Derfor oppfordrer WWF til mindre kantslått og plenklipp

Mange av de pollinerende insektene våre er i tilbakegang fordi leveområdene deres forsvinner. Her hjemme står rundt 30 prosent av villbiene og 22 prosent av sommerfuglene i fare for å forsvinne. Flere andre insektarter har allerede blitt borte. 

Men det er mulig å gjøre noe med det. Hager, fellesarealer, kommunale områder med plen, veikanter – det finnes mange åpne områder der mindre hyppig klipp vil være bra for insekter og resten av naturmangfoldet. Men som alltid er det viktig å vurdere effektene før en bestemmer seg for hvordan en skal gjøre det.

Langs norske veier finnes det et stort og relativt ubrukt potensial for å styrke insektbestandene – blomstrende veikanter. Slike veikanter kan være viktige leveområder for pollinerende insekter i et landskap der flekkene med natur blir færre og med større avstand imellom.  Men i dag slås mange veikanter alt for tidlig og for ofte gjennom sesongen. Da forsvinner både mat og leveområder akkurat når insektene trenger dem som mest.

Mer miljøvennlige rutiner for kantslått er et enkelt, kostnadseffektivt og kraftfullt tiltak som kan gi umiddelbare gevinster for naturen. La oss bruke veikantene smartere!

Statens Vegvesen har allerede rutiner for kantslått på de vegstrekningene der de har ansvaret. Selv om de nok er blant de «beste i klassen» har de forbedringsmuligheter, eksempelvis gjennom fjerning av vegetasjonen som slås der dette er mulig. Og for å være sitt ansvar som statlig aktør bevisst, og dra veksel på sine erfaringer med tilpasset kantslått, burde de utvikle en skjøtselsguide som kan deles med kommuner og fylkeskommuner landet over.

Men for de aller fleste veikantene her til lands ligger ansvaret hos kommuner og fylkeskommuner. Derfor har WWF oppfordret lokale og regionale myndigheter til å styrke hensynet til pollinerende insekter og andre arter i sine retningslinjer for kantslått, eventuelt utvikle slike retningslinjer, og sikre at blomstrende veikanter får stå lengre i fred.

• Kantslått må utsettes til etter blomstringsperioden (mai-juni), med mindre det er snakk om områder dekket av problematiske fremmedarter. August er også en måned med mye aktivitet for ulike insekter. Vegetasjonen er da ferdig utvokst og utgjør ingen trussel for trafikksikkerheten – og kantslått kan utsettes til september. 
• Hyppigheten og omfanget av slått må reduseres, slik at det kun slås der det er nødvendig for trafikksikkerheten eller for å holde felt med problematiske fremmede arter nede. Problematiske, fremmede planter – som lupiner, kjempespringfrø og russekål – bør i tillegg bekjempes aktivt og helst fjernes, om mulig.
• Deler av veikanten kan stå urørt, selv om andre deler må slås grunnet trafikksikkerhet. Det må gjøres fortløpende vurderinger fra sted til sted for å vurdere hvilke deler av veikantene som ikke bør slås før september.
• Slått langs gang- og sykkelveier – der dette skjer – bør ikke gjøres før blomstringsperioden er over.
• Retningslinjene må gi rom for tilpasning basert på naturtype og artsmangfold i området. 
• Maskinførere må læres opp til å kunne ta egne vurderinger under kantslått, slik at et felt med fremmedarten lupiner slås, mens blomsterengvegetasjon på strekningen ved siden av får stå i fred. 
• Om mulig bør det slås midt på dagen på varme dager, slik at flygende insekter – som da er aktive – klarer å unnslippe slåtten. 
• Dagens retningslinjer når det gjelder bredden og makshøyde av kantslåtten må revurderes. Bredden på slåtten kan i flere tilfeller reduseres, mens høyden gjerne kan økes fra dagens 15 cm. Det har ikke mye å si for trafikksikkerheten om høyden på vegetasjonen er 15 eller 30 cm, men det har mye å si for blomstrende planter. 
• Biomasse etter kantslått bør så langt som mulig fjernes, for å ikke bidra til grønngjødsling av veikanter. Hyppig slått uten å fjerne biomassen vil gjødsle veikanten kraftig, og bidra til at noen få planter vil kunne ta helt over (og mangfoldet forsvinner). Siden det kan være både søppel og mikroplast i veikantene, må denne biomassen dessverre ofte håndteres som restavfall heller enn å kunne brukes til kompostering.

Sats på færre (eller nesten ingen) runder med gressklipperen.

Utsett å klippe gresset så lenge som mulig på våren/forsommeren, gjerne til juni. Mange insekter overvintrer i vegetasjonen gjennom vinteren, derfor bør det ikke rakes eller klippes i ukene etter snøsmelting. I tillegg er det slik at når insektene dukker opp etter vinteren, kan det være vanskelig å finne mat, og da er det viktig at de få vårblomstene som dukker opp, som løvetann og hvitveis, får stå i fred. Jo sjeldnere du klipper, jo bedre for plantene og insektene.

Der det klippes, bruk oppsamler eller rak sammen det som har blitt klippet, da unngår du at de visne plantedelene fungerer som grønngjødsling for vegetasjonen. Det er mye større artsmangfold på enger som ikke er gjødslet. Klippet vegetasjon kan komposteres eller brukes i blomsterbed.

Dersom det brukes robotklipper, ikke la den jobbe nattestid dersom det finnes piggsvin i nærområdet – robotklippere kan være svært farlige for piggsvinet.

WWF jobber hver dag for å beskytte naturen og de pollinerende insektene – blant annet ved å bevare leveområder som blomsterenger og gammelskoger, gjøre Norges hager villere og påvirke politikere til å skape bedre vilkår for de livsviktige små superheltene våre.

Vil du være med oss i kampen for en levende natur? Bli naturfadder i dag!