Isflak som flyter i Arktisk farvann

Kampen om iskantsonen

Iskantsonen er et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer. Og det yrende naturmangfoldet her er spesielt sårbart overfor olje- og gassvirksomhet.

Iskantsonen er området der åpent hav møter den arktiske havisen. I mer enn tre millioner år har iskantsonen vært hjem for et unikt mangfold av liv som plankton, fisk, isbjørn, fugl, sel og hval.

Nå er iskantsonen et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer. Og det yrende dyre- og plantelivet her er spesielt sårbart overfor olje- og gassvirksomhet.

Våren 2020 fikk Norge en ny forvaltningsplan for Barentshavet. Selv om Regjeringsplattformen slår fast at forvaltningsplanen skal ta hensyn til forskernes anbefalinger om hvor iskanten skal gå, og at området skal vernes fra oljevirksomhet, utelater den nye forvaltningsplanen 96.000 kvadratkilometer fra naturområdet iskantsonen. Det er et areal på størrelse med alle østlandsfylkene eller to Danmark.

WWF Verdens naturfond mener at den nye forvaltningsplanen bryter med norsk tradisjon for kunnskapsbasert havforvaltning, og at regjeringen svikter det enestående livet i Arktis.

Iskanten vil med dette fortsette å gå omtrent der har gått siden 2011, men det som er nytt er at det strider direkte med godt forankrede miljøfaglige anbefalinger.

Enorm forskjell på hva forskerne sier og politikerne vedtar

Forskerne er klare på hvor naturområdet iskantsonen faktisk er. De miljøfaglige rådene fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet er at iskantsonene er området med 0.5 prosent isfrekvens.

Isfrekvens handler om sannsynligheten for hvor mye havis det er i et gitt område i april, den tiden på året da utbredelsen av isen er på sitt største. Havekspertenes anbefaling om at grensen bør defineres på 0,5 prosent isfrekvens er basert på målinger over de siste 30 årene.

Ifølge forskerne dekker iskantsonen et område på drøyt 112.000 kvadratkilometer sør for det som var politisk iskantgrense. Utvidelsen regjeringen foreslo var snaut 16.000 kvadratkilometer.

Det betyr at den politisk definerte iskantsonen beskytter bare 14 prosent av det området forskerne har pekt på. Forskjellen er på over 96.000 kvadratkilometer.

Kart iskantsonen
Forskjellen på regjeringens forslag og forskernes avgrensning av iskantsonen er på over 96.000 kvadratkilometer.

WWF mener naturområder må defineres der naturen faktisk er, og at det er galt å åpne for oljeboring og industriell aktivitet i det som er et av verdens foreløpig reneste og mest produktive havområde.

Regjeringen velger oljeboring fremfor natur i en tid hvor verden skal over på fornybar energi og vi er vitne til en natur- og klimakrise.

WWF ser den politisk definerte iskantsonen som et brudd med føre-var-prinsippet, med kunnskapsbasert havforvaltning og med ansvarlig klimapolitkk - alt for å omgå aktive og potensielt nye oljelisenser.

Oljeboring i et av verdens foreløpig reneste og viktigste havområder setter Norge i et dårlig lys internasjonalt. Og det er et tydelig eksempel på klimarisiko fordi investeringer i Arktis vil slite med lønnsomhet, uansett oljepris.

Et uerstattelig økosystem for mennesker og dyr

Klimaendringene skjer omtrent dobbelt så raskt i Arktis som på resten av kloden. Det går hardt utover matforsyningen til mange arter, når havisen smelter og forsvinner over tid og havet forsures som følge av klimautslipp.

Det er mye som står på spill når det gjelder hvor langt nord industriell aktivitet skal tillates i Barentshavet. Oljeboring har ikke bare store konsekvenser for verdens klima – det kan også være svært ødeleggende for det sårbare naturmangfoldet i Arktis.

I debattene om hvor grensene skal gå, er det lett å glemme hva dette egentlig handler om: De store og små dyreartene som lever i iskantsonen og de fornybare fiskeressursene.

For artene som lever her finnes det ingen andre steder å bo på kloden. Forsvinner de, vil det påvirke oss alle.

Uforenelig med Parisavtalen

Dr. Peter Winsor, direktør i WWF Arctic Programme uttaler:

– Det arktiske havet er hjemsted for unikt biologisk mangfold som er ekstremt viktig for både økosystemer og mennesker, både i og utenfor Arktis. Risikoen forbundet med nye arktiske olje- og gassprosjekter er uakseptabelt høy og uforenlig med Parisavtalens forpliktelser. Myndigheter må vri dagens subsidier til olje- og gass over til utvikling av fornybar energi.

Iskanten – der alt liv i Arktis starter

Iskantsonen er en overgangssone mellom isfritt og isdekket hav. Dette er det viktigste området for liv i Arktis. Det er her vi finner Arktis' biologiske motor.

Når dagene blir lengre om våren og sommeren, skjer det en intens oppblomstring av plante- og dyreplankton ved iskanten. Isalger og planteplankton som formerer seg i vårlyset gir grunnlag for mengder av dyreplankton som livnærer seg på disse. Med oppblomstringen av dyreplankton, dukker det opp et bredt spekter av arter som samler seg for å finne mat.

Derfor har dette området en utpreget høy økologisk sårbarhet når det gjelder smelting av havis, surere hav og påvirkning fra industriell aktivitet. Noen av artene som er aller mest sårbare for disse endringene, er også de som er viktigst for økosystemet. Som hoppekreps, ismåken og de store hvalene.

Hoppekrepsens betydning

Hoppekreps utgjør en betydelig andel av dyreplanktonet ved iskanten. Den totale vekten av hoppekrepsbestandene ved iskanten er høyere enn vekten av alle andre havlevende dyr i økosystemet.

Hoppekrepsen er mindre enn én centimeter lang, men hoppekreps-bestanden utgjør en viktig del av matkjeden i det høye Arktis, hvor fettenergi betyr overlevelse. Uten fete hoppekreps er det mindre energi å overføre oppover i næringskjeden til fisk, fugl, hval, sel, isbjørn og mennesker.

Nyere forskning viser at selv små oljeutslipp kan få enorme økologiske konsekvenser for økosystemene i Arktis, på grunn av den negative innvirkningen slike utslipp har på hoppekreps.

Hoppekrepsen C. hyperboreus er svært viktig for hele næringskjeden ved iskanten, og den er veldig sårbar for oljeforurensning.

Ismåke

Ismåken er en helt unik art, som kun finnes i høyarktiske strøk. Utenom hekkesesongen lever den i områder langs iskanten, der den spiser fisk, krepsdyr og bløtdyr. Den lever i tillegg ofte tett på isbjørn og spiser rovdyrets matrester. Slik har ismåken en spesiell rolle i økosystemet. Jo mer av havisen som forsvinner som følge av klimaendringer, jo vanskeligere blir det for ismåken å finne mat.

Menneskelig aktivitet i polare strøk påvirker også ismåken negativt. Forskere er bekymret for at arten kan dø ut på lengre sikt, og man ser at færre ismåker vokser opp og at de lever kortere enn før. Situasjonen for ismåken viser hvor store konsekvenser klimaendringene har for sjøfugler i arktiske strøk.

Ismåke

Hval

Smeltende havis truer også de ishavhengige hvalene narhval, hvithval og grønlandshval. Med mindre havis og totalt isfrie somre vil ishvalene få merkbart mindre tilgang på nødvendig bytte med høyt fettinnhold. De vil ikke klare å skaffe så mye mat, fordi byttet deres ikke lenger vil være konsentrert langs iskanten i en så lang sesong.

Hvalen trues - i tillegg til klimaendringene - av menneskelig aktivitet som shipping, fiske og oljeutvinning. I områder som tidligere var fri for dette øker faren for forurensing. Også lydnivåene i verdenshavene øker på grunn av mer menneskelig aktivitet som shipping og seismikk. Dette skaper utfordringer for ishvalene som bruker sonar for å navigere, kommunisere og finne mat.

Menneskelig aktivitet

Stadig flere næringsinteresser ser muligheter i det at Arktis blir et mer tilgjengelig havområde når havisen forsvinner. Denne nye klimaopportunismen øker risikoen for de unike leveområdene i Arktis, som allerede er sterkt truet. De nye truslene er lokal forurensning, forstyrrelser og inntrengning i tidligere isolerte leveområder. Økonomiske og geopolitiske interesse for å utvinne mulige petroleumsressurser i Arktis er i vekst.

Arktis - viktig del av klodens klimaanlegg

I et sårbart område er det særlig viktig med føre-var-prinsippet og en kunnskapsbasert tilnærming. Isområdene våre er planetens klimaanlegg, de regulerer temperaturen på kloden ved å reflektere sollyset. Når disse gradvis forsvinner, akselererer også oppvarmingen og både mennesker, natur og dyr får vanskeligheter med å tilpasse seg.

WWF vil verne det unike økosystemet på iskanten og krever at Norge etablerer store marine verneområder – til beste for både klimaet på jorda og det sårbare naturmangfoldet i Arktis.

Mens oljeindustrien argumenterer for en flytende grense og utvikling av fossil industri, kjemper WWF for store marine verneområder – til beste for både klimaet på jorda og det sårbare naturmangfoldet i Arktis.

WWF jobber for at:

  • Norge skal opprette store marine verneområder i norsk Arktis, som en del av et større nettverk av marine verneområder i hele Arktis.
  • De sårbare artene ved iskanten må beskyttes, slik at de best mulig kan tilpasse seg de enorme klimakonsekvensene som vi vet kommer - uten at truslene forbundet særlig med oljenæringen gjør vondt verre.
  • Føre-var-prinsippet og en kunnskapsbasert tilnærming må bli gjeldende og legge begrensninger på aktivitetene i den sårbare iskantsonen.
  • Norge må slutte å lyse ut petroleumsblokker, eller vedta annen risikofylt aktivitet, i områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare i de marine forvaltningsplanene.
  • Det må legges til rette for fornybare næringer og energi i Arktis.

Slik kan du bidra

I og med at klimaendringene er den udiskutabelt største enkelttrusselen mot livet i Arktis, er det viktigste vi kan gjøre for å redde livet her å bremse disse endringene.

  • Du kan bidra ved å stemme på politikere som tar klimatrusselen på alvor.
  • Det er mange små og store grep vi som enkeltmennesker også kan gjøre for å leve mer klimavennlig. Dette kan være å fly mindre, spise mindre kjøtt og redusere forbruket.
  • Du kan støtte WWFs arbeid for å beskytte det sårbare livet i Arktis og bremse klimaendringene ved å bli isbjørnfadder.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Dette har skjedd

  • 22. mars 2021

    Miljødirektoratet gir Aker BP tillatelse til å bore en letebrønn i iskantsonen.

  • 5. februar 2021

    Sammen med Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Greenpeace Norge krever vi at Aker BPs søknad om tillatelse til å bore en letebrønn i iskantsonen avises. Vårt høringssvar til Miljødirektoratet (PDF).

  • 18. juni 2020

    Stortinget har behandlet meldingen fra regjeringen om helhetlige forvaltningsplaner for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak. Stortingsflertallet stemte for for regjeringens forslag om en iskantsone definert som det området hvor det er 15 prosent sjanse for at det finnes havis i april måned. Med dette utelates 96.000 kvadratkilometer av naturområdet som forskerne definerer som iskantsonen.

    Et flertall i Stortinget, bestående av H, FrP, V og KrF, ber regjeringen ved eventuelle grenseoverskridende funn, nord for områder der det i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, om å raskt vurdere hvordan man best ivaretar norske interesser, herunder behovet for å starte en åpningsprosess for relevante områder.

  • 8. juni 2020

    På den internasjonale havdagen, inngikk regjeringspartiene, Ap, Sp og Frp et forlik som holder fast på grensen som regjeringen foreslo 24. april. Med dette defineres iskantsonen politisk, til der det er 15 % sjanse for havis i april. Det er en grense som utelater 96.000 kvadratkilometer fra naturområdet forskerne definerer som iskantsonen. Et bredt stortingsforlik går med dette imot oppdatert miljøkunnskap.

  • 13. mai 2020

    Kampanjen #SaveTheIceEdge viser at det er et stort internasjonalt engasjement mot olje- og gassutvikling i iskantsonen. Verdenskjente navn som Jared Leto, Eva Joly og Børge Ousland deltok. På et døgn ble 5 millioner over hele verden gjort oppmerksom på kampen for iskantsonen.

  • 24. april 2020

    Regjeringen legger frem Stortingsmeldingen “Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene Barentshavet og havområdene” som setter grensa for iskantsonen der det forekommer havis 15 prosent av dagene i april (15 prosent isfrekvens). Regjeringens forslag utelater 96.000 kvadratkilometer av iskantsonen som ifølge Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet utgjør området med 0.5 prosent isfrekvens.

  • 1. oktober 2019

    Sammen med andre miljøorganisasjoner legger WWF frem vårt innspill til regjeringen om revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene.

  • April 2019

    Faglig Forum utgir rapporten Særlig verdifulle og sårbare områder, faggrunnlaget for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder i 2020. I rapporten anbefaler fagekspertene en avgrensning av iskantsonen med kart og metodedefinisjon som trekker den lengre sør enn tidligere.

  • Januar 2019

    Granavolden-plattformen beskytter iskantsonen for petroleumsaktivitet.

  • Januar 2018

    Jeløya-plattformen beskytter iskantsonen for petroleumsaktivitet.

  • Juni 2017

    Olje- og energidepartementet lyser ut nye blokker i Arktis i 24. konsesjonsrunde.

  • Juni 2017

    WWFs iskantrapport (pdf) peker behov for beskyttelse fra petroleumsvirksomhet.

  • Juni 2017

    Regjeringen oppdaterer den marine forvaltningsplanen for Norskehavet, og kartfester iskantsonen (her kalt bare for «Havisen i Norskehavet», uten status som SVO) etter definisjonen som Stortinget ikke godkjente i 2015.

  • April 2017

    Representantforslag fra KrF om å opprette store marine verneområder i den norske delen av Arktis, med iskantsonen som en sentral del, blir nedstemt i Stortinget.

  • Juni 2015

    Stortinget behandler iskantmeldingen Meld. St. 20 (2014-2015), og velger å ikke flytte iskantsonen nordover.

  • Mars/April 2015

    Faglige instanser fraråder blokkutlysninger i iskantsonen. Høringsinnspillene fra Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet til 23. konsesjonsrunde påpeker at flere av blokkene utlyst i og ved iskantsonen.

  • Januar 2015

    I en pressemelding legger klima- og miljøminister Tine Sundtoft frem en oppdatert beregning av iskanten i forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. Samme dag lyses det ut blokker rekordlangt nord i den 23. konsesjonsrunde.

  • April 2014

    Norsk Polarinstitutt presenterer en faglig definisjon av hva iskant og iskantsone er, i notatet «Iskant og iskantsone – fremstilling av iskantsonen som sårbart areal.»

  • Oktober 2013

    Sundvolden-plattformen verner iskantsonen mot petroleumsvirksomhet.

  • September 2013

    Vern av iskantsonen mot petroleumsvirksomhet opphører. Iskantsonens beskyttelse mot oljeboring, som ble nedfelt i 2011 i forvaltningsplanen for Barentshavet opphører i forbindelse med ny stortingsperiode.

  • Juni 2013

    Startskuddet for kampen om definering av iskantsonen og hvorvidt det skal være oljeboring her. To ulike stortingsmeldinger legges frem med ulike avgrensninger for iskantsonen. Meld. St. 36 (2012-2013) og Meld. St. 41 (2012–2013).

  • Mars 2011

    Iskantsonen vernes mot petroleumsvirksomhet for første gang av Stortinget, i forvaltningsplanen for havmiljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Fant du det du lette etter?