Våre krav til det nye stortingsflertallet

1. Ingen gruvedrift på havbunnen
2. Ingen ny oljeleting

• Stans nedbygging av norsk natur gjennom nasjonalt krav om arealnøytralitet
• Nasjonalt klimamål og sterkere klimatiltak
• Norsk lederrolle for global klima- og naturfinansiering

Alle partier, både i og utenfor regjering, må i tiden framover være tydelige på at det økende sikkerhetsbehovet og behovet for grønn omstilling henger sammen. Alle krisene verden står overfor i dag har én ting til felles: Klimaendringer og tap av natur gjør alt verre.

Overgangen fra fossil til fornybar energi og sirkulær økonomi med lavere forbruk av naturressurser vil redusere avhengigheter og risiko, samtidig som det vil bidra til å redusere utslipp og motvirke tap av natur.

I tiden som kommer må både Stortinget og Norges nye regjering vise sterk vilje til omstilling. Norge har forpliktet seg til å nå klimamålene og verne og bevare 30 prosent av naturen på land og til havs innen 2030. WWF har store forventninger og en rekke innspill til tiltak.

Føre-var-prinsippet må gjelde for dyphavet. Med gruvedrift på havbunnen risikerer vi norgeshistoriens største naturinngrep.

Motstanden er stor. Både forskere, fiskere og Miljødirektoratet advarer kraftig, fordi vi ikke har nok kunnskap om konsekvensene.

Vår viktigste handelspartner EU har kritisert oss for å åpne for gruvedrift på havbunnen. Over 60 store selskaper og finansinstitusjoner støtter et moratorium (midlertidig forbud) og vil ikke kjøpe mineraler fra havbunnen. Norge kan ikke vurdere tillatelser uten et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.

I stedet må det føres en ansvarlig, helhetlig og kunnskapsbasert mineralpolitikk, med fokus på ansvarlig utnyttelse av mineralressurser på land, innovasjon og sirkulære løsninger.

Derfor må det bli stans for alle tillatelser i denne stortingsperioden. Norge må også støtte et internasjonalt moratorium, slik 38 andre land gjør.

Både klimakrisen og norsk omstillingsevne er avgjørende grunner til at Norge må slutte å lete etter mer olje og gass.

Klimaendringene er her, og det haster enormt med tiltak som begrenser de dramatiske konsekvensene. Samtidig er det viktig å sikre en forutsigbar omstilling som ivaretar arbeidsplasser, velferd og økonomisk trygghet.

For etterspørselen etter norsk olje og gass vil falle. Det er nødvendig å lage en utfasingsplan raskt, og at Norge slutter å lete etter ny olje og gass mens planen utarbeides. En gradvis og planlagt omstilling er bedre for Norge enn en brå, kaotisk og markedsstyrt krasjlanding.

Derfor kan ikke en ny regjering dele ut nye letelisenser eller godkjenne nye feltutbygginger før Stortinget har vedtatt en plan for sluttfasen av petroleumsnæringen.

Norsk natur bygges ned bit for bit. I høyt tempo mister vi natur, arter og steder vi er glade i og avhengig av. Det er bra at kommuner og bedrifter fatter vedtak om arealnøytralitet som innebærer at nye utbygginger i natur kompenseres ved at minst tilsvarende naturverdi restaureres et annet sted.

Men nå som Norge gjennom Naturavtalen har forpliktet seg til å restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030, er det behov for å løfte innsatsen mot naturnedbyggingen til nasjonalt nivå.

Derfor må det nye flertallet vedta arealnøytralitet som et overordnet krav for naturpolitikken.

For å oppnå arealnøytralitet er det behov for tiltak som gjør det enklere og billigere å bygge på grå arealer enn i natur, og for en nasjonal ordning for naturavgift.

Naturavgift følger prinsippet om at forurenser betaler, hvor utbygger betaler kompensasjon for nedbygging som benyttes til restaurering av natur av minst tilsvarende verdi et annet sted.

Vi står i en klimakrise, men hittil har norsk klimapolitikk vært preget av altfor få konkrete og målbare tiltak. Det haster å kutte utslipp, og Norge må øke innsatsen, både i tempo og omfang.

Siden 1990 har Norge bare kuttet klimagassutslippene våre med 12,4 prosent. Vi ligger langt bak å tilpasse politikken til alvoret i klimakrisen. Både næringslivet og befolkningen trenger forutsigbarhet og retning i det grønne skiftet vi må gjennom for å bli et lavutslippssamfunn.

Prinsippet om at forurenser betaler må styrkes.

Derfor må Stortinget vedta et nasjonalt klimamål på 60 prosent kutt innen 2035 og innføre tiltak for å redusere utslippene raskt, som økning i CO2-avgiften til minst 3400 kroner per tonn i 2035 og lovfesting av et mål for naturlig karbonlagring på land og til havs.

Internasjonalt er vi vitne til et dramatisk fall i bistand. De fem viktigste bidragsyterne til klima- og miljøtiltak forventes å kutte sine bistandsbudsjetter med 32 milliarder amerikanske dollar i 2026.

I 2024 var Norges klimabistand på 12,1 milliarder kroner. Norsk klimafinansiering bør gjenspeile Norges rettferdige andel av den globale dugnaden for å nå målene i Parisavtalen.

Den må støtte utslippskutt, tilpasning og erstatning for tap og skade i det globale sør, basert på historisk ansvar og økonomisk kapasitet.

Norsk bistandsinnsats spiller også en avgjørende rolle for naturen, havet og kampen mot plastforurensing.

Derfor må en Norge bruke minst én prosent av bruttonasjonalinntekten på bistand og investere 0,25 prosent av oljefondet i klimainvesteringer.

Norge må også være en pådriver for ambisiøse og forpliktende internasjonale avtaler for å begrense global oppvarming, stanse naturtap og adressere plastkrisen.

Saken er oppdatert 11. september 2025