Tiger | WWF Norway


 
	© WWF / Vladimir FILONOV

Tiger

  • Vitenskapelig navn

    Panthera tigris

  • Habitat og leveområder

    Tropisk regnskog, eviggrønn skog, mangrovesumper, gressletter, savanner, temperert skog og steinete områder

  • Lengde

    Kroppslengden er 140-280 cm. Halelengden er fra 60 til 95 cm.

  • Høyde

    66-105 cm

  • Vekt

    100-300 kg

  • Populasjon

    3.890

  • Tilstand

    IUCN rødliste: Sterkt truet (EN)

 
	© Alain Compost / WWF
© Alain Compost / WWF
Arbeidet med å redde verdens tiger fra utryddelse gir endelig resultater: Antall tigere som lever i det fri øker for første gang på flere tiår! Les hele saken her.
Tigeren er en av de lettest gjenkjennelige, mest fryktede og mest beundrede dyreartene på jorden. Den er også en av de mest truede. Tigeren er truet av både illegal jakt og tap av habitat og byttedyr.

I løpet av 1900-tallet ble tre underarter av tiger utryddet, slik at det nå bare er seks igjen. Balitigeren, den kaspiske tigeren og Java-tigeren finnes ikke lenger. Sørkinatigeren ansees av flere forskere for å være utryddet, da den ikke har vært sett i det fri på over 25 år.

Les mer om tigerartene her.
 
	© Joseph Vattakaven/WWF
I løpet av 1900-tallet ble tre underarter av tiger utryddet, slik at det nå bare er seks igjen.
© Joseph Vattakaven/WWF

Tigerens liv

Tigre har gjerne et leie i huler, i hule trær eller i tett vegetasjon. De er mest aktive om natten, men i Sibir er de gjerne aktive om dagen også. Tigre lever oftest alene bortsett fra når mor og unger holder sammen.

Av og til kan individer som lever i nærheten av hverandre vise sosiale trekk, og til og med jakte sammen. Men tigeren overlater aldri territoriet sitt til andre tigre. Den patruljerer ikke, men markerer det med jevne mellomrom med urin og ekskrementer

Tigeren kan pare seg når som helst, men det er vanligst fra november til april.

Tigerhunnen blir kjønnsmoden når hun er tre til fire år gammel. Tre måneder etter parringen føder hun en til tre bittesmå, blinde og hjelpeløse unger. Den første måneden holdes de godt gjemt, gjerne i en grotte eller blant tette busker.

Ungene dier til de er fem måneder gamle, men begynner å spise kjøtt allerede når de er seks uker. Når ungene er seks måneder gamle begynner de å jakte med moren, og når de er omtrent to år forlater de moren for godt.

I motsetning til mange andre kattedyr er tigeren en dyktig svømmer og elsker vann. Tigeren har faktisk svømmehud mellom tærne og kan svømme opp til seks kilometer (!).  I varme strøk legger de seg ofte i vannhull eller i grunne elver for å kjøle seg ned.
 
	© WWF / Frédy MERCAY
© WWF / Frédy MERCAY
 
	© Martin Harvey / WWF
© Martin Harvey / WWF

Habitat og utbredelse

Tigerens habitat må ha tett vegetasjon, store hovdyr og tilgang til vann. Utover dette kan tigeren bo i mange forskjellige habitater, som tropisk regnskog, eviggrønn skog, mangrovesumper, gressletter, savanner, temperert skog og steinete områder.

Tigerens utbredelse har krympet drastisk i de siste tiårene. Antallet har gått ned med rundt 97 prosent siden 1900, fra rundt 100.000 til 3.890. Sørkinatigeren er nå helt på randen av utryddelse, og den kinesiske bestanden av sibirtiger er kritisk lav.
 
Tiger finnes nå i 12 land: India, Nepal, Bhutan, Bangladesh, Kina, Indonesia, Malaysia, Burma, Laos, Thailand, Vietnam, Russland og Nord-Korea.

i I år ble tigeren utryddet fra Kambodsja.
 
Den er i løpet av forrige århundre utryddet fra Iran, Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Pakistan, Singapore, Tadsjikistan, Turkmenistan, Usbekistan og Tyrkia.
 
	© www.wwf.no
© www.wwf.no

Kjennetegn

Det karakteristiske stripemønsteret varierer fra ett dyr til det neste og fra en side av kroppen til den andre. Ingen tigre har identiske striper.

Hanndyr har ofte en krage av lengre hår rundt nakken. Dette er spesielt fremtredende hos sumatratigeren.

Oversiden er alt fra rødoransje til okerfarget, mens undersiden er hvitaktig. Kroppen har en serie med striper som er svarte eller mørkegrå.
 
	© Martin Harvey / WWF
© Martin Harvey / WWF

Kosthold

Tigeren er på toppen av næringskjeden. Den eter store pattedyr som svin, hjort, antilope, bøffel og gaur. Den kan også ta mindre pattedyr og fugler. I noen tilfeller tar den også krokodille, fisk, reptiler og til og med andre rovdyr som leopard og bjørn. Tigeren foretrekker imidlertid som regel alltid hovdyr. Når tigeren er mett, kan den dekke til byttet med gress og komme tilbake flere ganger for nye måltider. En tiger kan ete opptil 40 kilo kjøtt på en gang.

Tigeren jakter som regel alene. Der det finnes mange byttedyr, som i Chitwan nasjonalpark i Nepal, kan et tigerterritorium være 10-20 km2 for hunndyr og 30-70 km2 for hanndyr. I Russland, hvor tettheten av byttedyr er mye lavere, er et territorium 200-400 km2 for hunndyr og 800-1200 km2 for hanndyr.

Den bruker syn og hørsel snarere enn luktesans, og lurer seg inn på byttet sitt før den angriper fra siden eller bakfra og dreper med et bitt i nakken eller bakhodet.
 
	© naturepl.com / Edwin Giesbers / WWF
© naturepl.com / Edwin Giesbers / WWF

Trusler

For 100 år siden var det 100.000 ville tigere i verden, fordelt på ni ulike underarter. Nå har vi bare 3.890 ville tigere igjen, og tre av underartene er helt utryddet.

Det er mennesket som er tigerens største fiende. Krypskyttere dreper to tigere hver uke. De er en del av kriminelle nettverk som tjener store penger på illegal handel med tigerdeler, og de pløyer profitten tilbake i våpen- og narkotikasalg.

Tigeren forbindes med makt og styrke. Å ha et tigerskinn som teppe gir status enkelte steder i Asia, og drikker man tigervin er overtroen at man får superkrefter. De senere årene har bruken av malte tigerknokler i orientalsk medisin økt kraftig. Den økonomiske framgangen i Sørøst-Asia fra midten av 70-tallet har ført til økt etterspørsel etter denne type medisin.

Alt dette gjør at tigeren trenger vår beskyttelse. Det trengs flere viltvoktere i felten, vi må jobbe for å endre forbruksmønstre og handelen med tigerdeler må straffes hardere.

Ringvirkningen når en krypskytter tar livet av en tiger er stor. Hvis tigeren var en mor med unger, vil ungene mest sannsynlig dø, og hennes potensial til å oppdra flere tigerunger blir borte. Hvis tigeren var en hann kan det utløse en kamp om territoriet blant andre hanner, som forstyrrer deres muligheter til å finne en hunn og parre seg.
 
	© Edward Parker / WWF
© Edward Parker / WWF

Hva gjør WWF?

Kampanje mot ulovlig handel med truede arter

I august 2012 lanserte WWF sin internasjonale kampanje mot ulovlig handel med truede arter. En av disse artene er tigeren. WWF jobber med å utstyre og trene viltvoktere i kampen mot krypskyttere; vi presser politikere til å prioritere arbeid med å bevare tigeren; vi jobber for å stoppe den ulovlige handelen og vi jobber for å ta vare på leveområdene tigeren er avhengig av.

Tx2 – en dobling av antallet ville tigere

WWFs mål er å doble antall tigere innen 2022. I 2010 forpliktet 13 tigernasjoner seg til å prioritere dette arbeidet. Med støtte fra engasjerte tigerfaddere over hele verden vil vi nå vårt mål. Tigere er kattedyr og formerer seg lett. Får de tilstrekkelig store leveområder, god nok tilgang på byttedyr og beskyttelse fra mennesker vil de ha veldig gode muligheter.

Takket være viltkameraer kan WWF holde et øye med tigrenes leveområder 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Viltkameraene er innkapslet i sikre beholdere. De begynner å filme når kameraets sensorer fanger opp bevegelse. Noen av kameraene kan sende mms eller e-post av bildene den tar, ellers må WWFs biologer ut i felten for å hente filmen.

Kameraene kan fortelle oss om tigerens bevegelser og utviklingen av bestanden. Noen ganger fangens også krypskyttere på film. Det kan hjelpe oss å stoppe og fange dem.

Viltkameraer er et av WWFs redskaper for å doble antall ville tigere i verden innen 2022. Du kan støtte det arbeidet og hjelpe oss å beholde tigere i verden. Les mer på vår kampanjeside: wwf.no/tx2
 
	© David Lawson / WWF-UK
© David Lawson / WWF-UK
 
	© WWF
© WWF