Hoggorm | WWF Norway


 
	© Benny Trapp (Wikimedia Commons)

Hoggorm

  • Vitenskapelig navn

    Vipera berus

  • I Norge finnes hoggormen de fleste steder i Sør- og Midt-Norge fra havet og opp til snaufjellet.

  • Lengde

    Omtrent 65 cm

stott_wwf 
	© WWF-Norge
© WWF-Norge

Hoggormens liv

Siden hoggormen er vekselvarm kan den ikke opprettholde en konstant kroppstemperatur slik som pattedyr, fugler og oss mennesker. Kroppstemperaturen til hoggormen, som hos andre krypdyr og amfibier, er avhengig av temperaturen som omgir dem. Derfor velger hoggormen steder som varmer seg opp fra sola. Det er grunnen til at vi ser den oftest om våren. Da kommer de nemlig ut for å sole seg.

Under parringstiden om våren, er det mange hanner som kappes om hunnene. Noen ganger er kampene mellom dem et spørsmål om liv og død.

Hunnen får sitt første kull når hun er fire år, og deretter får hun som oftest kull annet hvert år. Drektighetstiden er på 2-4 måneder. Vanligvis føder hun mellom 6 og 11 unger, men i ekstreme tilfeller opp til 21! Å føde unger er en så stor belastning for ormen at hunnen kun klarer å produsere to-tre kull før hun dør ved 6-8 års alder.

Omtrent halvparten av ungene til hoggormen dør det første leveåret og bare 10 prosent overlever til de er kjønnsmodne.
Hoggormen er kjent for å føde levende unger, men en mer korrekt beskrivelse er at eggene klekkes rett før fødselen. De er 15–20 cm lange når de er nyfødte, og de er giftige når de blir født. Ungene i ett og samme kull kan ha forskjellige fedre.
 
 
	© WWF-Christian Pedersen
© WWF-Christian Pedersen

Hoggormen er fredet

I følge viltloven er alle slanger i Norge fredet.

Det er forbudt å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt. Dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr.”

Hvor farlig er hoggormen?

Hoggormen er bedre enn sitt rykte. Hoggormen er Norges eneste giftige slange, men frykten for hoggormen er kraftig overdrevet og det er mange myter rundt dette dyret som gir den et dårligere rykte enn den fortjener. Hoggormen kan til og med være en velsignelse fordi den livnærer seg på dyr som vi ser på som skadegjørere.

Selv om hoggormen er en giftslange er det svært sjelden at noen dør etter å ha blitt bitt av hoggorm. Men et bitt kan være svært vondt, og man bør alltid oppsøke lege hvis man blir bitt. Noen mennesker kan få allergiske reaksjoner og bør derfor være ekstra på vakt.

Barn er ofte mer sårbare for giften enn det voksne mennesker er. Hvis man har blitt bitt og hoggormen brukte gift, er symptomene gjerne smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet. Alvorlige tilfeller kan gi reaksjoner som hevelser over hele kroppen, oppkast, kvalme, magesmerter, hjertebank, sjokk, svimmelhet og bevisstløshet.

Hoggormens gift er nødvendig for at den skal kunne skaffe seg byttedyr. Brukes giften opp på å forsvare seg mot farer, som for eksempel et menneske som tramper innover i skogen, må ormen bruke tid på å utvikle ny gift. Ofte tar det inntil flere uker før lageret av gift er fylt opp igjen. Skulle et bytte komme forbi i denne perioden, vil hoggormen gå glipp av et sjeldent måltid. Derfor venter hoggormen til det siste før den bruker giften til forsvar. Ofte kan den bite uten å sprøyte inn gift for å spare den til jakten på byttedyr. I omtrent 30 prosent av tilfellene blir ikke gift sprøytet inn, og slike bitt er ikke farlige.

Tiltak for å fjerne hoggorm

Hoggorm er fredet og man skal ikke slå den i hjel! Har man hoggorm i nærheten av hytta eller huset, må man først finne ut hvorfor den er der.

Hoggorm søker ofte områder med tett vegetasjon, kratt, steingjerder og steinurer. Hvis man har slikt på eiendommen sin, vil det hjelpe lite å slå i hjel ormene; det vil bare komme nye. Fjern heller det som lokker ormene til eiendommen.

Men det viktigste av alt er å huske på at hoggorm ikke ønsker å ha noe med oss mennesker å gjøre. Den vil helst være i fred og er redd for oss. Klarer vi å ta hensyn til ormen er det mindre sjanse for at den blir tvunget til å bite.

Habitat og leveområder

Hoggormen velger områder der den har tilgang på soleksponerte steder der den kan varme seg opp. Derfor er det oftest om våren vi ser flest ormer fordi de kommer ut i åpent terreng for å sole seg. Men hoggormen trenger også tilgang på gjemmesteder der den kan finne skjul og beskyttelse. Tilgangen på byttedyr er også viktig.

Ofte finner man hoggormer på solfylte flekker og åpne områder på lyng- og gresskledde flater. Ofte kan man finne hoggorm nær myrer, fuktige enger eller steinrøyser. 

Når temperaturen faller under 13 grader, graver hoggormen seg ned for å komme vekk fra kulda. Hoggormen kan overvintre så dypt som to meter under bakken. Dette kommer an på hvor hard og kald vinteren er. Ormene kan overvintre enkeltvis, men opptil 800 hoggormer er funnet på samme overvintringssted.

I Norge finnes hoggormen de fleste steder i Sør- og Midt-Norge fra havet og opp til snaufjellet.

Kjennetegn

Hoggormen er uvanlig på den måten at kjønnene har svært forskjellig utseende. Hannene er grålige, med mange flekker, mens hunnen er kastanjebrune med svarte flekker. I tillegg er hunnen større enn hannen.

Vanligvis blir en hoggorm ca. 65 cm, men rekorden i Norge er på 86 cm.
Bunnfargen og det svarte karakteristiske sikksakk-båndet kan variere mye fra orm til orm. Melanistiske, det vil si helt sorte, individer forekommer, og er også vanlig i Norge.

Ormen har en vertikal pupill, noe som burde tilsi at den er aktiv om natten, men den er faktisk aktiv om dagen. En vertikal pupill begrenser mengden lys som kommer inn i øyet på en helt annen måte enn en kuleformet, eller sfærisk, pupill. Mange nattaktive dyr har vent seg til å se i mørket, hvor veldig lite lys er tilgjengelig. Om dagen sørger den vertikale pupillen for å begrense mengden lys som slipper inn i øyet. Den blir da formet som en strek. Om natten utvider deg seg og blir stor og rund for å ta inn så mye lys som mulig.
 
	© Mirella Liszka (Wikimedia Commons)
© Mirella Liszka (Wikimedia Commons)

Kosthold

Matfatet til hoggormen består som oftest av smågnagere men den sper også på med spissmus, frosk, firfirsler og fugleunger. Hoggorm har for eksempel blitt observert på vei inn i fuglekasser på leting etter unger. Unger spiser gresshopper, snegler og meitemark.

Når hoggormen har funnet byttet sitt, hogger den til og sprøyter inn giften. En mus dør i løpet av noen få minutter. Da kan musa ha stukket seg vekk, men hoggormen følger duftsporene etter musa ved hjelp av den følsomme tungen sin.

Hoggormen jakter kun når det er varmt nok og i kaldere perioder kan den stanse jakten og heller holde seg i ro til det blir varmere igjen. Den kan overleve lange perioder uten mat.
 
	© WWF-Christian Pedersen
© WWF-Christian Pedersen

Trusler

Mange dyr jakter på hoggormen. Kråkefugler, forskjellige våker, rødrev og noen av mårdyrene kan ha hoggorm på matfatet i perioder. Likevel er det lite tilgang på mat som utgjør den største faren for hoggormen.