Bie

Bier

Anthophila («Blomsterelsker» på gresk)

Tilstand i Norge:

Mange står i fare

Én tredjedel av de norske bieartene står på Norsk rødliste for arter. En rekke arter har ikke blitt sett på mange år og har trolig dødd ut.

Fakta om bier

Bier er en gruppe insekter som lever av blomsterstøv (pollen) og nektar. Biene er pollinatorer. Det vil si at de overfører pollen mellom blomstene på en eller flere planter, slik at plantene befruktes og nye frø kan dannes.

Opp til 30 prosent av all maten vi spiser, kommer fra planter som er pollinert av bier.

Det finnes totalt sju biefamilier på jorda. Disse går under samlebetegnelsen Anthophila. Seks av biefamiliene er naturlig forekommende i Norge:

  • Langtungebier (Apidae) er den største og mest avanserte biefamilien. Både honningbien og humlene hører til denne familien, som inkluderer nesten 6000 arter på verdensbasis. I Norge har vi 68 arter av langtungebier, hvorav 35 er humler.
  • Korttungebier (Colletidae)
  • Gravebier (Andrenidae)
  • Markbier (Halictidae)
  • Blomsterbier (Melittidae)
  • Buksamlerbier (Megachilidae)

Den sjuende biefamilien, Stenotritidae, finnes utelukkende i Australia. Den er endemisk, som betyr at den kun lever i et bestemt naturlig område eller miljø.

Norge har et rikt mangfold av bier. De seks biefamiliene som finnes her, deles videre inn i hele 208 biearter. 172 av disse er villbier, 35 er humler, mens den siste er en honningbie.

  • Antall biefamilier på jorda

    7

  • Antall biearter i Norge

    208

  • Norske villbier som står i fare for å dø ut

    30 %

En hagehumle som koser seg på engknoppurt i Gausdal.

Visste du at ...

  • Norge har 208 biearter.
  • Opp til 30 prosent av all maten vi spiser stammer fra planter som er pollinert av bier.
  • En honningbie produserer ca en teskje honning i løpet av sitt korte liv. For å produsere én kilo må biene fly en distanse som tilsvarer omtrent tre ganger rundt jorda.
  • Det finnes over 20 000 biearter i verden på alle kontinenter unntatt Antarktis.

Kjennetegn

Alle bier har fire vinger. Hunnene har dessuten brodder, som de bruker til å forsvare seg. I motsetning til humler og veps, kan honningbier bare stikke én gang.

Det er fordi broddene deres har mothaker, som gjør at den rives ut av magen når de stikker. Dette dør de av.

Derfor stikker bier og humler sjelden uten grunn og stort sett bare når de føler seg truet, for eksempel om noen ødelegger bolet eller klemmer på dem.

Bienes liv

Villbier er en samlebetegnelse på alle de norske biene unntatt honningbien.

De fleste villbiene er solitære, hvilket vil si at de lever alene etter paring. Hunnene bygger riktignok gjerne reir på samme sted, men hver enkelt av dem har eneansvaret for sine larver.

Humler og honningbier er på sin side sosiale arter. Det betyr at de lever sammen i samfunn som ledes av en dronning, og deler på arbeidsoppgavene til fellesskapets beste.

Det varierer hvor sosiale samfunnene er. Noen arter hekker i kolonier der de har hvert sitt bo, andre har felles inngangsparti inn til mindre boenheter – nesten som et hybelhus!

En bie på en blomst
Bier og humler stikker sjelden uten en god grunn, så det er viktig å ikke forstyrre dem i den hektiske arbeidsdagen blant blomstene.

Biene «snakker» sammen

Bier er veldig avanserte insekter med god orienteringsevne og en velutviklet form for kommunikasjon.

Honningbiene viser blant annet de andre arbeiderne i kuben hvor de kan finne nektar ved å vrikke på rompa i ulike vinkler og hastigheter.

På den måten signaliserer de retningen og avstanden til viktige ressurser.

Nærbilde av en humle

Derfor har biene «pels»

Hårene, som gjør at spesielt humlene ser litt lubne ut, er en tilpasning som hjelper dem å være aktive når det kaldt.

Derfor er også humler en av de første pollinatorne som våger seg ut av dvalen på våren.

Denne «pelsen» gjør dessuten at de kan jobbe på hustrige dager hvor honningbiene helst holder seg inne!

Klassedelt samfunn

De sosiale biene deler samfunnet inn i ulike roller.

Ut fra disse klassene fordeler de arbeidsoppgavene. Noen har ansvar for å fly ut og samle pollen og nektar, mens andre tar vare på egg, steller larver eller rydder hjemme i bolet.

Mange av villbiene er flinke til å ta vare på sine små, og lager egnede yngelkamre hvor de legger egg og oppfostrer larvene sine.

Disse kan for eksempel være i tunneler i bakken, inni døde trær eller mursprekker. Hunnene lager «matpakker» av nektar og pollen, som ynglingene kan leve på frem til de forpupper seg.

Men det finnes også såkalte parasittiske bier, for eksempel gjøkhumler, som vi har flere arter av i norsk natur.

De har en ganske motsatt tilnærming til «barneoppdragelsen», ved at de dreper eller jager bort dronningene fra en sosial humleart. Deretter legger de eggene i det kaprede bolet, slik at arbeiderne tar seg av avkommet.

Leveområder og utbredelse

Noen av de vanligste bieartene finnes i store deler av Norge, mens andre bare lever på utvalgte steder.

De fleste villbiene er glade i varme, og det er derfor flest av dem – både i antall og arter – i områder med varmere klima.

En bie på en lilla blomst
Historien om blomsten og bien strekker seg over 100 millioner år tilbake i tid, og de har begge utviklet seg i takt med hverandre.

Trusler

Én tredjedel av de norske bieartene står på Norsk rødliste for arter.

Tolv av artene har ikke vært observert i Norge på 50 år, og er sannsynligvis utdødd! Ganske mange av de andre finnes bare på noen få plasser og står derfor i stor fare for å forsvinne helt.

Tap av leveområder

Vi mennesker ødelegger mange av bienes leveområder.

Biene er helt avhengige av pollen og nektar. Men når det blir store avstander mellom blomsterengene, blant annet på grunn av moderne landbruk og såkalte monokulturer, strever de med å finne mat.

Gjengroing av kulturlandskap er også et problem. Generelt er alt som gjør at blomsterenger forsvinner, dårlige nyheter for biene.

Bruk av sprøytemidler

Også sprøytemidler som brukes i jordbruket må ta sin del av skylden.

Enkelte typer sprøytemidler påvirker bienes orienteringsevne, og gjør at de ikke finner veien hjem.

Det forskes også på om honningbiene kan påvirke villbiene negativt på steder hvor det er knapt med ressurser.

Klimaendringer

På toppen av det hele kommer klimaendringene, som både kan få direkte og indirekte konsekvenser.

Endringer i temperatur og nedbørsmønster påvirker både vegetasjonen og potensielle leveområder, og kan også føre til fremvekst av parasitter.

Ett eksempel på dette er varroamidden som angriper både voksne bier og yngel.

Bli med oss i kampen for verdens natur og dyr, bli WWF-fadder!

Det kan være vanskelig å beholde tro og optimisme når utviklingen ser ut som den gjør. Men vi må huske at endringer vi mennesker har skapt, kan også vi mennesker stanse.

WWF arbeider for å stanse dagens naturødeleggelser. Heldigvis er det ikke for sent. Vi kan sørge for at også framtidige generasjoner får oppleve fantastisk mangfoldig natur.

Bli med i kampen – sammen kan vi få det til.

Bli WWF-fadder i dag!

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.