Naturtap og finansiell risiko

Tre firedeler av jordens isfrie landoverfalte er betydelig forringet av menneskelig aktivitet. Tapet av biomangfold, leveområder og arter øker i tempo.

Bit for bit bygges vårt livsgrunnlag ned, og stadig flere økosystemer står i fare for å kollapse.

De største driverne er at vi tar i bruk arealer til noe annet enn natur, overhøsting, fremmede arter, forurensing og klimaendringer.

Banker, investorer og forsikringsselskaper spiller en viktig rolle i samfunnet. Politiske føringer kan påvirke, men kapital er en absolutt forutsetning for det meste av utvikling. Disse aktørene styrer i stor grad hvem som får tilgang til kapital til å bygge og videreutvikle.

Samtidig lever de av å følge med godt nok til å kunne forutsi hva som blir lønnsomt med morgendagens forutsetninger.

Intervjuene fra WWFs rapport fra 2019, Naturrisiko - Tap av naturmangfold som finansiell risiko som du kan laste ned nederst på denne siden, viste at en morgendag med dramatisk reduserte naturgoder ville kommet overraskende på mange av aktørene, til tross for at det er den morgendagen vi styrer mot.

Aktørene er ikke ubevisste på natur, men systemene og tilnærmingene finansaktørene bruker i dag legger i stor grad vekt på den påvirkningen hvert enkelt selskap har på naturen.

Summen av bit-for-bit-nedbyggingen er vanskeligere å finne igjen i regnearkene.

WWF anbefaler at finansaktører etablerer en systematisk tilnærming til tap av natur for å forstå fysisk risiko knyttet til naturendringer som tap av pollineringstjenester, og overgangsrisiko knyttet til teknologiutvikling og politiske tiltak, for å ta vare på natur.

Naturrisiko kan bidra til å forstå implikasjonene av overgangen til kretsløpsøkonomi, slik klimarisiko brukes for å forstå overgangen til lavutslippssamfunnet.

Rapporten Global Futures, som ble publisert i februar 2020, viser hvordan menneskelig påvirkning vil gå ut over naturgoder som verdensøkonomien er avhengig av.

Hvis utviklingen fortsetter som i dag, vil effekten være betydelige reduksjoner av globalt BNP. Virkningene vil variere veldig fra land til land. Rike land vil ha store tap målt i absolutte størrelser. USA vil ifølge rapporten tape 83 milliarder dollar hvert år rundt 2050.

Rapporten er laget med utgangspunkt i tall og framskrivninger fra FNs naturpanel, og med modellberegninger som viser hva disse endringene i naturforholdene vil bety for økonomien.

Den har nokså dystre tall for Norge: Ifølge rapporten vil Norge være ett av landene som taper mest på de naturendringene som kommer. Dette skyldes særlig endringer i fiskeriene – rapporten legger til grunn at fiskebestandene i norske havområder vil rammes av klimaendringer.

Rapporten viser at det er behov for en inngående vurdering av naturrisikoen for Norge og norske næringer. Derfor støtter WWF forslaget om en norsk offentlig utredning om naturrisiko. En slik utredning må bygge på konkrete studier av norske forhold både når det gjelder natur og næringsliv. Den må også ta inn over seg at naturkrisen - akkurat som klimakrisen - vil utløse en omstilling som vil bli krevende og kostbar.

Verdens matproduksjon er like ødeleggende for naturmangfoldet som fossilt brensel er det for klimaet. WWFs rapport lansert den 15. juni 2021, “Bringing it down to Earth: Nature Risk and Agriculture”, viser hvordan matsystemene er de største driverne bak tap av natur og naturmangfold, samt hvilke strukturelle utfordringer som er årsaken.

Rapporten, som kan lastes ned lengre ned på siden, viser hvordan tap av natur kan medføre en rekke risikoer for næringsliv og finansaktører: fysisk, politisk, marked, omdømme, systemisk og finansiell risiko.

Her beskrives også de løsningene som finnes for å endre måten mat produseres og forbrukes på. Dessuten hva finansinstitusjoner kan gjøre for å forstå og redusere naturrisikoen, og samtidig bidra til å redusere presset på naturen.