Statsbudsjett for 2027: Et mer sårbart Norge

– Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er en oppskrift på et mer sårbart Norge. Naturen blir mer utsatt, og vår motstandsdyktighet for globale energikriser svekkes, sier Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for natur og klima i WWF Verdens naturfond.

WWF mener Stortinget har mye å rette opp i når budsjettet skal behandles.

– Hvis budsjettforslaget blir vedtatt slik det ser ut nå, vil omstillingen vekk fra fossil energi bremse opp. Det vil gjøre norske forbrukere og bedrifter mer utsatt neste gang vi får en ny Hormuz-krise. Samtidig øker presset på norsk natur, både den nærnaturen som er så viktig for så mange, og de ville områdene hvor de truede artene bor. Regjeringen har ennå ikke forstått at en rik og robust natur er en helt nødvendig del av samfunnets beredskap, sier Lindebjerg.

Budsjettforslaget er en fallitterklæring for klimamålene hjemme. Regjeringen legger i stedet opp til bruk av usikre klimakvoter i utlandet.

– Samtidig ser vi dype kutt i satsingen på energisparing, og kutt til klimaomstilling i kommunene. På toppen av dette vil regjeringen og oljenæringen nå ha enda mer aggressiv oljeleting i de aller mest sårbare havområdene våre, som i Barentshavet, sier Lindebjerg.

– Budsjettpartiene må sette en grense for Norges utslippsversting og si nei til ny oljeleting i Arktis, sier Lindebjerg.

WWF reagerer kraftig på at regjeringen foreslår å kutte i ordninger som er ment å stoppe tapet av norsk natur til lands og til havs. Flere av de viktigste naturpostene er halvert.

– Den nye klima- og miljøministeren, Sigrun Aasland, gjør dessverre en naturdebut som står til stryk, sier Eirik Lindebjerg.

Han viser til de omfattende kuttforslagene i natur- og klimapotten til kommunene, skogvernmidler og penger til restaurering av ødelagt natur både til lands og til havs.

– Forslaget om kun 253 millioner til skogvern vil gi full stopp i arbeidet og ramme både grunneierne som stiller opp med skog, og den naturskogen som trenger vern. Samtidig legger regjeringen opp til at nedbyggingen av norsk natur skal fortsette, selv om et stort flertall i befolkningen ønsker å stanse den. Regjeringen ofrer både din og min nærnatur og den naturen som er viktig for truede arter, sier Eirik Lindebjerg.

Regjeringen kutter i bistand til klima, miljø og hav, og forlater sin egen forpliktelse om å bruke én prosent av BNI på bistand.

Det har i mange år vært bred politisk enighet om at én prosent av Norges inntekter skal gå til bistand. Forslaget om 0,93 prosent for 2027 er et løftebrudd, mener WWF.

I budsjettforslaget reduserer regjeringen bistandssatsingen på klima, miljø og hav med nesten 17 prosent.

– Med dette budsjettet kutter regjeringen kraftig i bistand til folk som rammes av klimaendringene, sier Lindebjerg.

Regjeringen sier den ønsker å fortsette å lede an i innsatsen for å stanse plastforurensning i havet, og støtte en rettslig bindende global avtale mot plastforurensning og marin forsøpling. Likevel har regjeringen kuttet 100 millioner kroner til dette arbeidet det siste året.

– Hvis dette er å lede an, er vi alvorlig bekymret for regjeringens ambisjonsnivå for å stanse plast i havet. Neste års budsjett må være i tråd med Norges forpliktelse om å bevilge en milliard kroner for å stanse plast i havet innen 2028, sier Lindebjerg.

I sin omtale av budsjettforslaget sier utviklingsminister Åsmund Aukrust at økte bevilgninger til Norfund representerer en historisk satsning. Men på klimaområdet er denne satsingen bare et skalkeskjul, mener Lindebjerg.

– I virkeligheten er budsjettforslaget en nedtrappingsplan for klimafinansiering. Beregninger viser at Norges rettmessige andel av internasjonal klimafinansiering tilsvarer 100 milliarder kroner årlig. Likevel setter regjeringen et usedvanlig lite ambisiøst mål på 30 milliarder i året innen 2035. Dette er mindre enn Norge brukte på klimafinansiering i 2025, og vil dermed utgjøre en nedgang i vår internasjonale klimainnsats, sier Lindebjerg.

Med dette budsjettet innfrir regjeringen heller ikke Stortingets bestilling om en opptrappingsplan for Klimainvesteringsfondet.

Klimainvesteringsfondet til Norfund brukes til lønnsomme investeringer i fornybar energi og andre tiltak som gir utslippskutt i utviklingsland.

– Dette fondet er et viktig virkemiddel, men fondet brukes til lønnsomme investeringer og må ikke regnes som en del av bistandsprosenten, sier Lindebjerg.