Blåhvalene finnes i alle verdenshav. De er ganske sjeldne her hos oss i det nordlige Atlanterhavet, men har av og til blitt sett i norske farvann. På menyen til dette enorme dyret står krill – et bitte lite krepsedyr på noen få cm. Visse tider på året, kan en voksen blåhval spise omtrent fire tonn krill om dagen.
Blåhvalene kommuniserer med hverandre gjennom lavfrekvente lyder – så lave at vi mennesker ikke kan høre dem. Den lave frekvensen gjør også at lydene bærer over enorme avstander i vann, og det antas at blåhvalene, under gode forhold, kan høre hverandre på opptil 160 mils avstand!
© Richard Barrett / WWF-UK
Er blåhvalen truet?
Ja, dessverre. På grunn av størrelsen, ble blåhvalen den mest ettertraktede arten blant hvalfangere. Rundt 360.000 blåhvaler ble fanget i første halvdel av 1900-tallet. Da den ble fredet over hele verden i 1966, var blåhvalen nesten utryddet. I dag er bestanden på vei opp, men fortsatt truet.
Selv om hvalfangst ikke lenger utgjør en trussel, møter blåhvalen på nye utfordringer som økt skipstrafikk, olje- og gassboring, plastforsøpling og forurensning. Klimaendringenes innvirkning på krillen gjør blåhvalen spesielt sårbar.
Det viktigste vi kan gjøre for blåhvalen og de andre hvalene er å ta vare på hjemmet deres – havet.
