Isflak som flyter i Arktisk farvann

Kampen om iskantsonen

Iskantsonen er et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer. Og det yrende naturmangfoldet her er spesielt sårbart overfor olje- og gassvirksomhet.

I 2020 skal regjeringen legge frem en oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet. Regjeringsplattformen slår fast at forvaltningsplanen skal ta hensyn til forskernes anbefalinger om hvor iskanten skal gå, og at området skal vernes fra oljevirksomhet.

24. april 2020 presenterte regjeringen sitt forslag til ny forvaltningsplan. WWF Verdens naturfond mener regjeringen svikter livet i iskantsonen.

Faglig forum for norske havområder er instansen som gir de miljøfaglige innspillene til forvaltningsplanen. Faglig forum er en rådgivende gruppe som representerer 11 institusjoner i arbeidet med helhetlig og økosystembasert havforvaltning. Forumet har ansvar for å utarbeide det samlede faglige grunnlaget for oppdateringer og revideringer av forvaltningsplanene. Arbeidet gjøres i samarbeid med gruppen for overvåking av de marine økosystemene.

I sin rapport «Særlig verdifulle og sårbare områder» - et faggrunnlag for oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder i 2020 - tegner Faglig forum opp et kart hvor de anbefaler at iskanten går lenger sør enn i dag.

Imidlertid står det i rapporten at det er forskjellig syn på hvilken isfrekvens som skal legges til grunn.

Hva står uenigheten om?

Faglig forum er uenige om hvilken isfrekvens som skal ligge til grunn for avgrensing av iskantsonen.

Isfrekvens handler om sannsynligheten for hvor mye havis det er i et gitt område.

De to anbefalingene er svært forskjellige og spriker mellom 30 prosent og 0,5 prosent isfrekvens.

Målt i areal er forskjellen på anbefalingene enorm. Den tilsvarer et område nesten på størrelse med halve fastlands-Norge, over 150.000 kvadratkilometer.

Det fremkommer ikke hva kunnskapsgrunnlaget for uenigheten er.

Det står altså ingenting i anbefalingene som knytter dem direkte til den enorme mengden miljøfaglig kunnskap om iskantsonen.

WWF mener føre-var-prinsippet skal følges. Fordi iskantsonen er et naturområde mellom isfritt og isdekket hav tilsier miljøfaglig kunnskap at 0,5 prosent isfrekvens bør velges.

Det har avgjørende betydning for enorme mengder av liv i Arktis at vi har en bredere iskantsone.

Et uerstattelig økosystem for mennesker og dyr

Klimaendringene skjer omtrent dobbelt så raskt i Arktis som på resten av kloden. Det går hardt utover matforsyningen til mange arter, når havisen smelter og forsvinner over tid og havet forsures som følge av klimautslipp.

Det er mye som står på spill når det gjelder hvor langt nord industriell aktivitet skal tillates i Barentshavet. Oljeboring har ikke bare store konsekvenser for verdens klima – det kan også være svært ødeleggende for det sårbare naturmangfoldet i Arktis.

I debattene om hvor grensene skal gå, er det lett å glemme hva dette egentlig handler om: De store og små dyreartene som lever i iskantsonen og de fornybare fiskeressursene.

For artene som lever her finnes det ingen andre steder å bo på kloden. Forsvinner de, vil det påvirke oss alle.

Uforenelig med Parisavtalen

Dr. Peter Winsor, direktør i WWF Arctic Programme uttaler:

– Det arktiske havet er hjemsted for unikt biologisk mangfold som er ekstremt viktig for både økosystemer og mennesker, både i og utenfor Arktis. Risikoen forbundet med nye arktiske olje- og gassprosjekter er uakseptabelt høy og uforenlig med Parisavtalens forpliktelser. Myndigheter må vri dagens subsidier til olje- og gass over til utvikling av fornybar energi.

Internasjonal kampanje for iskantsonen.

Iskanten – der alt liv i Arktis starter

Iskantsonen er en overgangssone mellom isfritt og isdekket hav. Dette er det viktigste området for liv i Arktis. Det er her vi finner Arktis' biologiske motor.

Når dagene blir lengre om våren og sommeren, skjer det en intens oppblomstring av plante- og dyreplankton ved iskanten. Isalger og planteplankton som formerer seg i vårlyset gir grunnlag for mengder av dyreplankton som livnærer seg på disse. Med oppblomstringen av dyreplankton, dukker det opp et bredt spekter av arter som samler seg for å finne mat.

Derfor har dette området en utpreget høy økologisk sårbarhet når det gjelder smelting av havis, surere hav og påvirkning fra industriell aktivitet. Noen av artene som er aller mest sårbare for disse endringene, er også de som er viktigst for økosystemet. Som hoppekreps, ismåken og de store hvalene.

Hoppekrepsens betydning

Hoppekreps utgjør en betydelig andel av dyreplanktonet ved iskanten. Den totale vekten av hoppekrepsbestandene ved iskanten er høyere enn vekten av alle andre havlevende dyr i økosystemet.

Hoppekrepsen er mindre enn én centimeter lang, men hoppekreps-bestanden utgjør en viktig del av matkjeden i det høye Arktis, hvor fettenergi betyr overlevelse. Uten fete hoppekreps er det mindre energi å overføre oppover i næringskjeden til fisk, fugl, hval, sel, isbjørn og mennesker.

Nyere forskning viser at selv små oljeutslipp kan få enorme økologiske konsekvenser for økosystemene i Arktis, på grunn av den negative innvirkningen slike utslipp har på hoppekreps.

Hoppekrepsen C. hyperboreus er svært viktig for hele næringskjeden ved iskanten, og den er veldig sårbar for oljeforurensning.

Ismåke

Ismåken er en helt unik art, som kun finnes i høyarktiske strøk. Utenom hekkesesongen lever den i områder langs iskanten, der den spiser fisk, krepsdyr og bløtdyr. Den lever i tillegg ofte tett på isbjørn og spiser rovdyrets matrester. Slik har ismåken en spesiell rolle i økosystemet. Jo mer av havisen som forsvinner som følge av klimaendringer, jo vanskeligere blir det for ismåken å finne mat.

Menneskelig aktivitet i polare strøk påvirker også ismåken negativt. Forskere er bekymret for at arten kan dø ut på lengre sikt, og man ser at færre ismåker vokser opp og at de lever kortere enn før. Situasjonen for ismåken viser hvor store konsekvenser klimaendringene har for sjøfugler i arktiske strøk.

Ismåke

Hval

Smeltende havis truer også de ishavhengige hvalene narhval, hvithval og grønlandshval. Med mindre havis og totalt isfrie somre vil ishvalene få merkbart mindre tilgang på nødvendig bytte med høyt fettinnhold. De vil ikke klare å skaffe så mye mat, fordi byttet deres ikke lenger vil være konsentrert langs iskanten i en så lang sesong.

Hvalen trues - i tillegg til klimaendringene - av menneskelig aktivitet som shipping, fiske og oljeutvinning. I områder som tidligere var fri for dette øker faren for forurensing. Også lydnivåene i verdenshavene øker på grunn av mer menneskelig aktivitet som shipping og seismikk. Dette skaper utfordringer for ishvalene som bruker sonar for å navigere, kommunisere og finne mat.

Menneskelig aktivitet

Stadig flere næringsinteresser ser muligheter i det at Arktis blir et mer tilgjengelig havområde når havisen forsvinner. Denne nye klimaopportunismen øker risikoen for de unike leveområdene i Arktis, som allerede er sterkt truet. De nye truslene er lokal forurensning, forstyrrelser og inntrengning i tidligere isolerte leveområder. Økonomiske og geopolitiske interesse for å utvinne mulige petroleumsressurser i Arktis er i vekst.

Arktis - viktig del av klodens klimaanlegg

I et sårbart område er det særlig viktig med føre-var-prinsippet og en kunnskapsbasert tilnærming. Isområdene våre er planetens klimaanlegg, de regulerer temperaturen på kloden ved å reflektere sollyset. Når disse gradvis forsvinner, akselererer også oppvarmingen og både mennesker, natur og dyr får vanskeligheter med å tilpasse seg.

WWF vil verne det unike økosystemet på iskanten og krever at Norge etablerer store marine verneområder – til beste for både klimaet på jorda og det sårbare naturmangfoldet i Arktis.

Mens oljeindustrien argumenterer for en flytende grense og utvikling av fossil industri, kjemper WWF for store marine verneområder – til beste for både klimaet på jorda og det sårbare naturmangfoldet i Arktis.

WWF jobber for at:

  • Norge skal opprette store marine verneområder i norsk Arktis, som en del av et større nettverk av marine verneområder i hele Arktis.
  • De sårbare artene ved iskanten må beskyttes, slik at de best mulig kan tilpasse seg de enorme klimakonsekvensene som vi vet kommer - uten at truslene forbundet særlig med oljenæringen gjør vondt verre.
  • Føre-var-prinsippet og en kunnskapsbasert tilnærming må bli gjeldende og legge begrensninger på aktivitetene i den sårbare iskantsonen. Dette må vedtas under revisjonen av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i 2020.
  • Norge må slutte å lyse ut petroleumsblokker, eller vedta annen risikofylt aktivitet, i områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare i de marine forvaltningsplanene.
  • Det må legges til rette for fornybare næringer og energi i Arktis.

Slik kan du bidra

I og med at klimaendringene er den udiskutabelt største enkelttrusselen mot livet i Arktis, er det viktigste vi kan gjøre for å redde livet her å bremse disse endringene.

  • Du kan bidra ved å stemme på politikere som tar klimatrusselen på alvor.
  • Det er mange små og store grep vi som enkeltmennesker også kan gjøre for å leve mer klimavennlig. Dette kan være å fly mindre, spise mindre kjøtt og redusere forbruket.
  • Du kan støtte WWFs arbeid for å beskytte det sårbare livet i Arktis og bremse klimaendringene ved å bli isbjørnfadder.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Dette har skjedd

Fant du det du lette etter?