Derfor er regjeringens statsbudsjett dårlig nytt for miljø og klima | WWF Norway

Derfor er regjeringens statsbudsjett dårlig nytt for miljø og klima



Posted on 01 November 2016
Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett er dårlig nytt for natur og miljø, mener WWF. Her illustrert med et bilde av opprørt hav utenfor Lofoten.
© June Grønseth
Regjeringen har forspilt sin siste sjanse til å satse på klima og miljø. Det er konklusjonen etter at WWF har gjennomgått forslaget til statsbudsjett med lupe.

Finansminister Siv Jensen hevder at regjeringens forslag til statsbudsjett er «tidenes klima- og miljøbudsjett». Men det er en påstand uten rot i virkeligheten, viser WWFs gjennomgang. Hovedinnvendingen mot regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, er at det bygger på en forestilling om at vi kan fortsette som før uten hensyn verken til at verden har fått en internasjonal klimaavtale eller at planetens naturmangfold reduseres i dramatisk fart. Norge skal fortsatt satse storstilt på leting og utvinning av olje og gass.
Derfor er regjeringens statsbudsjett dårlig nytt for klima og miljø:
  • Fortsatt høye investeringer i fossile energikilder
  • Ingen reell grønn skattevridning
  • Nye tiltak for å kutte klimautslipp er for små
  • Ingen oversikt over hvordan Norge skal kutte egne klimautslipp
  • Ingen økning av midler for å verne skog
  • Ingen økte midler til et nødvendig kunnskapsløft for norsk natur
Da finansministeren presenterte statsbudsjettet i Stortinget 6. oktober, ramset hun opp en rekke tiltak som regjeringen mener er «betydelig satsing» på klima. Her er WWFs gjennomgang av de ulike tiltakene:

1. Et taktskifte i norsk klimapolitikk
Finansministeren mener regjeringen har løftet Norges ambisjoner i klimapolitikken og mener at de leverer et «taktskifte» i norsk klimapolitikk. Men statsbudsjettet gir ingen svar på om det stemmer, ettersom det ikke framkommer hvordan regjeringen vil kutte norske klimagassutslipp for å nå målet om å kutte 40 prosent innen 2030. Regjeringen baserer nemlig oversikten over utslipp i budsjettet på gamle tall og gjør det dermed umulig å vurdere hvorvidt regjeringens politikk har noen klimaeffekt. I tillegg utelater regjeringen halvparten av de norske utslippene ved å ikke inkludere de sektorene som inngår i kvotepliktig sektor (som kraftproduksjon og industri) i utslippsframskrivingen for klimagassutslipp. Dermed gir ikke statsbudsjettet noen totaloversikt over norske klimagassutslipp fram til 2030. Regjeringen ignorerer dessuten en viktig bestilling fra Stortinget: Stortinget har bedt regjeringen om å synliggjøre utslippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke type tiltak som vil være nødvendig for å nå målene om utslippskutt. Det har ikke regjeringen gjort. Stortinget bør derfor snarest etterspørre en tilleggsproposisjon som kan gi klimatallene for 2017-budsjettet.

2. Grønt skatteskifte
«Det grønne skatteskiftet» er i forslaget til statsbudsjett redusert til noen ti-ører i økningen av bensin- og dieselavgiftene. Flere eksperter har uttrykt skepsis til om et slikt tiltak vil kutte noen utslipp i det hele tatt. Et tiltak som derimot ville monne solid, er en endring av oljeskatteregimet. Den norske leterefusjonsordning koster milliarder av kroner hvert år, og gjør at det er staten som bærer en stor risiko knyttet til leting etter olje. I forrige uke la Grønn Konkurransekraft frem sin rapport. Også de fremhever at vi må kutte utslipp i Norge for å få den omstillingseffekten vi trenger, og at vi må vurdere endringer i dagens petroleumsregime for å unngå at samfunnets ressurser investeres i fossil energi verden ikke trenger. 

3. Enova får 2,3 mrd. kroner
Enova, som skal bidra til omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge, får tilført 2,3 milliarder kroner. Men i forslaget til statsbudsjett framkommer det at regjeringen fortsatt skal henvise oppgaver til Enova uten at disse følges opp med nye midler.  Regjeringen foreslår at Enova skal få overført omtrent like mye midler i 2017 som i 2016, justert for inflasjon. De siste årene har Enova blitt tillagt flere store, nye ansvarsområder uten ekstra midler. Blant annet henviser regjeringen til Enova å følge opp Stortingets vedtak om å etablere en demonstrasjonspark for havvind og marin fornybar energi, men uten å tilføre midler til å gjennomføre en slik satsing. Dette gir Enova et dårlig utgangspunkt for å løse sine ansvarsområder på en god måte, og det svekker Norges evne til å kutte utslipp og skape grønne konkurransefortrinn. På denne posten burde regjeringen i stedet legge inn ekstra milliarder for å sikre at grønn omstilling skjer i praksis.

4. Styrker ikke klima- og skogsatsingen
Regjeringens foreslåtte bevilgning på 2,8 milliarder kroner til den internasjonale klima- og skogsatsingen for 2017, er faktisk en svekkelse av klimaforliket fra 2008. Da klimaforliket ble inngått i 2008, var ambisjonsnivået for klima- og skogsatsingen 3 milliarder kroner årlig. Dette målet har ikke regjeringen nådd de siste årene. Bevilgningene til klima- og skogsatsingen er heller aldri blitt inflasjonsjustert, og dette betyr at den reelle innsatsen gradvis reduseres. Prisjustering av klimaforlikets ambisjonsnivå tilsvarer 3,5 milliarder 2016-kroner. Regjeringens forslag til bevilgning for klima- og skogsatsingen i 2017, svekker altså klimaforliket i en tid da det er viktigere enn noen gang å trappe klimainnsatsen opp.

5. Mer penger til olje og gass enn til fornybar
Siv Jensen trakk fram at regjeringen både styrker forskningsinnsatsen på klimaområdet med 70 millioner kroner, og satsingen på forskning og utvikling på energiområdet med 35 millioner kroner. Men det finansministeren trekker fram, er ikke relevant. For i statsbudsjettet bevilges det langt flere millioner kroner til å styrke olje- og gassleting enn det gjør til fornybar energi. For eksempel bevilges det over 450 millioner kroner til seismikkskyting, økt petroleumsforskning og til leting etter olje både i Barentshavet og utenfor Island. De potensielle klimagassutslippene fra olje, kull og gass fra dagens operasjonelle felt og gruver globalt vil føre til at den globale oppvarmingen stiger mer enn 2oC, som er den absolutte maksgrensen som er satt av FNs klimapanel. Det kommer fram i en ny rapport fra Oilchange International. Ny og fortsatt utvinning av fossilenergi fra Arktis er ikke forenlig med målene for globale klimakutt. Arktis er hardest rammet i verden av klimaendringene, og oppvarmingen der vil bli opp mot 6oC hvis gjennomsnittstemperaturen globalt stiger med 2oC.

6. Glemte hun natur og miljø?
Da finansministeren presenterte statsbudsjettet, snakket hun ikke om natur og miljø.  Og i budsjettet kutter regjeringen i svært viktige tiltak for å bevare norsk natur. Miljødelen i Klima- og miljødepartementets budsjett rammes hardt av kutt. Eksempelvis er det i forslaget til statsbudsjett foreslått å kutte lønnsmidlene til Miljødirektoratet med 30 millioner kroner for 2017 og det vektlegges at dette vil innebære redusert aktivitet på naturforvaltningsområdet. God formidling av kunnskap om natur er ofte avgjørende for å skape et varig engasjement for natur- og miljøvern. I budsjettforliket høsten 2015 ble midlene til vannforvaltning økt med 34,5 millioner kroner. Dette var et første skritt for å nå målene om en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Men i sitt forslag til statsbudsjett for neste år, har regjeringen kuttet i satsingen som ble prioritert i fjorårets budsjettforlik. Vannforvaltning er redusert med totalt 18,1 millioner kroner. Dette er også overraskende i lys av regjeringens naturmangfoldmelding som ble lagt fram i desember 2015, der nettopp vannforvaltningen trekkes fram som modell for hvordan det bør tenkes rundt de andre hovedøkosystemene. Når regjeringen nå kutter i vannforvaltningen, framstår det som en aktiv nedprioritering av alt som handler om å beskytte våre økosystemer. Ingen andre av Stortingets vedtak fra behandlingen av naturmangfoldmeldingen blir fulgt opp fra regjeringen i forslaget til statsbudsjett. Her blir det ikke foreslått så mye som ei krone mer, verken til skogvern, trua arter, kunnskapsløft for naturen, tiltak for sjøfugl, villaks eller villrein. Og ettersom regjeringen heller ikke har justert bevilgningene av hensyn til prisstigningen, opplever alle disse områdene reelle kutt. 
 
 
 
 
Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett er dårlig nytt for natur og miljø, mener WWF. Her illustrert med et bilde av opprørt hav utenfor Lofoten.
© June Grønseth Enlarge