Plast som flyter i havet

En global avtale for å stanse plast i havet

Mellom 8 og 12 millioner tonn plastsøppel havner i havet hvert eneste år. Der flyter det rundt på tvers av landegrenser. Om vi skal bekjempe plastproblemet, trenger vi internasjonalt samarbeid.

Hvorfor trenger vi en global avtale for havet?

Livet i havet er truet

Bare siden 1970 har nesten 40 prosent av dyrelivet her blitt borte, og nå er vi i tillegg i ferd med å fylle havet med søppel.

Alle dyr og leveområder i havet blir påvirket av plastsøppel. Alt fra de minste plankton til de største hvalene får i seg plast, og for stadig flere dyr er plast en direkte dødsårsak.

Stadig tilsig av søppel

Hele åtti prosent av søppelet som havner i havet kommer fra ulike aktiviteter på land. Det kan være alt fra plastposer som blåser bort til sneiper som blir kastet på bakken eller avfall som dumpes fra storindustrien.

Aktiviteter på selve havet – som fiskerier, petroleumsindustri og shipping – utgjør altså kun 20 prosent.

Problemer med manglende eller dårlig avfallshåndtering er spesielt store i flere utviklingsland og fremvoksende økonomier i Asia og Afrika.

Rapport:

Global plastavtale - Quick Guide

Denne korte veilederen gir deg oversikt over utfordringene vi står ovenfor og veien videre mot en global avtale for å stanse plast i havet.

Ingen blir stilt til ansvar

I dag står ikke noe land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale krav til at de skal redusere forsøplingen. Den globale innsatsen mot plast i havet har vært fragmentert og er derfor ikke effektiv nok.

Et rettslig bindende rammeverk kan skape den nødvendige retningen på arbeidet gjennom både et globalt mål om nullutslipp og ved at alle verdens land blir rettslig forpliktet til å stanse utslippene av plast til havet.

Avtalen må inneholde tiltak som både sørger for bedre avfallshåndtering, etablering av standarder for plastprodukter og resirkulering, og forbud mot enkelte produkter som ikke lar seg samle inn og håndtere på en forsvarlig måte.

Ikke minst må en ny global avtale sørge for etablering av et vitenskapspanel og et overvåkningsregime for utslipp av plast til havet. Det er viktig for å få så god kunnskap om plastforsøplingen som mulig, og for å kunne ettergå at tiltakene virker slik de er ment.

En global plastavtale lønner seg for næringslivet

En global avtale mot plastforsøpling har lenge vært holdt frem av både forskere og miljøorganisasjoner som en nødvendig løsning for å stanse de store miljøødeleggelsene som plast fører med seg. I rapporten The Business Case for a UN Treaty on Plastic Pollution kommer det fram at en effektiv avtale også er lønnsom for næringslivet.

  • Det vil gjøre det lettere for bedrifter å planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere deres bruk av plast.
  • Det reduserer risikoen ved å endre rutiner, på tvers av markeder.
  • Det gir forutsigbarhet til å planlegge fremtidige investeringer.
  • Det forenkler rapporteringen på tiltak og fremdrift.
  • Det gjør det mulig å koordinere tiltak gjennom hele plastens verdikjede

Hva gjør WWF?

  • Jobber i nesten hundre land med å overbevise regjeringer om å bli enige om en ny rettslig bindende internasjonal avtale.
  • Bruker internasjonale møter strategisk for å få på plass en ny avtale med ordentlige forpliktelser.
  • Bidrar til den globale politikkutformingen gjennom rapporter og forslag til globale tiltak.
  • Er talerør for sivilsamfunn og befolkning i utviklingsland og regioner som er hardt rammet av plastforsøpling.
  • Samarbeider med forskningsmiljø, næringslivsaktører og andre miljøorganisasjoner for å få plass en mest mulig ambisiøs og effektiv avtale.

Dette har skjedd:

  • 02. mars 2022

    FNs medlemsland vedtar et mandat for å starte forhandlingene om en global og rettslig bindende plastavtale!

  • 28. februar 2022

    FNs femte miljøforsamling (UNEA 5.2) går av stabelen i Nairobi, og går frem til 2. mars.

  • 21. februar 2022

    Sør-Afrika annonserer sin støtte til en global plastavtale. Nå er det 185 land, nesten 95% av alle FNs medlemsland, som ønsker en slik avtale.

  • 9. desember 2021

    Under COP22 i Barcelona erklærer Middelhavslandene sin støtte til en global plastavtale. Med dette er det nå 156 land, mer enn to tredeler av FNs medlemsland, som har uttrykt sin offisielle støtte til en global avtale for å stanse plastforsøpling.

  • September 2021

    15 nye land erklærer sin støtte til en global plastavtale under ministerkonferansen i Genève. Totalt 119 land har nå uttrykt sin støtte!

  • September 2021

    Verdens første ministerkonferanse om plastforurensing og marin forsøpling avholdes i Genève.

  • August 2021

    23 ledende finansinstitusjoner og bedrifter slutter seg til oppropet, og legges inn i rekka av nå over 70 institusjoner som støtter WWFs krav om en global plastavtale.

  • Juni 2021

    Ny FN-erklæring vedtas i New York. 74 land ber om at forhandlingene om en ny rettslig bindende global plastavtale skal starte så snart som mulig. Dette er også første gang Norge konkret forplikter seg til å jobbe for at den globale plastavtalen skal være rettslig bindende.

  • Februar 2021

    På FNs digitale miljøforsamling annonserer Ecuador, Kenya og Russland sin støtte, og dermed er det totalt 68 land som har sagt at de ønsker en global plastavtale. På slutten av konferansen annonserer også Ecuador, Ghana og Tyskland at de inviterer til ministerkonferanse til høsten.

  • Oktober 2020

    EUs medlemsland forplikter seg på ministernivå til å jobbe for en ny global avtale mot plastforsøpling.

  • Juli 2020

    55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.

  • Mars 2020

    Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.

  • Oktober 2019

    På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.

  • Oktober 2019

    1,5 millioner mennesker har signert WWFs underskriftskampanje for å stanse plastforsøpling og få på plass en global avtale mot plast i havet.

  • August 2019

    Lederne av stillehavslandene forplikter seg til å jobbe for en global avtale for å stanse plast i havet.

  • 15. august 2019

    1 million mennesker i 126 land har signert WWFs underskriftskampanje for å stanse plastforsøpling og få på plass en global avtale mot plast i havet.

  • Juli 2019

    15 karibiske land vedtar en erklæring om plastforsøpling, der de tar til orde for en global avtale mot plast i havet.

  • Mai 2019

    Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.

  • 10. april 2019

    De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en Nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen som har tatt initiativet til erklæringen.

  • 15. mars 2019

    På FNs miljøforsamlings møte i Nairobi sluttet et flertall av statene seg til videre arbeid for å få på plass en global avtale mot plast i havet.

  • Desember 2018

    FN-konferanse i Genève som ender med en anbefaling til verdens land om å se nærmere på hvordan en global og bindende avtale mot plast i havet kan komme på plass.

  • Mai 2018

    FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet.

  • Desember 2017

    FNs miljøforsamling møtes i Nairobi og vedtar nullvisjonen for plast i havet.

  • August 2017

    WWF Verdens naturfond lanserer tanken om en nullvisjon for plast i havet på Arendalsuka.

Har du spørsmål om WWFs arbeid med en global avtale mot plast i havet?

Fant du det du lette etter?