Guide: Slik gjør du fellesområdet villere

Takk for at dere har lyst til å gjøre fellesområdene deres en litt villere. Det er vi SÅ glade for, og de ville artene også. Det står nemlig dårlig til med det norske naturmangfoldet. Den norske naturen trenger plass og de norske artene trenger leveområder. Artene forsvinner raskere enn noensinne og ifølge Norsk rødliste for arter 2021, er 2752 dyre- og plantearter oppført som truet

Men sammen kan vi gjøre en forskjell. Hvis alle gjør hagene, balkongene og fellesområdene sine en smule villere, så kan de fort bli fine leveområder for ville, norske arter. Bor dere for eksempel på et sted med et felles uteområde, eller kjenner du til et grøntområde like ved en parkeringsplass som kunne trenge å bli litt mer vilt, så har vi litt inspirasjon, tips og triks til deg i denne guiden.

I denne guiden har vi samlet ti aktiviteter dere kan prøve dere på for å gjøre fellesområdet deres litt villere. Om dere velger å utføre én aktivitet eller mange sammen, det er helt opp til dere. Det er viktigere at alle gjør litt enn at få gjør mye.

Vi gleder oss til å se hva dere kaster dere ut i og hvilke erfaringer dere gjør dere i løpet av våren og sommeren 2022. Del gjerne med oss andre i Facebook-gruppen: «Vi gjør Norges hager villere». Her vil vi også dele videoer og relevante tips og triks, samt svare på spørsmål dere måtte ha.

Tusen takk for at dere gir litt av fellesområdet deres tilbake til den ville naturen!

Mange ville hilsener fra
WWF Verdens naturfond

Det ligger stor glede i å skape et variert grøntområde som blir hjem for dyreliv og planter.

Når du hører summingen og ser artene, vil det vekke en ny oppmerksomhet rundt dyre- og plantelivet i hagen din. Bli kjent med plantene, insektene og dyrene som du ellers aldri hadde lagt merke til.

Det er praktisk talt ikke noe naturmangfold i en striglet plen: Det er ingen blomster, ingen gjemmesteder og ingen plass til dyrene. På den annen side er dette noe du kan endre på kort tid uten mye anstrengelse.

• Tålmodighet
• Frø fra stedegne planter

1. La en del av plenen, eller hele hagen for den del, stå uberørt.
2. La gresset gro!
3. Ikke gjødsle.
4. Så blomsterfrø eller plant ut småplanter av stedegne plantearter. Fjern gjerne flekker av torv for å eksponere jord, slik at frøene har et godt sted å spire og småplantene lettere slår rot.
5. Tråkk gjerne stier gjennom det høye gresset og de ville blomstene, slik at du kan nyte den villehagen din på nært hold.
6. Gå på oppdagelsestur i den ville hagen din, utstyrt med forstørrelsesglass, et syltetøyglass og insektboka. Husk å slippe insektene ut igjen etter å ha studert dem.

WWFs globale mål er at en tredjedel av jorda vår skal være forbeholdt naturen og de ville artene. Når du lar plenen stå, er du med på å gjøre jorda litt villere, og det vil snart komme massevis av hvitkløver, løvetann, svever, veronika, engkarse og andre planter som vil tiltrekke seg insekter, for eksempel humler og andre villbier, sommerfugler og blomsterfluer.

Når plenen din blir mangfoldig, blir den plutselig også mye mer interessant for hageinsekter og sommerfugler. Med insektene kommer fuglene, og er du heldig blir plenen plutselig et naturlig skjulested for bl.a. frosker, padder, piggsvin og andre pattedyr.

På en slett plen er det ikke mange muligheter for de små dyrene å finne hvile- og gjemmesteder. Ved å lage strukturer på plenen i form av jordhauger, kan du skape tørre og varme områder. Er det i tillegg steiner i jordhaugen, vil den varmes opp ytterligere.

• 1 m3 jord (torvfri plantejord/hagejord /blomsterjord). Du kan lage haugen større eller mindre etter eget ønske.
• 10-20 steiner som er minimum knyttnevestore
• En frøblanding av ville, stedegne urter og/eller tørketolerante stauder

1. Lag en sirkel med en snor, for eksempel to meter i diameter. Fyll på med jord til en pyramideformet haug, opp mot én meter på det høyeste (det tilsvarer 1 m3 jord).
2. Plasser eventuelt noen steiner på toppen og grav dem halvveis ned i jorda.
3. Så eller plant eventuelt noen ville, stedegne urter og stauder. For eksempel timian, bergmynte (oregano), tiriltunge, smørbukk, m.m.

En jordhaug skaper er tørt mikroklima og mange tørketolerante urter og stauder kan vokse her. I tillegg kan du selv nyte synet og den gode duften av blomstene.

En jordhaug er ofte mer eksponert for sola enn den flate gressplenen, og det vil gi godt livsgrunnlag for blant annet jordlevende villbier. Plantene vil tiltrekke seg sommerfugler, humler og blomsterfluer, som også vil nyte varmen fra steinene.

Alle har behov for vann, og et vannhull er et av de elementene som tiltrekker seg liv med det samme. Det kommer fort dyr for å drikke, og i et permanent vannhull vil det også fort flytte inn vannlevende arter. Med ganske få midler vil du oppleve helt nytt liv på et ellers nokså flatt og lite inspirerende område.

• En stor balje på 80-100 liter
• Spade
• Stein, murstein eller gamle fliser
• Vannplanter
• Vann

1. Grav et stort hull og legg baljen nedi. Forsikre dere om at baljen ligger vannrett.
2. Fyll jord rundt baljen helt opp til kanten.
3. Legg store steiner, mursteiner eller gamle fliser nedi baljen slik at de danner en trapp opp til kanten. Trappen må gjerne stikke opp av vannet. Trappa er viktig, slik at smådyr som padder og salamandere kommer seg opp av vannet igjen.
4. Ha gjerne litt grus i bunnen.
5. Sett noen vannplanter i baljen. Det kan for eksempel være ulike arter nøkkeroser, sverdlilje eller brudelys
6. Fyll opp baljen med vann – gjerne regnvann. Vannhullet bør helst ligge på en solrik plass med trekk fra vestavinden, slik at vannet blir tilført oksygen.

MERK! Om du i stedet for ei balje graver ut en liten dam, husk å vurdere et eventuelt sikringsbehov med tanke på barn. For eksempel kan en dam «gjøres grunnere» ved å legge armeringsjern (eller tilsvarende metallnett), som vannplantene vokser igjennom, under overflaten.

Alle dyr har behov for vann. Dermed gjør du dyrene en stor tjeneste ved å ha vann i fellesområdet.

Vannhullet deres vil definitivt tiltrekke seg flere dyr inn i fellesområdet. Det kan være alt fra piggsvin og fugler som vil slukke tørsten, til frosker som skal jakte på ryggsvømmere som boltrer seg i vannoverflaten og andre insekter.

Ei steinrøys er et naturlig leveområde for mange insekter, planter og firfisler. Det kan samtidig være vakkert å se på.

• 10-20 stein i forskjellige størrelser (lag den gjerne større hvis du har plass). Bønder gir ofte vekk åkerstein gratis.
• Trillebår (til å transportere steinene med)
• Eventuelt litt mørtel
• Jord

1. Finn et godt egnet sted på området, gjerne opp en skråningeller på toppen av en liten bakke.
2. Sorter steinene.
3. Stable opp steinhaugen. Start med de største steinene, slik at du får et stabilt fundament i bunnen. Fortsett med de mellomstore steinene, og til slutt de minste.
4. Du kan bruke mørtel for å feste steinene. Gjør du det, så sørg for å bevare rikelig med hull og sprekker som dyrene kan gjemme seg i.
5. Plant gjerne for eksempel markjordbær, bitterbergknapp, hvitbergknapp, og stedegne arter fra sildreslekta i steinhaugen.

En steinhaug er et ideelt leveområde for amfibier, biller og insekter. Steinene fungerer som varmereservoar, men de gir også ly for natten og mange gode gjemmesteder. Mange av amfibiene og billene våre er under stort press fordi leveområdene deres forsvinner, men du kan gi dem en hjelpende hånd. Etter hvert vil det trolig komme mose og lav i steinhaugen. De må det også være plass til!

En steinhaug vil være til stor hjelp for arter som firfisler, amfibier, edderkopper, biller og skrukketroll. Løft gjerne på de øverste steinene for å se hva som skjuler seg, men husk å sette dem på plass igjen.

Hvis fellesområdet du befinner seg på et sted hvor det allerede er rov-fugler, så kan du gi dem et lite utsiktspunkt hvor de kan sitte og kikke etter byttedyr. Rovfugler som tårnfalk og spurvehauk bruker ofte stolper til å ta en hvil på eller for å få oversikt over alle delikatessene som svinser rundt på bakken.

• 3-4 meter høy stolpe
• Trepinner
• Bor

1. Slå stolpen ned i jorda i kanten av et åpent område.
2. Bor eventuelt et hull øverst i stolpen og fest en trepinne.
3. Vent og se hvem som kommer på besøk.

Mange rovfugler setter pris på god utsikt når de skal jakte. Musvåk, tårnfalk og spurvehauk, som er blant våre vanligste rovfugler, kan sveve på stille vinger mens de speider etter mat, men også de kan trenge en opphøyd sitteplass for å kunne overvåke området.

Rovfugler er toppredatorer som lever av for eksempel småfugler, mus og firfirsler. Alle rovfuglene våre er fredet.

Det virker bakvendt å skape liv ved å ta livet av noe annet, men det er akkurat det som er meningen med denne aktiviteten. For det kan være mer liv i et dødt tre enn da det var levende. Så snart trær svekkes eller eldes, begynner dyr og sopp å bryte ned treet.

• Et levende tre
• En øks
• Tålmodighet

1. Finn et passende tre.
2. Bruk en øks til å hugge ut store hakk i stammen.
3. Sag av en grein og hugg ut en åpning hvor greinen stod.
4. Om det er utenom bålforbudstida og ellers er forsvarlig, så kan du tenne et bål ved foten av treet. La det brenne i en halvtime, så treet får brannskader i barken og veden. OBS! Vær forsiktig og hold øye med ilden hele tiden!
5. Vent på at nytt liv begynner å etablere seg i det døde treet.

Veldig mange fjerner døde trær fra hagene og fellesområdene sine, men det er mange fordeler for naturen ved å la dem være. En tredjedel av dyr, sopp og planter i Norge er faktisk tett knyttet til døde trær. Hvis dere ikke har døde trær i nærheten, så lag et selv, for døde trær er en mangelvare og de skaper nytt liv etter hvert som de brytes ned.

Larver, skrukketroll og biller er avhengig av døde trær, eller død ved som det også kalles. De døde trærne vil også tiltrekke seg fugler, slik at de kan bygge reir og lete etter mat der. Samtidig gir dere også flaggermus en hjelpende hånd, siden det døde treet også vil være populært for insekter.

Hvis dere har et tre som skal felles, kan dere vurdere å kappe toppen av det. Stammen vil langsomt brytes ned og bli et leveområde for sopp, barkbiller og villbier hele året rundt. Dere vil helt sikkert også få besøk av hakkespetter som mesker seg med fete insektslarver.

Mange smådyr og fugler er avhengige av åpne områder med mye sol for å varme seg eller for å bygge reir. I naturen er de store planteeterne som skaper disse vegetasjonsfrie områdene gjennom sin aktivitet. Men et slikt område kan du også lage!

• Et område på en sørvendt skråning hvor det er full sol mesteparten av dagen
• En spade eller minigraver
• Sand eller grus til et ti centimeter tykt lag

1. Mål opp et område du ønsker å avsette til aktiviteten, gjerne noen få kvadratmeter. Det bør være på det mest solrike stedet du kan finne.
2. Grav bort gresset og fyll på med grus og/eller sand. Legg eventuelt det oppspadde gresset i en haug i nærheten, slik at dyrene som soler seg kan søke ly her hvis en fiende lusker forbi.
3. Plasser en stor stein og en tykk trestamme (eller flere stubber) i området.
4. Luk vekk planter og ugress sommeren gjennom. Området skal være fritt for planter.

Insektene som graver bol i bakken trenger løs jord til å grave i. Sola hjelper til med å holde bolene varme. Insektene trenger fri innflyvning og vil være glade for at området holdes fritt for planter. De vekselvarme krypdyrene våre vil også nyte denne solflekken.

Jordveps, buksebier, hoggorm, stålorm og firfisler er blant dem som vil besøke solflekken.

En grøft eller en bakke er genialt, både til å samle opp regnvann, men også til å gi større mangfold i et område.

• Spade
• Planter som villbringebær, bjørnebær, mjødurt, vendelrot m.m.
• God hjelp

1. Finn et egnet sted hvor det passer å plassere grøften. Den kan være rett eller buet rundt for eksempel et blomsterbed eller en busk – her er det kun fantasien som setter grenser.
2. Det er hardt arbeid å grave en grøft, så vær gjerne flere om jobben. Eventuelt kan du leie en minigraver.
3. Plant hardføre planter som tåler vann nederst i grøfta. Det kan for eksempel være mjødurt, eller vendelrot.
4. Plant planter som kan tåle både tørke og mye vann i de skrå grøftekantene. Det kan for eksempel være villbringebær.
5. Hvis du vil, så plant busker langs kanten. Det kan for eksempel være villrips eller solbær.

Grøftekanter er et utsøkt spiskammers for både insekter og sommerfugler, og et godt gjemmested for frosk. Samtidig kan grøftekanten fungere som et vannmagasin for overflødig regnvann.

Sommerfugler er viktige pollinatorer av både blomster og andre vekster. Det er rundt arter 100 dagsommerfugler i Norge – 22 prosent av dem er rødlistet og 17 prosent er truet. Når du skaper liv med en mangfoldig grøft, gir du sommerfuglene bedre levevilkår. Kikk for eksempel etter sørgekåpe, dapåfugløye eller neslesommerfugl når du går tur på fellesområdet.

Har du gått gjennom et grått og trist byområde, en kjedelig industritomt eller et fellesområde som godt kunne trengt å bli litt villere? Lag du egne frøbomber og spre villskapen selv.

• 3 dl leire eller leirepulver
• 2 dl kompost eller annen hagejord
• 0,5 dl frø fra stedegne planter
• Ca. 1,5 dl vann

1. Bland leire, jord/kompost og vann godt sammen til en middels fast masse.
2. Rull massen til en pølse.
3. Del pølsa i seks porsjoner og rull til kuler.
4. Lag et hull i midten og fyll opp med frøblanding.
5. Lukk hullet og la frøbomben tørke i noen dager.
6. Kast frøbombene ut et sted der de lander direkte på bakken. Det er best å kaste frøbombene når det regner eller er vått på bakken, så hold øye med værmeldingen.

• Ved foten av trær og busker i bybildet
• Langs stier og gjerder
• I veikanter, rundkjøringer og midtrabatter
• Langs gjerder ved jernbaner
• I egen hage, blomsterkrukker og balkongkasser.

Det vokser frem flere planter som insektene liker, og du får noe fint å se på. Det er også en morsom aktivitet å gjøre sammen med barna.

Et mangfoldig område er mye mer spennende for insekter og sommerfugler. Der det er insekter, er det også fugler – og plutselig er det kjedelige området ikke så kjedelig lenger: Det summer av liv, farger og nye besøkende både i lufta og på bakken.

Altfor mange grøftekanter og midtrabatter klippes hver uke fordi det er enkelt og ser «velstelt» ut på avstand. Dessverre betyr det at de fleste plantene ikke får en sjanse til å vokse opp og blomstre, og dermed er det ikke mat til insektene. Klipp heller en til to ganger i året, og la plantene få vokse opp og blomstre ferdig før de klippes igjen.

• En vennlig gartner eller vaktmester som er med på å gjøre området litt villere. Det kan også være at du må snakke med kommunen for å få gjennomslag for at grøfter, midtrabatter og blomsterbed skal bli litt villere.
• Kanter, midtrabatter og blomsterbed hvor det ikke er nødvendig å klippe på grunn av trafikk- og oversiktsforhold.
• En gressklipper med oppsamler, eller gresstrimmer og rake.
• Et øye for vakre blomster.

1. Klipp alle gressområder helt ned i februar/mars. Helst helt ned i <1 cm. Fjern det som klippes ned.
2. Klipp igjen om sommeren, men kun i områder som er dominert av gress. Hvis det er områder uten så mye gress og med blomster, la dette få stå.
3. Rak sammen gresset og stable det i små hauger på samme område, eventuelt legg det i hekker eller kompostområder.
4. Nyt synet av blomstene og se etter insekter, og gled deg samtidig over at de kjedelige, visne gressbedene er historie.

Naturen mangler plass, og selv små striper med blomster kan gi mat til lokale insekter. I mange boligområder er det store arealer med livløse plener og midtrabatter mellom hus og langs stier og veier. Klipp dem færre ganger og nyt det ville livet som spirer og gror istedenfor.

Pollen- og nektarspisende insekter som villbier, sommerfugler, blomsterfluer, humler, gresshopper svermere, og mange, mange flere. Når insektene kommer, kommer det også småfugler og andre dyr som lever av insekter.

WWF taler naturens og dyrenes sak. Overalt. I naturen henger alt sammen med alt, og for å gjøre en stor forskjell må vi av og til tenke smått. Vi må sørge for at superheltene våre får fortsette å gjøre den livsviktige jobben uforstyrret.