Havene er i fare – derfor tar vi nå et krafttak for å rydde opp

Havene dekker mesteparten av jordas overflate og er helt avgjørende for det meste av livet på planeten – også her oppe på land.

Friske og rene hav er viktig både for å opprettholde de marine økosystemene, produsere nok mat til mennesker og dyr, samt å binde karbon slik at den globale oppvarmingen ikke skal løpe løpsk.

Men nå finnes det snart ikke havområder som er uberørt av oss.

Bare 13 prosent av havområdene tilsvarer det vi på tørt land kaller villmark, går det fram i WWFs omfattende og ferske kartlegging av jordas helsetilstand, Living Planet Report, som kommer ut hvert annet år.

Av alle måter vi mennesker ødelegger havene på, er forsøplingen en av dem som vokser raskest.

Hvert minutt havner 15 nye tonn plast i havet. Det tilsvarer nesten 22 000 tonn i døgnet.

Dette enorme tilsiget har gjort at selv de aller dypeste og mest utilgjengelige havområdene nå er forsøplet av plast.

Denne forurensingen gjør blant annet at dyr i havet og langs kysten både spiser og vikler seg inn i plast.

Problemet kommer på toppen av en rekke andre trusler havområdene står overfor, blant annet i form av utslipp av klimagasser. Det fører til et varmere, surere og mer oksygenfattig hav.

I tillegg er én tredjedel av verdens fiskebestander som utnyttes til mat allerede overfisket.

Truslene havet står overfor er enorme, men det nytter å ta grep, hvis vi gjør det nå!

Derfor har WWF satt i gang et enormt prosjekt for å stanse at plastsøppel havner i havet.

Til tross for store utfordringer med å avvikle årets TV-aksjon midt i en verdensomspennende pandemi, brakte den inn over 228 millioner kroner til arbeidet.

Vi anslår at disse pengene vil hindre sju tusen tonn plastsøppel fra å havne i havet, hvert eneste år.

Det gjøres ved å målrette innsatsen mot områdene som i dag bruker mest engangsplast, og har mangelfulle systemer for å håndtere det.

Siden forskning viser at 60 prosent av havforsøplingen stammer fra urbane sentere, har WWF satt i gang initiativet som kalles Plastic Smart Cities.

Prosjektet hjelper utvalgte kystbyer verden over med å både minske mengden søppel som produseres, og at resten håndteres på en trygg og ansvarlig måte.

– Det første steget er å opprette en relasjon til lokale myndigheter og få politisk tilslutning til prosjektet, forklarer seniorrådgiver Andreas Røise Myhrvold i WWF.

– Steg to er å lage gode handlingsplaner og integrere dem i avfallsplanene byene allerede har. Dette er en stor prosess som gjerne inkluderer både offentlige og private avfallsselskaper, og ofte en betydelig uformell sektor – såkalte wastepickers, sier han.

En av verdens største byer er blant dem som har kommet lengst i dette arbeidet: Manila på Filippinene.

Der er Czarina Constantino, som leder landets deltakelse i den verdensomspennende kampanjen No Plastics in Nature, en av dem som jobber for at mindre søppel skal komme på avveie og havne i havet via kanaler og elver.

– Vi samarbeider blant annet med myndighetene for å oppdatere planene for å redusere søppelmengdene, der det å fase ut engangsplast er en viktig bestanddel. Nå er det selvsagt forskjell på å lage planer og å sette dem ut i livet og overvåke at de følges, så det er også noe vi må bistå med, forteller hun.

Tilbakekjøp er en av løsningene som har vist seg å være effektiv på Filippinene.

– Det innebærer at folk kan fylle en spesiell type drikkeflaske med plastsøppel når flasken skal kastes. Når den er full av avfall kan flasken byttes inn i forskjellige nyttige varer, som skolemateriell, sier hun.

Blant de andre tiltakene det jobbes med på Filippinene, takket være pengene som blant annet er samlet inn i Norge, er å etablere flere mottaksanlegg for søppel fra næringsliv og husholdninger.

I slike anlegg kan avfall med potensial for gjenbruk plukkes ut, og biologisk avfall komposteres.

Jo mer avfall som kan hentes ut på denne måten, dess enklere blir det å håndtere restavfallet slik at det ikke forsvinner ut i naturen.

I dag dekker anleggene imidlertid bare én tredjedel av befolkningen.

– Å få husholdningene til å kildesortere selv er en prioritet. Sammen med lokale organisasjoner hjelper vi med å utvikle nye produkter som kan lages av kildesortert avfall og selges. Slik bidrar vi til å skape inntekter, samtidig som vi viser folk verdien i å sortere, forklarer Constantino.

Ikke minst jobber WWF med å få lokalt næringsliv til å slutte å bruke unødvendig engangsplast.

Mange steder kan det også være god nytte i å få lokal industri til å etablere egne avfallshåndteringsanlegg, slik at man stanser forurensingen så nært kilden som mulig.

– Her på Filippinene blir pengene fra den norske tv-innsamlingen virkelig brukt så det nytter, sier Czarina Constantino.

– Som klodens tettest befolkede storby, sender vi et kraftig signal til resten av verden: Greier vi å stanse plastforsøplingen her, er det mulig å gjøre overalt, sier hun stolt.

WWF skal kjempe videre for å stanse plastforsøplingen.

Nå jobber vi blant annet for å få verdens land med på en global, forpliktende avtale mot plast i havet, og at plastprodusentene må ta sin del av ansvaret for det som havner i naturen.

Synes du det er en sak verdt å fortsette å støtte? Bli med oss i kampen!