Panda | WWF Norway


 
	© naturepl.com / Edwin Giesbers / WWF

Panda

  • Vitenskapelig navn

    Ailuropoda melanoleuca

  • Habitat og utbredelse

    Temperert løvskog og blandingsskog i Sørvest-Kina

  • Vekt

    100 til 150 kg

  • Høyde

    150 cm

  • Populasjon

    1.864

    wwf.no: Antallet ville pandaer har økt

  • Tilstand

    IUCN rødliste: Sårbar (VU)

WWF-fadder
panda
save or delete 
	© Shutterstock
Bli WWF-fadder
© Shutterstock

Pandaen og naturen

Pandaen er viktig for naturen den bor i. I bambusskogene der pandaen lever, sprer den frø og hjelper plantene å gro. I Yangtze-bassenget hvor pandaen holder til, lever også blåsauen, flerfarget fasan, takin, gullape og andre truede arter.
 
Pandahabitatene ligger i det geografiske og økonomiske hjertet av Kina, og er hjem til millioner av mennesker. Ved å gjøre området i stand til å drive mer bærekraftig er vi også med på å øke livskvaliteten for lokalbefolkningen. Pandaen gir også inntekter til lokalsamfunnene gjennom økoturisme.
 
	© Fritz Pölking / WWF
© Fritz Pölking / WWF

Pandaens liv

Pandaen lever alene, bortsett fra i parringstiden. Pandaen har dårlig syn, og den spesielle pelsen hjelper bjørnene til å unngå hverandre.

Pandaen får vanligvis en eller to unger som fødes i hi. Ungene veier bare rund 100 gram ved fødselen. De viser seg utenfor hiet når de er tre måneder gamle og holder sammen med moren til de er 18 måneder.
 

Habitat og utbredelse

Pandaen finnes kun i sørvest-Kina, i provinsene Gansu, Shaanxi og Sichuan øst for Tibet-platået. Pandaen bor i bambusskogsonen mellom 1.200 og 3.400 moh. Før kunne man finne den i lavereliggende elvedaler, men disse områdene er nå overtatt av mennesker.

Pandaens forfedre var utbredt over hele sørøst-Kina. Dagens pandaer er isolert i seks fjellområder i Kina, i tempererte skoger som er blant klodens rikeste på biologisk mangfold, med blant annet verdens største salamanderart og den truede gullapen.

Pandahabitatet finnes øverst i Yangtze-bassenget, en økoregion som deles av pandaen og millioner av mennesker som har brukt områdets naturressurser i tusener av år. Dette er en av de viktigste regionene for bevaring av biologisk mangfold i verden. De mange habitatstypene i regionen inneholder mange sjeldne, stedsegne og utrydningstruede dyre- og plantearter.
 
	© WWF China/ Sichuan Anzihe Nature Reserve
© WWF China/ Sichuan Anzihe Nature Reserve

Kjennetegn

Pandaer har hvit pels med svarte markeringer rundt øynene, på ørene, munnen, beina og skuldrene. Arten har noen unike trekk, slik som brede, flate jeksler og et stort håndleddsbein, som fungerer som en motstående tommel. Begge disse tilpasningene brukes til å holde, mose og spise bambus.

Pandaen lager noen klynkende skrikelyder. Den høres nesten ut som en liten grisunge eller geitunge. I tillegg lager den gryntende lyder. Den har ikke det karakteristiske brølet vanlige bjørner har.

Kjempepandaer er omtrent 1,5 meter fra snute til hale. Halen er 10-15 cm. En stor, voksen panda kan veie mellom 100 og 150 kilo. Hannen er 10 prosent større og 20 prosent tyngre enn hunnen.
 
 
	© naturepl.com / Edwin Giesbers / WWF
© naturepl.com / Edwin Giesbers / WWF

Kosthold

Pandaer er klassifisert som bjørn og har fordøyelsessystemet til en kjøtteter, men har tilpasset seg et vegetarisk kosthold og har bambusen som sin praktisk talt eneste næringskilde. Kun én prosent av kosten er andre planter og kjøtt. Noen ganger jakter pandaen på smågnagere.

Pandaen trenger 10-38 kilo mat hver dag. Derfor går det med 10 til 14 timer til spising hver dag.
 
	© Fritz Pölking / WWF
© Fritz Pölking / WWF

Trusler

Kinas store befolkning trenger mye plass. Derfor har det blitt mindre og mindre plass til kjempepandaen. Menneskene hugde ned pandaens bambusskoger for å bygge hus og ha til ved. I tillegg ble pandaen jaktet på for den sjeldne pelsen.

På 1970-tallet var det bare rundt 1.000 av dem igjen. Siden organisasjoner som WWF har jobbet hardt for å redde den er antallet nå oppe i 1.865, men den er fremdeles truet. Fjellskogene i sørvest-Kina hvor den bor er fragmenterte, og pandabestandene er små og isolert fra hverandre.

Jakt er fortsatt en trussel. Det er mindre krypskyting av dyrene for pelsen på grunn av strenge lover og større offentlig bevissthet om at pandaen har beskyttet status. Men jegere som jakter andre dyr i pandahabitat kan fortsatt drepe pandaer ved uhell, og pandaer kan skades og drepes i feller som er satt ut til andre dyr.

Kina har etablert over 50 pandareservater som dekker mer enn 10.400 km2', noe som utgjør nesten halvparten av de gjenværende leveområdene til pandaen. Utenfor disse reservatene ødelegges pandaens leveområder fortsatt. Før tellingen i 2015 levde 980 pandaer innenfor vernede områder, mens de i overkant av 600 som levde utenfor er utsatt for mange trusler.
 
	© WWF Intl. / WWF
© WWF Intl. / WWF