Rødpanda

Rødpandaen lever i skogene i Himalaya, på høyder mellom 2.500 og 4.800 meter over havet. Den kalles også liten panda eller kattebjørn, og på engelsk har den kallenavnet firefox.

Den tykke rødbrune pelsen dekker nesten hele kroppen, men magen og labbene er sorte. Rødpandaen har også spesielle hvite markeringene på kinnene, over øynene og rundt snuten - og ørene er hvite på utsiden. Den buskete halen har mørkere ringer, og kan bli like lang som kroppen.

En voksen hann veier fra 4,5-6,2 kg, mens en hunn veier 3,7-4,5 kg.

Det var antageligvis rødpandaen som opprinnelig fikk navnet panda, ikke den mer kjente sorte og hvite kjempepandaen. Ordet panda kommer fra nepalske ponya som betyr bambusspiser.

Den lille pandaen tilbringer mesteparten av dagen oppe i trærne, hvor den enkelt beveger seg fra gren til gren på jakt etter mat.

De fleste av verdens rødpandaer lever i østlige Himalaya. De holder til i de tette skogene i India, Nepal og Bhutan, i de nordlige fjellene i Myanmar, samt i sørlige Kina.

Det har blitt gjort fire forsøk på å estimere antallet rødpandaer, ved at forskerne har undersøkt steder som kan være gode leveområder for arten og beregnet hvor mange rødpandaer som kan leve der. Beregningene viser at det finnes under 10.000 rødpandaer.

Rødpandaen trives best i blandet løv- og barskog med tett bambus ved bakken.

Rødpandaen spiser hovedsaklig løv og bambus, men kan også finne på å spise frukt, røtter, insekter, fugleegg og små øgler.

Rødpandaen trues først og fremst av menneskelig aktivitet som gjør at leveområdene deres blir mindre.

Skogene den lever i blir hugget ned og områdene blir delt opp i mindre deler - noe som gjør det vanskeligere for rødpandaen å finne potensielle maker. Skogene hugges for å skaffe ved og tømmer, men også for å endre bruken området til landbruk, industri eller boliger.

Rødpandaen kan også havne i feller ment for ville griser og hjort. Men noen steder er den fortsatt utsatt for krypskyting. Pelsen er etterspurt i land som Kina, Myanmar og Bhutan.

Det har lenge vært mistenkt at rødpandaen egentlig består av to nærstående varianter, basert på litt forskjell i utseende.

Nyere DNA-studier viser at det nok dreier seg om to nærstående arter som skilte lag for en kvart million år siden, som vil splittes i en "kinesisk rødpanda" og en "himalaya-rødpanda".

Dessverre vil dette også resultere i at den ene arten vil være enda mer truet, siden den allerede lave bestanden egentlig utgjør to arter.