Det produseres enorme mengder plast, og vi vet at mellom 9 og 14 millioner tonn havner i havet hvert eneste år. Mengden bare øker, noe som gjør plastforsøplingen til en av verdens raskest voksende miljøkriser. Det er et naturproblem, et klimaproblem og et folkehelseproblem. Årsakene er sammensatte, og derfor må løsningene også være det.
Vi i WWF jobber på mange ulike fronter for å stenge «plastkrana» både lokalt, nasjonalt og globalt.
Sammen i kampen mot plast
Fyll naturen med liv, ikke plast. Du kan gjøre en forskjell.
PLASTFORURENSING – DEN UENDELIGE HISTORIEN
Plastforurensning er ikke bare et miljøproblem. Mikroplast og kjemikalier fra plast finnes i luften vi puster, maten vi spiser og vannet vi drikker, og kan påvirke både menneskers og dyrs helse.
© pcess609/iStock
Mikroplast er overalt. Også i oss.
Plast er overalt, og det betyr også at bittesmå plastpartikler sprer seg gjennom naturen og inn i kroppen vår. Ny forskning har påvist plastpartikler i blodet, i brystmelka, i hjernen og i lungene hos mennesker. Effektene på helsa vår er ennå ikke fullt kjent, men funnene så langt gir grunn til bekymring.
Dette handler om helse, og det handler om vår fremtid.
Mikroplast er overalt. I menneskers lunger, morkaker, hjerne og nyrer.
Vi må handle nå!
Den dystre utviklingen kan være overveldende, men det er viktig å huske at det ikke er for sent å snu den.
WWF jobber internasjonalt for at verdens land skal bli enige om en sterk, juridisk bindende avtale mot plastforurensning. Det inkluderer å stoppe de mest skadelige plastproduktene og bygge systemer som sikrer at plast ikke ender opp i naturen eller kroppen vår.
De siste årene har vi blant annet fått gjennom et forbud mot unødig engangsplast i Norge. TV-aksjonen vi hadde i 2020 samlet inn over 239 millioner til konkrete prosjekter i asiatiske land som står for mesteparten av klodens plastforsøpling.
Arbeidet vårt har gitt gode og viktige resultater, men vi er langt fra å være i mål.
Vi håper du vil være med i kampen for en tryggere og sunnere fremtid. Sammen kan vi presse frem smartere regler, investere i løsninger og bygge en verden der plast ikke truer helse og natur.
Vi trenger din hjelp!
© Markus Winkler
Hva gjør WWF?
WWF Verdens naturfond arbeider for å:
- Stanse utslipp av plast ved kilden
- Få på plass en sterk, global plastavtale
- Innføre flere nasjonale politiske tiltak for å redusere plastforbruket, som en avgift på plastemballasje
- Bygge kunnskap om hvordan mikroplast påvirker mennesker og natur
Dette kan DU gjøre
- Bruk stemmeretten din for naturen. Politikerne har makt til å gjøre noe med utfordringene havet står overfor – om velgerne ber dem om å gjøre det.
- Bli «plastsmart» – det vil si å ikke forbruke mer plast enn du trenger, kutte unødvendig engangsplast og alltid sørge for at avfallet ditt havner i riktig søppeldunk når du er ferdig med det.
- Ikke kjøp klær som er laget av plast, som akryl og polyester.
- Sjekk etiketten på produktene du kjøper. Mange hverdagsprodukter som tannkrem, shampoo, kremer og kosmetikk er tilsatt mikroplast.
- Bli fadder, og støtt WWFs kamp for en fremtid hvor vi lever i harmoni med naturen!
Framtiden vår avhenger av at både mennesker og dyr får et godt livsgrunnlag på jorda.
Sammen kan vi bevare planeten som er hjemmet vårt!
Bilde: © Shutterstcok / Kryszthof Bargie /WWF
Tidslinje
-
Verdens land møtes igjen i Genève i Sveits for å fortsette arbeidet med avtaleteksten. Dessverre kollapser forhandlingene på målstreken, og møtet avsluttes uten en vedtatt avtale eller en tydelig plan for veien videre. Forhandlingsmøtet suspenderes og skal gjenopptas på et senere tidspunkt.
-
Det femte forhandlingsmøtet, INC-5, avsluttes i Busan, Sør-Korea, uten at verdens land ble enige om en global plastavtale. Under møtet ble det tydelig at majoriteten av land ønsker en sterk og bindende global avtale med ambisiøse tiltak, men en liten gruppe land med lave ambisjoner hindrer fremgang. Møtet er derfor suspendert og skal gjenopptas i 2025, som INC-5.2.
-
Under det femte forhandlingsmøtet, INC-5, i Sør-Korea ble det tydelig at støtten til WWF sine krav har blitt sterkere. For eksempel har nå 135 land stilt seg bak kravet om forbud mot de mest skadelige plastproduktene og kjemikaliene.
-
Det fjerde forhandlingsmøtet for en global plastavtale, INC-4, avsluttes i Ottawa, Canada. Selv om majoriteten av land er for globale, bindende regler som er felles for alle land, klarte de ikke å bli enige om dette i Ottawa. Dette vil være et sentralt punkt under neste, og siste forhandlingsmøte som vil ta plass i Busan i november.
-
Gode nyheter i kampen mot plast i havet! Det annonseres at det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast videreføres, og regjeringen setter av én milliard kroner over de neste fire årene til bekjemping av plastforsøpling i lav-og mellominntektsland.
-
9 av 10 vil ha et globalt forbud mot plastprodukter til engangsbruk, viser en Ipsos-undersøkelse gjennomført på oppdrag fra WWF og Plastic Free Foundation. 24 000 mennesker fra 32 land er spurt. Undersøkelsen viser også at 90 prosent av de spurte ønsker et forbud mot farlige kjemikalier som brukes i plast.
-
Det tredje forhandlingsmøtet for en global plastavtale, INC-3, avsluttes i Nairobi uten en formell plan for videre arbeid de neste månedene. WWF var til stede under forhandlingsmøtet. Majoriteten av land ønsker en sterk og ambisiøs avtale, men dessverre er det en liten gruppe land som ønsker en frivillig og svakere avtale som trenerer prosessen, og hindrer videre progresjon.
-
Verdens land møtes i Paris for det andre forhandlingsmøtet, INC-2, for en global plastavtale. Under møtet ble det enighet om å utvikle et nullutkast av avtaleteksten. WWF var til stede i Paris.
-
FN-landene møtes i Uruguay for å starte forhandlingene for en ny, global plastavtale. Dette møtet kalles INC-1. WWF var til stede!
-
Under FNs generalforsamling i New York lanserer mer enn 80 globale selskaper, finansinstitusjoner og organisasjoner, i samarbeid med WWF og Ellen MacArthur Foundation, en næringslivskoalisjon for global plastavtale. Koalisjonen tar til orde for blant annet strengere krav og reguleringer på plast.
-
Norge og Rwanda går sammen med 18 andre land og danner en høyambisjonskoalisjon for å stoppe plastforurensing innen 2040.
-
FNs miljøforsamling vedtar forhandlingsmandatet for en global og rettslig bindende plastavtale.
-
15 nye land erklærer sin støtte til en global plastavtale under ministerkonferansen i Genève. Totalt 119 land har nå uttrykt sin støtte!
-
Verdens første ministerkonferanse om plastforurensing og marin forsøpling avholdes i Genève.
-
23 ledende finansinstitusjoner og bedrifter slutter seg til oppropet, og legges inn i rekka av nå over 80 institusjoner som støtter WWFs krav om en global plastavtale.
-
Forbudet mot engangsartikler av plast trer i kraft i Norge. Forbudet inkluderer blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Det samme gjelder for matbeholdere og drikkebegre av isopor.
-
Ny FN-erklæring vedtas i New York. 74 land ber om at forhandlingene om en ny rettslig bindende global plastavtale skal starte så snart som mulig. Dette er også første gang Norge konkret forplikter seg til å jobbe for at den globale plastavtalen skal være rettslig bindende.
-
På FNs digitale miljøforsamling annonserer Ecuador, Kenya og Russland sin støtte, og dermed er det totalt 68 land som har sagt at de ønsker en global plastavtale. På slutten av konferansen annonserer også Ecuador, Ghana og Tyskland at de inviterer til ministerkonferanse til høsten.
-
EUs medlemsland forplikter seg på ministernivå til å jobbe for en ny global avtale mot plastforsøpling.
-
TV-aksjonen 2020 går til WWFs arbeid med å bekjempe plastforsøpling av havet. Totalt ble over 239 millioner kroner samlet inn til konkrete prosjekter i landene hvor problemet er størst.
-
55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.
-
Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.
-
På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.
-
Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.
-
Regjeringen vedtar et forbud mot unødvendig engangsplast, etter lang tids påvirkning fra WWF.
-
De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, som har tatt initiativet.
-
WWF har lenge bedt om et havfond som kan håndtere de fire store truslene mot havet, der marin forsøpling er en av disse. Nå er dette endelig på plass!
-
Hurtigruten stanser all bruk av unødvendig engangsplast, blant annet etter jevnlige samtaler om temaet med WWF.
-
Regjeringen øker bistandsprogrammet mot marin forsøpling til 280 millioner kroner for 2018, etter innspill fra WWF.
-
FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet. Stillehavslandene er de første som uttrykker støtte for en slik avtale og uttrykker støtte til global avtale i sin regionale handlingsplan.
-
Avfallsmeldingen legges frem. Den forplikter blant annet til oppdatering av en helhetlig stratgi mot marin forsøpling, skal hindre at gummigranulat fra kunstgressanlegg kommer på avveie, og gir Sjøfartsdirektoratet mandat tilå bekjempe marin forsøpling til havs. Alt var innspill fra WWF.
-
Norge fremmer tanken om en nullvisjon for plast i havet på FNs miljøforsamlings møte i Nairobi. Visjonen, som er basert på en idé fra WWF, blir vedtatt.
-
Regjeringen lanserer en returordning for fritidsbåter i Norge, for å hindre at båter kommer på avveie i naturen. WWF har etterspurt dette lenge.
-
Regjeringen lanserer et bistandsprogram mot marin forsøpling på 150 millioner kroner, etter innspill fra WWF.
-
WWF bidrar til at ordningen "Fishing for litter" blir etablert som et prøveprosjekt.
-
WWF arrangerer for første gang sin egen Strandryddedag i samarbeid med Hold Norge Rent. Arrangementet blir årlig.