Selv en vill hage kan trenge litt stell

I mye av landet vårt er det rikelig med nedbør, og om det i tillegg er tjukt, næringsrikt jordsmonn i hagen, så ligger alt til rette for at plantene kan vokse skikkelig. Mange planter som finnes naturlig i Norge, som brennesle, gressene hundegras, eller skjermplanta hundekjeks, er gode på å utnytte ledige flekker med næringsrik jord.

Derfor kan det være lurt å følge med på de flekkene av hagen som får forville seg. Når gressklipperen har fått fri en stund kan det derfor være lurt å følge med på hva som skjer, så ikke noen planter tar helt overhånd. Det er flott å ha mest mulig variasjon i hva slags stedegne planter som finnes, men for eksempel hundekjeksen kan bli stor og kraftig, og ta mye plass, og da blir det mindre plass for andre arter.

Brennesla er oppvekstområde og matkilde for larvene til blant annet dagpåfugløye og neslesommerfugl, men siden planten sprer seg godt via røttene kan den ta over arealene om en ikke passer på. Så hagen krever fremdeles litt stell for at den skal ha rom for flest mulig arter, på samme måte som i ei slåtteeng.

Nøyaktig når man helst skal ha klippefri og når en kan ta en vårklipp eller sensommerklipp vil kunne variere med hvor man er i landet. Om man tar en vårklipp etter at den første kohorten med løvetann har blomstret fra seg, så hindrer man også at gresset tar helt overhånd den påfølgende tiden, samtidig som de fleste blomsterplantene ennå ikke har rukket å skyte i været. Og når de fleste sommerblomstene har blomstret fra seg på sensommeren, og begynt å spre frøene, da kan det være lurt å slå gresset og fjerne dette.

Dette er for å unngå at det blir for mye næring til jorda. Mange blomsterplanter klarer seg bedre på næringsfattig jord, siden da er det lavere sannsynlighet for at noen få planter (som enkelte gress og hundekjeks) tar over og blir for dominerende. Du trenger ikke nødvendigvis å ha som ambisjon å få til en stor blomstereng, men bare ved å klippe sjeldnere, og slippe til litt flere planter, vil du kunne få rom for flere insekter i din egen hage.

Såkalte fremmede, invasive arter er arter som har blitt introdusert ved menneskets hjelp til nye steder, enten direkte eller som blindpassasjerer. Brunsneglen er et eksempel på en slik blindpassasjer, mens lupin har tidligere blitt plantet ut aktivt, spesielt langs veiene våre. Utfordringen med slike fremmede arter er at de ikke har de samme fiendene eller begrensningene som arter som forekommer her naturlig, og de kan dermed potensielt konkurrere med, fortrenge eller utrydde de som fantes fra før. Dette gjelder også i hagen.

Gravmyrt, sibirbergknapp, parkslirekne, kanadagullris, tromsøpalme, hagelupin og skogskjegg er eksempler på planter som kan breie seg skikkelig og ta over i hagen, samt bli hagerømlinger om de får muligheten. Derfor bør du holde et øye med hageplantene og passe på at de ikke overtar for mye av plassen dersom du lar være å klippe eller klipper sjeldnere.

Dersom den ville hageflekken din dekkes av gravmyrtens blad, utløpere og røtter blir det ikke veldig mye rom for pollinatorer og andre insekter. Fremmede arter som lupin kan klippes ned eller fjernes før de setter frø, men da er det samtidig viktig at hageavfall med slike fremmede arter ikke kastes i naturen, men legges i lukket kompost eller leveres på gjenvinningsstasjonen. Du kan også velge hageplanter som er vurdert til å ha lav risiko på fremmedartslista.

Du bør altså ikke slutte å stelle hagen helt selv om du vil la den være litt villere, men samtidig må du ikke ha dårlig samvittighet hvis hagen din ser litt mer uryddig ut enn mange kanskje er vant til.