskje ikke så mye, men hvis denne trenden fortsetter, vil to tredeler av klodens dyreliv ha forsvunnet på de 50 årene som snart har gått fra 1970 til 2020.

I årets rapport kan vi lese at bestandene er blitt redusert med 58 prosent siden 1970. Den største trusselen er tap og degradering av leveområder. Det betyr at vi for eksempel hugger ned skog som arter er avhengig av, ødelegger korallrev eller tareskog som er viktige leveområder for fisken, eller bestemmer oss for å bygge veier og boliger uten å tenke på at nettopp dette arealet er hjemmet til noen. 

Skogvern og redningsaksjoner for truede norske arter
Derfor var en det en historisk dag da Stortinget i vår vedtok at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette er et stort gjennomslag for WWF-Norges arbeid. Over halvparten av de utrydningstruede norske artene lever i skog, likevel er så langt bare 3 prosent av den vernet.
 
Skogvernmålet ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om naturmangfold, som også gjorde livet bedre for naturen vår på andre områder. Det skal utvikles et økologisk grunnkart for Norge, og flere truede arter får bedre beskyttelse. I 2017 kan derfor arbeidet starte med å lage redningsaksjoner for 40-50 nye truede arter – som hubro og snøugle.
 
Og det er ikke bare dyrelivet på land som får det bedre. Ti sårbare korallrevsområder ble vernet i året som gikk, og tillatt bifangst av koraller og svamper ble halvert. Dette gjør livet tryggere på havbunnen. Dette er sårt tiltrengt, ettersom mindre enn 1 prosent av våre havområder er vernet. Heldigvis skal en ny marin verneplan også utarbeides.
 
Fornyet optimisme
Jeg syntes at 2015 var et intenst år, men 2016 toppet det hele. Det har vært mange nedturer, men desto større oppturer etter at vi har klart å få gjennomslag i ulike saker likevel.  

Derfor går jeg inn i det nye året med en fornyet optimisme og tro på at vi sammen faktisk kan endre verden. 2016 har vist hva folkelig engasjement kan føre til. La oss sammen få på plass løsninger som sikrer fremtiden for oss alle, både dyr, mennesker og natur.
Før jul avlyste klima - og miljøminister Vidar Helgesen den den mest omfattende ulvejakten i norsk historie på over 100 år. De fire ulvefamiliene i Letjenna, Slettås, Kynna og Osdalen ble reddet av statsråden – etter sterkt påtrykk fra WWF-Norge, andre miljøorganisasjoner og engasjerte ulveforkjempere i inn- og utland.
© WWF-Norge/Wenche Grønås Enlarge
WWFs fagsjef Karoline Andaur
© WWF/Ivan Tostrup Enlarge
Disse antarktiske keiserpingvinene har grunn til å juble. Etter fem år med tøffe forhandlinger, er det nå klart at Rosshavet blir verdens største marine verneområde.
© WWF / Fritz PÖLKING Enlarge
WWF-Norge har fått utarbeidet et helhetlig forslag til klimalov i samarbeid med jusprofessor Hans Christian Bugge. Hvis vårt forslag hadde vært vedtatt allerede, ville vi ha unngått høstens klimakaos rundt budsjettet, og vi ville hatt kunnskap om klimavirkningene av budsjettforslaget.
© WWF-Norge Enlarge
WWF-rapporten «Signaler» viser at det grønne skiftet er på gang for alvor.
© WWF-Norge Enlarge
Korall polypper (Lophelia pertusa), Trondheimsfjorden.
Ti sårbare korallrevsområder ble vernet i året som gikk, og tillatt bifangst av koraller og svamper ble halvert. Dette gjør livet tryggere på havbunnen.
© WWF / Erling SVENSEN Enlarge
I WWFs Living Planet Report 2016 kunne vi lese at jordas dyrebestander er blitt redusert med 58 prosent siden 1970. Den største trusselen er tap og degradering av leveområder.
© Shutterstock / WWF-Norge Enlarge
Det var en historisk dag da Stortinget i vår vedtok at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette er et stort gjennomslag for WWF-Norges arbeid. Over halvparten av de utrydningstruede norske artene lever i skog, likevel er så langt bare 3 prosent av den vernet.
© Christian PEDERSEN / WWF-Norge Enlarge