Slik lager du en blomstereng med viltlevende arter

Stedegne arter, altså arter som vokser naturlig i området der du bor, er det aller beste å bruke når du skal plante blomster eller lage en blomstereng for pollinatorene. Stedegne frø kan du kjøpe, dele, eller du kan samle inn frø eller småplanter selv.

NIBIO Landvik produserer pakker med blomsterengfrø som er tilpasset ulike geografiske områder i landet. Disse frøpakkene kan kjøpes via nettsiden til La Humla Suse. Det er også mulig å kjøpe pluggplanter av viltvoksende arter fra eksempelvis Ljono stauder eller Vxtr/Reiersøl planteskole.

Tips: Det finnes grupper i sosiale medier for deling og salg av planter og plantemateriale der du kan få tak i viltvoksende frø og planter.

Boka «Frøboka» beskriver hvordan man kan gå fram for å samle og tørke frø av en rekke ulike viltvoksende planter. Når på året det passer å samle inn frø kan variere med hvor man er i landet, hva slags arter man skal samle fra, og lokalklimatiske forhold, men sensommer og tidlig høst – samtidig som det ville vært normalt å slå slåtteenger i området – er vanligvis en god periode for innsamlingsjobben.

Eksempler på arter som er lette å samle frø av er engtjæreblom, fagerklokke, blåklokke, firkantperikum, prikkperikum, engsmelle, rød jonsokblom, og korgplanter som svever, tistler og knoppurt.

For at frøene skal holde seg bør de lagres kjølig, tørt og mørkt. Vær obs på at frø av noen ville planter trenger kuldebehandling før de spirer, å legge dem et par måneder i kjøleskapet vil oftest være nok til å bryte eventuell frøhvile. Du kan så frøene direkte der du vil ha dem ute, eller dyrke frem småplanter i potter. Sistnevnte krever mer innsats, men øker sannsynligheten for overlevelse.

I tillegg er ikke pollinatorene kun avhengige av nektar- eller pollenrike blomster for å klare seg, de trenger også egnede leveområder. Eksempelvis er mange sommerfugler avhengige av en eller et fåtall spesifikke plantearter for at larvene deres skal kunne vokse opp. Den gulblomstrede perikumen vil bli oppvekstområde for sommerfuglen perikumvikler og den flotte billen småperikumbladbille. Men av samme grunn vil det også være fint å ha plantearter som ikke har spesielt prangende blomster, eksempelvis gressarter og smalkjempe. Sistnevnte kan blant annet være oppvekstområde for larvene av sommerfuglene piggsvinspinner og marimjellerutevinge. Og jo flere ulike planter som finnes i hagen og nærområdet, jo flere arter insekter er det rom for.

Det er også mulig å grave opp planter fra naturen, men hør da først med grunneier for tillatelse. I tillegg er litt over 40 plantearter totalfredet mot all skade, og det er heller ikke lov til å grave opp eller skade planter i verneområder.

Om du ønsker mer variasjon i hagen, og har mulighet til å legge ned litt innsats for å få det til, vurder gjerne å etablere en blomstereng. Har du allerede et område som ikke har tett plen, men har litt blandet engvegetasjon, eller det har vært en eng der tidligere, så kan det enkleste være å ikke gjøre noe vår og sommer – ut over å fjerne busker og trær på vei opp slik at det blir mer lys, for deretter å klippe ned og fjerne all vegetasjon på sensommeren. Vegetasjon som får visne ned (eller som klippes uten oppsamler) fungerer som gjødsling av jorda, og det gir mindre mangfold, siden dette begunstiger et mindre antall planter som vil kunne ta over og dominere. Når det blir mer næringsfattig jordsmonn, blir det rom for langt flere ulike planter og insekter.

Dersom du ønsker å legge om en plen, som ofte har et jordsmonn med mye næring i, vil det beste være å fjerne torva og det øverste jordlaget, og eventuelt etterfylle med sand (som i seg selv er tilnærmet uten næring) eller sandholdig, næringsfattig jord. Den jorda du har fjernet kan heller brukes til hageplanter eller dyrking av grønnsaker. Deretter kan du så direkte eller plante inn småplanter av viltlevende planter, og hvilke arter som egner seg vil da avhenge av hvor du er i landet, og om den enga du skal etablere vil ha et jordsmonn som lett blir tørt eller som holder seg fuktig gjennom vekstsesongen.

Et godt utgangspunkt for å finne ut hvilke arter som passer avhengig av hvor du er i landet, finner du i blomstereng-veilederne som er utviklet av NIBIO. Disse finner du blant annet på denne nettsiden hos La Humla Suse (rett nedenfor «Steg 3»).

Husk at en blomstereng vil kreve noe skjøtsel. Fjern regelmessig eventuelle fremmedarter, samt trær og busker, som er i ferd med å etablere seg. På sensommeren eller tidlig på høsten, når plantene på enga di er ferdigblomstret, er det på tide å fjerne vegetasjonen – den kan bli fin kompost.

Les mer om hvordan lage en blomstereng på denne fyldige nettsiden hos NIBIO.

WWF jobber hver dag for å beskytte naturen og de pollinerende insektene – blant annet ved å bevare leveområder som blomsterenger og gammelskoger, gjøre Norges hager villere og påvirke politikere til å skape bedre vilkår for de livsviktige små superheltene våre.

Vil du være med oss i kampen for en levende natur? Bli naturfadder i dag!