Den fantastiske skogen

Se for deg en skog. Hva ser du, hva hører du og hva lukter du? Det er tydelig at skogen er mer enn bare en samling med trær. Det er et fargespill av planter, det er fuglene som synger, insektene som summer, solstråler som reflekteres fra et lite skogstjern, og lukten av blomster og fuktig jord.

Men skogen er mer enn sansene våre oppfatter. Under overflaten, nede i bakken og i dødt trevirke er det et yrende liv og masse forskjellige arter av blant annet insekter, sopp og mikroorganismer, skogens små og flittige arbeidere.

Skog er et viktig økosystem som blant annet sirkulerer og renser vann, renser luft, lagrer karbon og hindrer erosjon. Vi henter ressurser direkte fra skogen, som for eksempel mat, medisiner, ved og byggematerialer.

Hele 300 millioner mennesker bor i skogen og over 1,6 milliarder er avhengig av skogen som levebrød. I tillegg er skogen viktig, og blir stadig viktigere, som et sted for rekreasjon og opplevelser. Å være i skogen er bra for helsa, både fysisk og mentalt. Det kan blant annet bidra til å koble av fra kjas og mas.

Skogen byr også på store naturopplevelser, med sitt mylder av arter og skoglandskap. Alle disse produktene, prosessene og tjenestene, samt mange flere enn nevnt her, kalles for økosystemtjenester. Vi mennesker er avhengig av alle økosystemtjenestene skogene våre representerer.

Skogen er levestedet til nesten 80 prosent av alle kjente landlevende arter i verden. Det er mangfoldet av arter og strukturer som holder skogens økosystem friskt og i balanse, slik at ikke skogpuslespillet faller fra hverandre og økosystemtjenestene forsvinner.

Skal vi ta vare på livet på jorda, må vi ta vare på skogen. Dessverre blir truslene mot verdens skoger stadig større. Ulovlig og uansvarlig hogst fører til skogforringelse, ødeleggelse, erosjon, forurensing og reduserer skogens evne til å lagre og ta opp karbon fra atmosfæren.

Arealendringer fører til avskoging, og det er særlig økningen i antall mennesker på jorda og etterspørsel etter nye jordbruksarealer som fører til et økende press på skogarealer.

Hvert eneste minutt mister vi på verdensbasis skog tilsvarende 27 fotballbaner! Hvis vi fortsetter i dette tempoet forsvinner ikke bare skogen, men også enorme deler av verdens dyreliv og vi svekker vårt eget livsgrunnlag.

Vi har et imponerende antall ulike skogtyper i Norge og nesten 60 prosent av alle norske arter lever i skog. Variasjonen i skogtyper og artsmangfoldet i skog i Norge kommer av at vi har et langstrakt og skogrikt land, med store variasjoner i værforhold, klima, jordtyper og landskap.

Her har vi alt fra edelløvskog med bøk og eik i sør til fjellbjørkskog i nord. Noen av skogområdene i Midt-Norge og på Vestlandet har et så stabilt fuktig klima og høyt antall regnværsdager at de har regnskog!

Dessverre er skog det økosystemet som kommer dårligst ut i vurderingen over hvordan det står til i naturen vår. I Norsk Rødliste for arter 2015 slås det fast at om lag halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog, hvor skogbruk truer 85 prosent av de mest truede artene.

Det er særlig effekter av flatehogst som gir negativ effekt på artene, men også plukkhogst, treslagsskifte, bygging av skogsbilveier og fravær av skogbranner kan virke negativt. For å forbedre situasjonen i skog må det tas sterkere naturhensyn, både gjennom skogvern og gjennom miljøansvarlig skogsdrift.

Skogvern er det viktigste virkemiddelet for å bevare unike skogtyper og leveområdene til arter som er helt avhengig av disse skogtypene. For alle skogens arter er det nødvendig at det finnes skogområder som får utvikle seg fritt på naturens egne premisser. Vi trenger variasjon i skog og skogtyper for å forhindre at flere arter forsvinner fra vår natur.

Samtidig blir det stadig færre skogområder som ikke er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Flatehogst, planting og intensiv skogsdrift fører til at skogen som vokser opp etter hogst ofte utvikler seg til tette plantasjer uten bunnvegetasjon og med trær av ett eller få treslag som er like gamle og like høye. Dermed får vi monokulturer, vanligvis granåkre, med relativt få arter som trives. Mange har kanskje aldri besøkt en ekte naturskog, med sin variasjon i arter, mye dødt trevirke, samt trær i ulike størrelser, aldre og former.

Kun tre prosent av den produktive skogen vår antas å være eldre enn 160 år og det skjer fortsatt hogst i gammel og lite hogstpåvirket skog. Skog som drives aktivt hogges rekker ikke å utvikle strukturer og størrelser som er viktig for mange arter som kun kan leve i eldre og gammel skog.

Selv om granplantasjene blir stående til de er eldre enn 160 år, vil de ikke ha utviklet den samme variasjonen, kvaliteten eller mangfoldet som skog som har vært gammel over lang tid, så det å miste våre siste gamle og lite hogstpåvirkede skoger vil være katastrofalt for naturmangfoldet.

Gjennom FNs biomangfoldkonvensjon har vi forpliktet oss til å bevare 17 prosent av et representativt utvalg av natur på land. I 2016 vedtok Stortinget at 10 prosent av Norges skogareal skal vernes, til nå (2020) er kun 3,8 prosent av den produktive skogen vernet. Med dagens bevilgning til skogvern vil det ta 30 år å nå målet om 10 prosent skogvern.

Vern foregår i dag gjennom ordningen «Frivillig vern», der skogeiere selv tilbyr biologisk viktige skogarealer til vern mot en svært gunstig og skattefri erstatning. Det er ingen mangel på skogeiere som vil verne skogen sin på denne måten, det er midlene til erstatning som begrenser skogvernet. Vernet går i sneglefart og det trengs mer midler til vern for å sikre at de siste unike skogene vi har igjen i Norge bevares.

Derfor jobber WWF Verdens naturfond med å øke den årlige bevilgningen til skogvern til 1 milliard hvert år på statsbudsjettet.

For å ta hensyn til naturmangfoldet i skogen, er det viktig å sikre en godt tilpasset, bærekraftig og ansvarlig skogsdrift. WWF Verdens naturfond jobber i dag med å redusere bruk og spredning av fremmede treslag og vi deltar i utviklingen av en ny norsk skogbruksstandard for bærekraftig skogbruk i Norge, basert på den internasjonale skogbruksstandarden til Forest Stewardship Council.

De negative konsekvensene av skogbruk betyr ikke at WWF mener at det ikke skal drives skogbruk. Vi er avhengige av trevirke til både bygningsmaterialer og til annet bruk. Men man må være ærlig på at skogbruk har konsekvenser for natur og klima, og at det derfor er viktig å sørge for at det skogbruket vi har tar hensyn både til livet i skogen og til skogens evne til å binde og lagre karbon.

Professor i botanikk Knut Fægri var den som fant på uttrykket pøbelgran, og brukte dette om gran som var plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Norge. Miljøorganisasjonene har senere utvidet uttrykket til å beskrive alle treslag som er plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde.

Pøbelgran kan være utenlandske varianter av vanlig gran plantet ut i Norge, vanlig gran plantet på Vestlandet og nord for Saltfjellet, samt trær som har spredt seg fra disse granplantasjene. Pøbelgran kan også være utenlandske treslag som sitkagran, lutzgran, europalerk, vrifuru og vestamerikansk hemlokk.

Pøbelgran er for det meste plantet i forbindelse med skogbruk, fordi trærne vokser raskere, blir større eller tåler klimaforholdene bedre enn norske treslag. Men disse egenskapene gjør også at de lett kan utkonkurrere stedets egne trær og planter.

Fremmede arter kan forårsake endringer i naturen rundt seg slik at ikke bare plantelivet trues, men også insekter, dyr og fugler. På verdensbasis er fremmede arter en av de største truslene mot naturmangfold.

Norske miljømyndigheter bruker hvert år mye ressurser på å fjerne pøblegran fra norsk natur, og da i hovedsak i verneområder. For eksempel fører spredning av pøbelgran i det åpne kystlandskapet til gjengroing, og truer verdifulle naturtyper som kystlynghei.

WWF samarbeider med Norsk Botanisk Forening, Naturvernforbundet og Sabima om å arrangere pøbelgrandugnader for å fjerne fremmede treslag, spre informasjon om disse, og påklage tillatelser fra myndighetene til å plante pøbelgran der dette kan gå ut over stedegen natur.

Alle land har forpliktet seg til å fjerne, endre eller minimere bruken av virkemidler, inkludert subsidier, som kan ha negative konsekvenser for naturen. Dette har norske myndigheter i svært liten grad tatt tak i, og det bevilges årlig midler til for eksempel drift i bratt terreng, bygging av skogsbilveier og gjødsling av skog.

Subsidier til de to første tiltakene kan systematisk gå ut over skog som ikke er økonomisk drivverdige og som derfor har unngått omfattende hogst tidligere. Her kan det være store naturverdier.

Gjødsling av skog kan gi ekstra vekst for gran de siste årene før den hogges, men er samtidig skadelig for artsmangfoldet, spesielt moser og lav, samtidig som det kan føre til forurensing gjennom avrenning og utslipp av drivhusgasser.

• 10 prosent skogvern innen 2025
• Én milliard må bevilges til skogvern hvert år
• Unngå flatehogst i gammelskog som aldri har vært flatehogd
• Styrke Norges internasjonale arbeid for bevaring av tropisk skog
• Styrke sertifiseringsordningene for skogsbruk
• Unngå bruk av unngå palmeolje og gammel naturskog i alt biodrivstoff
• Fjerne tilskudd til «skogplanting som klimatiltak»
• Fjern miljøskadelige subsidier til skogsbilveier, hogst i bratt terreng, gjødsling, tettere planting og planting av fremmede treslag

WWF jobber for at ingen flere dyr skal dø ut. For å få til det, må vi stanse raseringen av verdens skoger. WWF jobber med skogprosjekter over hele verden. Alt fra å bevare gammelskogen i Norge, til støtte til urbefolkninger som bor i sårbare skogsområder.