Dramatiske kutt i bistanden til natur og klima

Den offisielle internasjonale bistanden falt med 7,1 prosent i 2024 sammenlignet med 2023, ifølge OECD. Dette er det første fallet etter fem år med vekst.

Så langt i 2025 har vi sett ytterligere kutt fra blant annet USA, Frankrike, og Tyskland.

For å få oversikt, har WWF Verdens naturfond bedt forskningsinstitusjonen Chr. Michelsens Institutt (CMI) om å finne ut hvor store kutt det er snakk om, og hvilke konsekvenser reduksjonen i bistand kan få for internasjonalt klima- og miljøarbeid.

• Last ned rapporten her: «Assessment of the Impact of Aid Cuts on Climate and Nature Action» (PDF)
  

CMI har funnet ut at bistandsmidlene fra de fem giverne som har lovet mest finansiering til klima- og miljøtiltak (Tyskland, EU-institusjoner, Frankrike, Japan og USA) forventes å falle med svimlende 32 milliarder amerikanske dollar innen 2026.

Siden klima- og miljøtiltak er en integrert del av disse finansieringsstrømmene, vil kuttene få store konsekvenser for klima, natur og miljø. Det er spesielt grunn til å bli bekymret for oppfølgingen av de store internasjonale miljøavtalene.

– Kuttene truer internasjonalt miljøsamarbeid. Når rike land trekker seg fra forpliktelsene, kutter de ikke bare i budsjetter, men også i solidaritetsprinsippet som holder disse avtalene i live, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Frankrike: 30 prosent reduksjon i utviklingsbistand fra 2023 til 2025, noe som har ført til kutt i program som fokuserer på klimatilpasning, bevaring av natur og ren energi. Det er usikkert om Frankrike kan levere på løftene om 1,5 milliarder euro til det grønne klimafondet.

USA: I første kvartal 2025 ble så godt som all klimabistand – fra initiativer for ren energi i Afrika til klimatilpasningstiltak i Asia og Latin Amerika – avsluttet.

Dette inkluderte 147 klimarelaterte prosjekter verdt 2,1 milliarder dollar. I budsjettutkastet for 2026 var mesteparten av klimafinansiering strøket. Det kom heller ingen ny finansiering til det grønne klimafondet eller andre fond, og planlagte bidrag ble kuttet.

Tyskland: 17,2 prosent reduksjon i utviklingsbistand fra 2023 til 2024. Klima og naturfinansiering er særlig rammet av kuttene, og Utviklingsministeriet fikk videre kutt i 2025 på 940 millioner euro.

Det grønne klimafondet, som er det største fondet under FN’s klimakonvensjon, vil mangle flere milliarder dollar etter kuttene i Frankrike, Tyskland og USA.

Naturavtalen har så langt bare fått løfter om i underkant av 400 millioner dollar, knapt 2 prosent av de 20 milliarder dollar per år som avtalen sier er nødvendig innen 2025.

– Bak hvert kutt står det mennesker. Bønder som mister avlingene sine i hetebølger. Familier som må forlate hjemmene sine på grunn av flom. Å kutte i bistand og tiltak betyr å vende ryggen til dem som rammes hardest, sier Andaur.

Norge er et av landene som kommer best ut av rapporten med bidrag på 0.94 prosent av bruttonasjonalinntekt i 2024, og som i tillegg øker bevilgningen til klimatilpasning i 2025 med 380 millioner kroner.

I 2024 gikk delen av bistanden som går til de fattigste landene ned. WWF mener det er viktig at Norge fortsetter å prioritere globale fellesgoder som reduksjon av klimautslipp, og at disse tiltakene må rettes dit de vil ha størst effekt, selv om dette vil være i mellominntektsland.

Rapporten viser at Japan satser på å opprettholde målsetninger om bistand og har særlig høye målsetninger for klimafinansiering, men er åpen for at mer kan oppnås gjennom samarbeid med privat næringsliv. Dette er en praksis som Norge også støtter seg til og som bør oppskaleres og være til inspirasjon for flere giverland.

– Når noen svikter, må andre ta ansvar. Dette er Norges mulighet til å bli en drivkraft og bruke troverdigheten og de økonomiske musklene våre til å bygge nye allianser, mobilisere privat kapital og vise at veien ut av klima- og naturkrisen er gjennom modige investeringer, sier Andaur.