WWF Norway - Fjellrev
 / ©: WWF / Sindre Kinnerød

Fjellrev

  • Vitenskapelig navn

    Vulpes lagopus

  • Leveområder

    Arktiske, trebare tundraområder i Europa, Asia, Nord-Amerika og arktiske øyer nord for 57. breddegrad.

  • Lengde

    Kroppslengden er inntil 65 cm, halen inntil 35 cm.

  • Vekt

    fra 2,5 til 8 kg

  • Populasjon i Norge 2015

    Omtrent 140 voksne og 40 valpekull (minimum 204 valper)

  • Tilstand

    Norsk rødliste: Kritisk truet (CR) / IUCN Rødliste: Livskraftig (LC)

Fjellrev
young arctic fox looks curiously in svalbard in summer / ©: FloridaStock
Sammen kan vi redde fjellreven
© FloridaStock
Fjellreven, også kjent som polarrev og arktisk rev, lever langt mot nord over hele den nordlige halvkule. Den er svært godt tilpasset livet i arktiske strøk og høyfjellet.

Fjellrevens liv

Fjellreven er monogam, og et par kan holde sammen hele livet. De oppfostrer valpene sammen og forsvarer sitt felles territorium.

I Sør-Norge graves hiene ofte ut i grus, sandrygger og løsmasser, mens fjellreven på Svalbard finner hi i fjellsprekker og under steinblokker. Samme hi kan brukes i en årrekke, og fjellrevparet bruker hiet året rundt. Gamle hi har gjerne mange innganger.

Sammenlignet med andre hundedyr har fjellreven store kull. Gjennomsnittsstørrelsen er 6-8 valper, men opptil 23 unger er observert. Både kullstørrelsen og ungenes overlevelse avhenger av tilgangen på føde, og smågnagerbestanden har trolig stor betydning for fjellrevens reproduksjon.

Når valpene fødes har de tynn pels, er blinde og veier bare 40-50 gram. Når de har blitt 300-400 gram og tre til fire uker gamle, begynner de å bevege seg utenfor hiet. Når valpene er omtrent ni uker gamle har de fått samme pelsfarge som de voksne, og begynner snart med oppdagelsesferder lengre unna hiet.

En fjellrevbestand består av dels stedfaste dyr og dels «flytere» uten noe fast tilholdssted. På fastlandet varierer bestanden kraftig i takt med svingningene i smågnagerbestanden. Antallet stedfaste dyr er imidlertid mer konstant, fordi stedfaste dyr som dør ofte erstattes av flytere i bestanden.

Dødeligheten hos fjellrev er høy, både hos unger og voksne dyr. Fjellrevens generasjonstid er tilnærmet lik perioden mellom toppene i smågnagersyklusene, som inntreffer ca hvert 4. år.

Normalt får fjellreven i Fennoskandia valper bare i år med god næringstilgang, hvilket vil si at fjellreven, med en forventet levetid fra 3 til 5 år, normalt opplever bare ett år med reproduksjon.

På Svalbard derimot, der fjellreven ikke er avhengig av smågnagere som føde, er det liten variasjon i ungeproduksjon mellom år. Størstedelen av bestanden består dessuten av ikke-territorielle dyr som vandrer over store områder. Fjellrev blir observert på isen flere hundre kilometer fra land, og det er mulig at det foregår utveksling av individer mellom Svalbard, Grønland og russiske områder.

 / ©: Villmarksfotografen Tommy Solberg
© Villmarksfotografen Tommy Solberg
Vi anbefaler Miljødirektoratets film om fjellrevene Storm og Tinde!

Filmen er et produkt fra interregprosjektet Felles Fjellrev som er et norsk-svenskt bevaringsprosjekt for fjellrev. Miljødirektoratet og Länsstyrelsen i Jämtland er prosjekteiere. Fylkesmannen i Nord og Sør-Trøndelag, NINA og Stockholms Universitet er samarbeidspartnere og medfinansierer.

Leveområder

Fjellrevens viktigste utbredelsesområde er de arktiske, trebare tundraområdene i Europa, Asia, Nord-Amerika og arktiske øyer nord for 57. breddegrad. Den er altså utbredt over hele den nordlige halvkule. Derfor heter den også polarrev (arctic fox på engelsk) i størstedelen av leveområdet. Navnet fjellrev er egentlig bare dekkende for forekomsten i høyfjellsområder over tregrensen, for eksempel i de fennoskandiske fjellstrøk.

Fjellreven var en av de først pattedyrene som vandret inn i Fennoskandia (den skandinaviske halvøy, Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland) etter istiden, og helt fram til slutten av 1800-tallet var det en betydelig bestand av fjellrev i Norge og Fennoskandia. Rundt 1900 falt bestanden dramatisk over hele Fennoskandia, og den ble fredet i Sverige, Norge og Finland, henholdsvis i 1928, 1930 og 1940. Det er bred enighet om at jakt og fangst var årsaken til den opprinnelige nedgangen i fjellrevbestanden. Til tross for fredning har likevel ikke fjellrevbestanden tatt seg opp igjen.

I Norge finnes fjellreven fra Hardangervidda i sør til Finnmarks kyststrøk i nord. For ti år siden var den sørnorske bestanden nesten utdødd, men som følge av et omfattende avlsprosjekt med base på Dovrefjell er dette nå den største bestanden i Norge.
 / ©: Wild Wonders of Europe / Orsolya Haarberg / WWF
© Wild Wonders of Europe / Orsolya Haarberg / WWF

Kjennetegn

En av tingene som gjør fjellreven helt unik, er fargen på pelsen. WWFs rovdyrekspert Sverre Lundemo forteller mer:
– Vi snakker normalt om to fargevarianter av fjellrev: «hvitrev» og «blårev». En hvitrev blir ensfarget hvit om vinteren, mens sommerpelsen er mer brun og gulhvit. Blårev brukes som samlebetegnelse for fjellrever med mørk pels og som ikke blir hvite om vinteren, sier Lundemo.

Fargen på fjellrevens pels er arvelig, og det kan være både blå og hvite valper i samme kull. Blå farge dominerer over hvit, på samme måte som brun øyefarge dominerer over blå øyne hos oss mennesker. Den vanligste fargevarianten på fjellreven i Norge er den hvite. I kystområder dominerer den blå fargevarianten, sannsynligvis fordi den der gir bedre kamuflasje og beskyttelse mot andre rovdyr.

På verdensbasis er over 95 prosent av alle fjellrever hvitrever. Den blå varianten er stort sett å finne på øyer, særlig Grønland og Island.

Fjellreven er godt tilpasset det arktiske klimaet, med sine korte ben og små, avrundede ører. Den er litt mindre enn sin slektning rødreven. Sommerpelsen virker glattere og tynnere enn hos rødreven, mens vinterpelsen derimot er tettere og mer fyldig og får fjellreven til å virke noe større i vinterdrakt enn i sommerdrakt.

En voksen fjellrev veier fra 2,5 til 8 kg. Hannene er gjennomgående noe større enn tispene. Kroppslengden er inntil 65 cm, halen inntil 35 cm. Fjellreven på Svalbard er noe mindre enn den på fastlandet. I vill tilstand er levetiden normalt 3-5 år.

Fjellreven løper oftest i kort galopp, som gir den en svært karakteristisk humpende løpesett. Sporene ligner ellers rødrevens. Skrittlengden i trav er ca 50 cm, mens rødrevens er ca 80 cm.
 / ©: Shutterstock / Visceralimage
Hvitrev i vinterdrakt
© Shutterstock / Visceralimage
 / ©: Shutterstock / Dmytro Pylypenko
Blårev i vinterdrakt
© Shutterstock / Dmytro Pylypenko

Kosthold

Fjellreven er opportunist og spiser så vel åtsler og søppel, som smågnagere, hare og fugl. Smågnagere, spesielt lemen, utgjør en stor del av føden for fjellreven på fastlandet, men sammensetningen av føden varierer med hva som er tilgjengelig.

På Svalbard lever fjellreven hovedsakelig av rype, sjøfugl og fugleegg om sommeren, og inngår dermed både i marine og terrestrielle næringskjeder. Vinterstid er næringstilgangen svært begrenset, og fjellreven er da henvist til døde rein, ryper og mat den har hamstret før vinteren satte inn.
 / ©: Steve Morello / WWF
© Steve Morello / WWF

Trusler

Fjellreven er ingen truet art internasjonalt, men i Norge er fjellreven kritisk truet. Selv om fjellreven har vært totalfredet siden 1928 i Sverige og 1930 i Norge, har ikke bestanden økt siden fredningstidspunktet. Årsakene til dette synes komplekse og kompliserte, men noen faktorer er det likevel bred enighet om. Diskusjonen går i hovedsak på i hvilken grad man skal vektlegge de ulike faktorene.

1. Fjellrevbestanden var nede på et veldig lavt nivå før fredningen trådte i kraft og de få dyrene som var igjen var spredt over store områder. På generelt grunnlag vet man, med erfaring fra andre arter, at populasjoner har en grense for hvor små de kan bli. Overskrides denne, fungerer ikke forventede populasjonsdynamiske mekanismer og videre nedgang i bestanden kan bli svært vanskelig å forhindre. Her er det fra forskningens side mye ugjort og prosessene forståes ikke fullt ut. 

2. Klimaendringer har blant annet ført til at tregrensen har krøpet oppover og innsnevret arealet fjellreven foretrekker, samtidig som rødreven har fått utvidet sitt. Rødreven er en direkte konkurrent til fjellreven, og med sin større og tyngre kropp fordriver den lett sin mindre slektning fra gode områder. Dette gjelder områder med god mattilgang og kanskje viktigst; egnede hiplasser. Rødreven tar også livet av fjellrev dersom sjansen byr seg, særlig valpene er utsatt. 

3. Fjellreven er hos oss helt avhengig av gode smågnagerår for å reprodusere og disse har i stor grad uteblitt de seneste 20 årene. Den generelle tilgangen på smågnagere har derfor blitt mindre, og dette har hatt en negativ effekt på fjellrevens livsgrunnlag. Andre smågnagerspesialister i fjellet, som for eksempel snøugle, har også vist markant nedgang. 

4. Store rovdyr som ulv og jerv hadde tidligere tilhold i fjellrevens habitat. Disse la igjen byttedyrrester som fjellreven kunne utnytte, særlig på vinteren da mattilgangen ellers er liten. Ulven har ikke vært tilstede i fjellrevens rike på over hundre år og jerven har hatt markant tilbakegang siden fjellreven ble fredet i 1930. Ulven tok dessuten oftere rødrev enn fjellrev, og med ulvens bortgang har rødreven fått bedre ekspansjonsmuligheter i fjellet. 
 / ©: Fritz Pölking/WWF
© Fritz Pölking/WWF
Klimaendringene gjør at fjellreven får enda tøffere levevilkår enn den allerede har.

Les mer om dyr og klimaendringer på våre temasider.
 / ©: WWF-Norge / Ingeborg Finstad
© WWF-Norge / Ingeborg Finstad

Hvordan kan vi hjelpe fjellreven?

Fjellreven er helt avhengig av forvaltningstiltak for at den skal komme seg tilbake til et livskraftig nivå. Først og fremst er det viktig å ha oversikt over fjellrevbestanden. Gjennom overvåking kan man følge bestandens utvikling og endring over tid – det igjen gir kunnskap om hvilke forvaltningstiltak som er riktige å iverksette.
 
Fjellrevhi skal kontrolleres og registreres. På denne måten får man oversikt over antall ynglinger, og kan følge opp valpene videre. DNA-analyser av ekskrementer, hår og annet biologisk materiale blir tatt for å fastslå kjønn, hvilket individ det dreier seg om og slektskap mellom individer. På den måten får man blant annet mer informasjon om hvilke rever som sprer seg, hvor langt de sprer seg og hvordan de overlever.
 
For at fjellreven ikke skal lide under dårlige smågnagerår eller komme seg gjennom den tøffe vinteren, blir det også lagt ut mat til fjellreven. Dette blir gjort gjennom spesialbygde foringsstasjoner der rødreven ikke klarer å komme til.
 
WWF-Norge jobber for at fjellrevbestanden i Norge skal vokse seg større og sterkere. Sammen med myndigheter og forskere skal WWF de neste årene bidra til at fjellreven får bedre levekår. Vi vil ha deg med på laget – bli fadder!
 / ©: Wild Wonders of Europe / Ole Joergen Liodden / WWF
© Wild Wonders of Europe / Ole Joergen Liodden / WWF

Skal du på fjelltur?

Oppholder du deg i fjellheimen kan du gjøre noen små ting som er til stor hjelp for fjellreven. Her har du en liten huskeliste til neste fjelltur:

✔ Ta alltid med deg søppel og matrester, enten du er på tur eller på hytta! Vi gjør ikke fjellreven en tjeneste ved å legge ut matrester. Dumping av matavfall kan gjøre at det er rødreven, som både er en trussel og konkurrent til fjellreven, som får bedret levekårene.

✔ Meld fra om fjellrevobservasjoner! Tips om observasjoner av fjellrev og fjellrevhi loggføres av norske myndigheter, og kan være viktige for å finne hittil ukjente leveområder. Du kan også rapportere funn via http://artsobservasjoner.no/

✔ La fjellreven være i fred! Om du skulle være så heldig å få et glimt av fjellreven er det bare å nyte synet. Men vis hensyn – ikke følg etter fjellreven, og hold avstand fra både fjellreven og hiet. I verste fall kan dette føre til at den rømmer og skyr området.

God tur!
 / ©: Mikhail Cherkasov / WWF-Russia
© Mikhail Cherkasov / WWF-Russia