Dyphavspioner og investor: – Gruvedrift på havbunnen er et økonomisk tapsprosjekt

Se arrangementet i sin helhet på YouTube.

Selv om EUs ambassadør til Norge, Nicolas de La Grandville, la stor vekt på det historisk sett sterke forholdet mellom Norge og EU, gjorde ambassadøren det tydelig at EUs posisjon står fast hva angår gruvedrift på havbunnen:

– EUs posisjon er å fortsette og arbeide for å forhindre gruvedrift på havbunnen inntil de vitenskapelige kunnskapshullene er tettet, sa ambassadøren under arrangementet.

Videre vektla ambassadøren at det må kunne dokumenteres at utvinningen ikke fører til skadelige effekter for miljøet, og at det må regelverk på plass under FNs havrettskonvensjon (UNCLOS).

Ambassadøren understreket at Europas behov for mineraler kunne løses gjennom samarbeid med Norge, men med fokus på sirkulærøkonomi og ansvarlig gruvedrift på land.

Professor Peter Haugan fra Havforskningsinstituttet fortalte under arrangementet at Norges internasjonale omdømme som ansvarlig havnasjon stod på spill i saken om gruvedrift på havbunnen.

– Omdømmetapet er mye større enn dere tror og mye større enn det vi hører i Norge, sa Haugan.

Victor Vescovo, amerikansk investor og dyphavspioner med bakgrunn fra mineralnæringen, gikk inn på tekniske og økonomiske utfordringer ved gruvedrift på havbunnen:

– Gruvedrift på havbunnen er ekstremt teknisk krevende, det er utvilsomt ødeleggende for miljøet, og det er strategisk irrelevant når det kommer til mineralbehovene. Det har historisk vært et pengesluk, og det er et svar på et batteriproblem som eksisterte for ti år siden, sa han under arrangementet, sa Vescovo.

Vescovo mener at det ikke finnes noen gode argumenter for gruvedrift på havbunnen.

Odd Kristian Dahle fra Fiskebåt var heller ikke veldig positiv:

– Litt av paradokset er jo at det ikke er lov å fiske så dypt som flere av disse gruveområdene skal være, fordi vi ikke har kunnskap om hva slags dyre- og planteliv som finnes på disse havdypene, sa Dahle før han la til: – Vi er prinsipielt ikke imot at andre næringer skal få benytte seg av havet, men vi blir veldig provoserte over at man kan komme inn her og dure i vei, uten at en vet konsekvensene av det.

Han fikk støtte fra Gunn Britt Retter i Samerådet.

– Denne beslutningen utgjør betydelige trusler mot marine økosystemer, og dermed også for urfolkssamfunn, og ikke bare i Norge. Åpningsområdet er ikke langt fra Grønland, sa Retter.

Retter kom også med en tydelig oppfordring til politikerne.

– Det har vært nok miljøødeleggelse i den grønne omstillingens navn. I dag dreier den politiske diskusjonen seg først og fremst om økt mineralutvinning, og mangler fokus på det faktum at mineraler som allerede er utvunnet kan, og bør, resirkuleres, sa Retter.

Når Norge ser ut til å gå i motsatt retning av både EU, forskere og store deler av verdenssamfunnet, er reaksjonene sterke – også i norsk politikk.

Etter SVs svært betydningsfulle budsjettseier under forhandlingene i fjor, knyttes det store forventninger til årets forhandlinger – der hele tre partier som prioriterer natur og klima er i forhandlingsposisjon.

Representantene fra Rødt, SV og MDG var samstemte i sin tilbakemelding.

– Jeg tror egentlig vi gjør Arbeiderpartiet en tjeneste ved å hjelpe dem å legge dette bort, sa Une Bastholm, stortingsrepresentant fra Miljøpartiet de Grønne.

– Vi er i en tid hvor vi har så mye press på havene allerede. Vi mangler jo ikke miljøproblemer i verden, og så skal vi finne på enda et miljøproblem, la hun til.

Regjeringen sier ofte at det kun åpnes for leting, og at dette vil være viktig for å hente inn kunnskap om dyphavet. Det ble også gjentatt av Solveig Vik, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, under debatten. Det reagerte Sofie Marhuag, stortingsrepresentant fra Rødt, på:

– Arbeiderpartiet snakker som om man bare driver kartlegging. Men dette er ikke bare kartlegging, det er leting og utvinning i ett. Og det er derfor det er så viktig å stoppe det, sa Marhaug.

Marhaug viste videre til prosessen som Energi- og miljøkomiteen på Stortinget hadde da det ble åpnet for gruvedrift på havbunnen. Da var det en diskusjon om man skulle skille åpning for leting og utvinning i Havbunnsmineralloven, som aldri førte fram.

Hilde Marie Gaebpie, SVs representant på scenen, hadde håp. På spørsmål om hun trodde det kunne bli enighet i statsbudsjettet om stans i gruvedrift på havbunnen, var svaret kontant:

– Ja, jeg er optimist, og det tror jeg også det er viktig å være i den verdenen vi står i nå. Vi må slutte å tenke bare på oss selv – vi må også tenke utenfor grensene.

Se arrangementet i sin helhet her på YouTube.

Nysgjerrig på å lære mer om gruvedrift på havbunnen?

Se vårt faktaark her.