Naturen vi planlegger å miste

Sabima, WWF og Den Norske Turistforening (DNT) har sammen fått utviklet en innsynsløsning (webkart) som gir deg oversikt over hvilke arealer norske kommuner har satt av til utbygging, og hvilken natur og hvilke friluftslivsområder som kan bli rammet.

Naturskog, villreinområder, myr, strandsone, og rasteområder for fugler er noen av eksemplene på verdifull natur som kan bli nedbygd her til lands. Det kan slå negativt ut for både naturmangfold og friluftslivsverdier.

Innsynsløsningen er ment som et verktøy for å:

• Styrke kunnskapsgrunnlaget i arealdebatten
• Bidra til mer helhetlige og bærekraftige beslutninger
• Gjøre naturtap synlig før det skjer

Innsynsløsningen kan være nyttig for:

• Innbyggere som vil forstå hva som planlegges i egen kommune
• Lokalpolitikere og kommuneadministrasjon i forbindelse med saksbehandling og drøfting av saker i kommunestyret
• Andre beslutningstakere
• Journalister
• Undervisning på skoler og andre utdanningsinstitusjoner
• Organisasjoner og fagmiljøer som jobber med natur, arealforvaltning og planlegging

Målet er å gjøre planlagt nedbygging av natur mer synlig og forståelig.

Her kan du se en PDF med veiledning om hvordan du bruker verktøyene.

Kartløsningen er basert på to rapporter fra Norkart, og inneholder kartlag som viser arealer som i gjeldende planer er avsatt til utbygging etter plan- og bygningsloven og/eller sektorlovverk.

Det er viktig å merke seg at dette ikke betyr at områdene nødvendigvis vil bli bygget ut – men at de kan bygges ut dersom planene realiseres.

Kartløsningen omfatter ikke planlagt utbygging av skogsbilveier eller utbygging i sjø.

Grunnlaget for innsynsløsningen er rapporten «Analyse av planlagt utbyggingsareal i Norge», utarbeidet av Norkart i 2025 på oppdrag fra Sabima og WWF Verdens naturfond, samt rapporten "Planlagt arealbruk og mulige konflikter med natur og friluftsliv", utarbeidet av Norkart i 2026 på oppdrag for Den Norske Turistforening (DNT).

Analysen bygger på data fra kommunenes areal- og reguleringsplaner, samt fra sektorlovverk (knyttet til energiutbygging) og gir en samlet nasjonal oversikt over hvor mye ubebygd natur som er satt av til utbygging. Innsynsløsningen er teknisk tilrettelagt av Jon Prøis Rustand i Asplan Viak.

Analysen viser at kommunene har satt av 2 559 kvadratkilometer ubebygde arealer til utbygging av boliger, hytter og næring. Dette tilsvarer 45 prosent av dagens bebygde areal. I tillegg er 871 kvadratkilometer avsatt til utbygging etter sektorlover.

Hyttebygging utgjør den største andelen av planene, med 1 182 kvadratkilometer, etterfulgt av næringsformål (844 kvadratkilometer) og boligformål (523 kvadratkilometer). Det planlegges mest utbygging i Innlandet og Trøndelag. Arealene som er planlagt utbygd etter sektorlover er i hovedsak vindkraft og nettanlegg.

Mye av den planlagte utbyggingen overlapper med viktige naturverdier, blant annet:

• Naturskog
• Myr
• Inngrepsfri natur
• Villreinområder
• Viktige fugleområder (IBA)
• Flomutsatte områder langs vassdrag
• Strandsone

Skog utgjør hoveddelen av arealene som er satt av til utbygging etter plan- og bygningsloven (61 prosent), etterfulgt av annen natur, myr og jordbruk.

I rapporten «Analyse av planlagt utbyggingsareal i Norge»kan du lese mer om metodikken og analysene som ligger bak kartlegging, samt beregning av planlagte utbygginger i ulike naturverdier på nasjonalt nivå og per fylke.

Ved å samle og visualisere disse dataene ønsker Sabima, WWF og DNT å vise hvordan dagens arealforvaltning fungerer i praksis, og hvilke konsekvenser den kan få for naturen.

Analysen synliggjør svakheter ved dagens system og peker på behovet for klarere nasjonale rammer som definerer områder der det ikke bør være lov å bygge.

Kartet og rapporten gir et viktig kunnskapsgrunnlag for debatten om framtidig arealpolitikk.

De viser at planlagt utbygging i mange tilfeller kan komme i konflikt med nasjonale miljømål, friluftsmål og andre samfunnshensyn, og understreker behovet for et system for arealnøytralitet på tvers av kommuner og sektorer.