WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender krever at Norge skal gå fra ord til handling i kampen mot plastforsøpling og -forurensning.
Plastkrisen er et av verdens raskest voksende miljøproblemer, og vi mangler konkrete tiltak og virkemidler som kan håndtere problemet før det er for sent.
Rapporten har bakgrunn i Norges første nasjonale plaststrategi, som ble lansert i 2021. Det var en god start for å ramme inn helheten av eksisterende politikk, men det ble en strategi som manglet ambisjonsnivå, og som ikke inneholdt tilstrekkelige konkrete tiltak. Sterkere lut må til.
Konsekvensene
Plastens verdikjede har sammensatte negative konsekvenser på miljøet, fra store mengder på avveie og enorme utslipp av klimagasser, til mikroplast i plankton som finner veien inn i næringskjeden til ulike arter. Det havner mellom mellom 9 og 14 millioner tonn plast ut i havet hvert eneste år.
WWF har regnet ut at samfunnskostnadene knyttet til plast er høyere enn Indias samlede bruttonasjonalprodukt (BNP). De negative konsekvensene på miljøet og tilhørende samfunnskostnader er ventet å stige i årene som kommer, dersom ikke radikale grep innføres. Også her hjemme i Norge har vi problemer med plasten.
Figuren viser kildene til og omfanget av mikroplastutslipp Norge. Tallene er basert på data fra Miljødirektoratet. Lang nedbrytningstid kombinert med stadig tilførsel fører til at mikroplast hoper seg opp i naturen. Les mer i rapporten.
Krever handling
WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender ønsker seg sterkere lut i møte med plastkrisen. Sammen lanserer vi nå «Fra strategi til handling – plastkrisen krever handling nå».
Vi krever at Norge skal gå fra ord til handling i kampen mot plast. Rapporten skal gi ny politisk ledelse et klart bilde av hva som må gjøres hvis de skal ta plastkrisen på alvor. Staten må sørge for at alle aktører i Norge kan samarbeide effektivt for å utvikle løsninger for å skape en sirkulær plastøkonomi. Dette må gjøres ved å begrense unødvendig bruk av plast, gjøre bærekraftige alternativer lønnsomme, stanse utslipp av plast ut i naturen og ta større ansvar for å finne de nødvendige løsningene internasjonalt.
Skal Norge klare å holde tritt med EU og våre naboland, må vi få opp tempoet nå.
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
De viktigste kravene til regjeringen
Innføre tiltak umiddelbart i prioritert rekkefølge
Vise globalt lederskap
Gå lenger enn minimumskrav fra EU og samarbeide med nordiske land
Innføre avgift, forbud, produsentansvar, utforming og merking
Innføre materialregister, sporing og merking
Utforme nasjonal plan for avfallshåndtering, og stille høye krav til utsortering og materialgjenvinning
Innfør forbud og designkrav for å takle kjente kilder til mikroplastforurensing
Innfør produsentansvar, kvalitetskrav, levetidsmerking (m.m.) for tekstil
Sikre avfallshåndtering i havner, innfør produsentansvar og sett inn tiltak mot spøkelsesfiske og andre sjøbaserte kilder
Følge opp med en forsøplingsplan som drastisk reduserer forsøplingsrisikoen til plastprodukter
Inkludere klimagassutslipp og miljøfotavtrykk fra hele plastens verdikjede i strategi og handlingsplan for plast
Få på plass et handlingsplansystem som kan fungere over tid med målbare indikatorer for oppnåelse
Nå er det på tide å følge opp konkrete tiltak som legger til rette for å bremse produksjon og forbruk av ny plast, stanse utslipp til natur og få fart på resirkuleringen
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
Stor støtte for å gå fra strategi til handling
Rapporten er gjort i samarbeid med Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender. Det er flere bidragsytere som har vært involvert, særlig Hold Norge Rent og Miljøstiftelsen Zero har bidratt inn med gode innspill i rapporten.
Støttespillere til rapporten er SKIFT Næringslivets klimaledere, Norsirk, Infinitum, Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs, Bergans, Stormberg, Jernia, Hold Norge Rent, Miljøstiftelsen Zero og Loop. Alle støttespillerne ber politisk ledelse om å gå fra strategi til handling.
Engangsplastdirektivet er et direktiv hvor Norge gjør minimum, noen artikler velger man til og med å utsette fordi det er for krevende, og fordi man kom for sent i gang. Slik kan vi ikke ha det lenger.