Denne våren ble andre runde med forhandlinger om en global avtale for internasjonale farvann gjennomført i New York. Deltakerlandene ble enige om at det skal lages et avtaleutkast som kan danne utgangspunkt for videre forhandlinger. Utkastet har deadline i juli – tredje forhandlingsrunde går av stabelen i august. Den ligger an til å bli svært viktig, siden mye kan bli avgjort da.
– Det tok over ti år å få partene til forhandlingsbordet for første gang i fjor, så vi er glad over at arbeidet mot en avtale går videre. WWF har jobbet lenge for å få verdenssamfunnet til å ta ansvar for den unike og truede naturen i internasjonale farvann, sier Inger Haugsgjerd, havpolitisk rådgiver i WWF.
– Vi har mistet 40 prosent av livet i havet siden 1970 – på grunn av tap av leveområder, forurensning, forsøpling, overfiske og klimaendringer. Det sier seg selv at en avtale om internasjonale farvann er langt på overtid. Den negative utviklingen må snus nå, ellers risikerer vi total kollaps i havområdene, sier Haugsgjerd og påpeker:
– Over tre milliarder mennesker er avhengig av havet som matkilde, mens over 12 prosent av jordas befolkning trenger havområdene for å sikre seg et levebrød.
Halve jordkloden uten beskyttelse
Parisavtalen skal sørge for at verden kutter klimautslipp, mens FN-konvensjonen om biologisk mangfold skal stoppe tapet av liv på land og i de havområdene som faller innenfor hvert lands råderett. Det mangler altså en avtale for naturmangfoldet i resten av havområdene.
– Hele 64 prosent av alt hav ligger utenfor områder hvor noe land har ansvar. Vi snakker om nesten halve jordkloden, sier Haugsgjerd.
– De ulike næringene som bruker havet, for eksempel fiskeri og skipsfart, er ikke så interessert i innblanding på globalt nivå, men det er på høy tid å innse at den samlede belastningen på våre felles ressurser er altfor stor i dag. Det haster å få gjort noe, og da er samarbeid på tvers av landegrenser og sektorer helt nødvendig, sier Haugsgjerd.
Norge må bli mindre defensivt
Hun understreker at sivilsamfunnsorganisasjoner som WWF er heldige, fordi myndighetene er interessert i å lytte og ta imot innspill til den norske posisjonen i forhandlingene.
– Vi er imidlertid bekymret for den defensive holdningen Norge har vist så langt på særlig ett felt: Vi ønsker at den nye avtalen skal bli en sterk stemme for havet og at tankegangen endres fra «ingen eier havet» til «alle eier havet», slik at vi alle kan ta et større ansvar for alt som lever der, sier Haugsgjerd.
For å få til dette, mener WWF det er helt nødvendig å opprette et globalt organ som kan være samlende i alle saker som omhandler verdenshavene.
– Vi merker interesse for dette, men foreløpig er Norge og andre fiskerinasjoner ikke med på tanken, sier hun.