Plastforurensning beveger seg på tvers av landegrenser. Økning av plastforurensning i miljøet og naturen er raskt voksende, til tross for også en økende mengde tiltak. Om vi skal stanse plastforurensningen må globale tiltak og internasjonalt samarbeid til.
Etter mange år med hardt arbeid, ble det under FNs femte miljøforsamling i mars 2022 klart at en global og rettslig bindende plastavtale blir virkelighet!
Frem til utgangen av 2024 skal det avholdes en rekke forhandlingsmøter hvor verdens ledere skal bli enige om hva avtalen skal inneholde. Det blir avgjørende at teksten i avtalen reflekterer det høye ambisjonsnivået vi er helt nødt til å ha om vi skal stanse plast i havet.
Årsakene til at plast havner i naturen er mange og komplekse. Selv om vi ser at antallet frivillige tiltak for å begrense plastforurensingen har økt de siste årene, øker også mengden plast som havner på avveie, med alarmerende tempo. Ny kunnskap viser også alarmerende og voksende mengder mikroplast på avveie. Plastens verdikjede er også tilknyttet en stor mengde skadelige kjemikalier og tilsetningsstoffer, som forverrer skaden på miljøet når plastforurensningen skjer.
Derfor er det viktig at vi får på plass et felles rammeverk som adresserer plast gjennom hele verdikjeden – fra produksjon til resirkulering og avfallshåndtering.
Rapport:
Denne korte veilederen gir deg oversikt over utfordringene vi står overfor, og veien videre mot en global avtale på det andre forhandlingsmøte i Paris.
WWF har lagt frem fem suksesskriterier for utformingen av en global avtale mot plastforurensning: Success criteria for å new treaty on plastic pollution (PDF).
WWF ber om globale regler på tvers av plastens verdikjede: Towards a treaty to end plastic pollution (PDF).
WWF ber om forbud av produktgrupper med høy forsøplingsrisiko: Breaking down high-risk plastic products (PDF) & Regulating high-risk plastic products (PDF).
WWF engasjerte bærekraftskonsulentene i Eunomia for å identifisere hvilke typer plastprodukter som utgjør den største forurensningsrisikoen, og hvordan de best kan kontrolleres.
Den første rapporten, "Breaking Down High-Risk Plastic Products", vurderer grupper av plastprodukter ut fra egenskapene deres, bruksområder, hvordan de havner i miljøet og skaden de forårsaker når de gjør det. Disse produktgruppene deles deretter inn i to klasser - de som realistisk sett kan reduseres betydelig eller elimineres helt på kort sikt (klasse I), og de som trenger kontrolltiltak for å fremme sirkularitet, ansvarlig håndtering og deponering (klasse II).
Den andre rapporten, "Regulating High-Risk Plastic Products", undersøker spesifikke kontrolltiltak for å redusere og eliminere produksjon, forbruk og handel med klasse I-plastprodukter, samt å håndtere og sirkulere klasse II-plastprodukter på en trygg måte.
I november møttes FN-landene i Uruguay for å starte forhandlingene for en ny, global plastavtale. WWF var til stede!
Under FNs generalforsamling i New York lanserer mer enn 80 globale selskaper, finansinstitusjoner og organisasjoner, i samarbeid med WWF og Ellen MacArthur Foundation, en næringslivskoalisjon for global plastavtale. Koalisjonen tar til orde for blant annet strengere krav og reguleringer på plast.
Norge og Rwanda går sammen med 18 andre land og danner en høyambisjonskoalisjon for å stoppe plastforurensing innen 2040.
FNs medlemsland vedtar et mandat for å starte forhandlingene om en global og rettslig bindende plastavtale!
FNs femte miljøforsamling (UNEA 5.2) går av stabelen i Nairobi, og går frem til 2. mars.
Sør-Afrika annonserer sin støtte til en global plastavtale. Nå er det 185 land, nesten 95% av alle FNs medlemsland, som ønsker en slik avtale.
Under COP22 i Barcelona erklærer Middelhavslandene sin støtte til en global plastavtale. Med dette er det nå 156 land, mer enn to tredeler av FNs medlemsland, som har uttrykt sin offisielle støtte til en global avtale for å stanse plastforsøpling.
15 nye land erklærer sin støtte til en global plastavtale under ministerkonferansen i Genève. Totalt 119 land har nå uttrykt sin støtte!
Verdens første ministerkonferanse om plastforurensing og marin forsøpling avholdes i Genève.
23 ledende finansinstitusjoner og bedrifter slutter seg til oppropet, og legges inn i rekka av nå over 70 institusjoner som støtter WWFs krav om en global plastavtale.
Ny FN-erklæring vedtas i New York. 74 land ber om at forhandlingene om en ny rettslig bindende global plastavtale skal starte så snart som mulig. Dette er også første gang Norge konkret forplikter seg til å jobbe for at den globale plastavtalen skal være rettslig bindende.
På FNs digitale miljøforsamling annonserer Ecuador, Kenya og Russland sin støtte, og dermed er det totalt 68 land som har sagt at de ønsker en global plastavtale. På slutten av konferansen annonserer også Ecuador, Ghana og Tyskland at de inviterer til ministerkonferanse til høsten.
EUs medlemsland forplikter seg på ministernivå til å jobbe for en ny global avtale mot plastforsøpling.
55 land oppretter en gruppe ved FNs hovedkontor i New York som skal jobbe for å få på plass en ny global avtale. Norge tar på seg ansvaret med å lede gruppen sammen med Maldivene og Antigua & Barbuda.
Europakommisjonen støtter og vil arbeide for en global avtale mot plastforsøpling i sin plan for EUs sirkulærøkonomi.
På Our Ocean-konferansen i Oslo forplikter Norge seg til å jobbe for at en global avtale mot plast i havet skal komme på plass innen 2023.
1,5 millioner mennesker har signert WWFs underskriftskampanje for å stanse plastforsøpling og få på plass en global avtale mot plast i havet.
Lederne av stillehavslandene forplikter seg til å jobbe for en global avtale for å stanse plast i havet.
1 million mennesker i 126 land har signert WWFs underskriftskampanje for å stanse plastforsøpling og få på plass en global avtale mot plast i havet.
15 karibiske land vedtar en erklæring om plastforsøpling, der de tar til orde for en global avtale mot plast i havet.
Basel-konvensjonen vedtar at kontrollen av den internasjonale handelen med plastavfall skal skjerpes. Norge har vært sterk pådriver.
De nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island) vedtar en Nordisk plasterklæring, hvor de tar til orde for en ny global avtale mot plast i havet. Det er Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen som har tatt initiativet til erklæringen.
På FNs miljøforsamlings møte i Nairobi sluttet et flertall av statene seg til videre arbeid for å få på plass en global avtale mot plast i havet.
FN-konferanse i Genève som ender med en anbefaling til verdens land om å se nærmere på hvordan en global og bindende avtale mot plast i havet kan komme på plass.
FNs første ekspertgruppemøte om marin forsøpling blir avholdt i Nairobi, Kenya. WWF legger for første gang frem ideen om en global og bindende avtale mot plastforsøpling av havet.
FNs miljøforsamling møtes i Nairobi og vedtar nullvisjonen for plast i havet.
WWF Verdens naturfond lanserer tanken om en nullvisjon for plast i havet på Arendalsuka.
