Skogåret 2011: Skogene beskytter jorden
Mer enn 30 prosent av jordas overflate er dekket av skog. FN har utpekt 2011 til skogens år og velger, i likhet med WWF, å sette søkelyset på skogens enorme verdier og avgjørende rolle for livet på jorden. Det er på høy tid vi verdsetter skogene. Siden 1950 har halvparten av verdens naturlige skoger blitt borte.
Så mange som 80 % av alle landlevende dyre- og plantearter lever i skoger. Skogene gir oss mat, brensel, trevirke og medisiner. De bidrar til å opprettholde balansen i atmosfæren, renser luften, bidrar i vannets kretsløp og ikke minst - lagrer enorme mengder karbon gjennom plantenes fotosyntese.
Hvis vi skjøtter skogene dårlig får det konsekvenser for oss. Avskoging og skogforringelse står for nærmere en femtedel av verdens årlige klimagassutslipp. Ved å ta vare på skogen, pleier vi vår helt naturlige karbonfangstfabrikk.
Eventyrskoger forsvinner
På verdensbasis tilsvarer avskogingen i dag et samlet areal på størrelse med Sveits og Østerrike til sammen. Mye av denne skogen blir brukt til å produsere råvarer som forbrukes i den vestlige verden. I våre egne norske skoger har omfattende hogst også ført til store forandringer. Det moderne, intensive skogbruket det siste hundreåret omformet mange av de eldste, lite produktive skogene til ensartede, lite varierte skoger der trærne er like høye, like gamle og gjerne består av ett treslag.
Det er i dag langt mellom de urørte eventyrskogene. Med denne utviklingen har også leveområdene for mange arter blitt borte. Den norske Rødlista over truede arter viser at nesten halvparten av de truede artene er knyttet til skog, spesielt gammel skog.
Skog og politikk
Skog er nasjonal politikk og global politikk. I Norge oppfordrer WWF norske myndigheter til å bidra til forvaltning av skog og til bevaringen av viktige skoger. I regjeringserklæringen Soria Moria II lover Regjeringen å ”øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas”. Men per i dag har Norge under 2 prosent skogvern og det er ikke satt mål for vern av denne naturen.
Hvis vi skjøtter skogene dårlig får det konsekvenser for oss. Avskoging og skogforringelse står for nærmere en femtedel av verdens årlige klimagassutslipp. Ved å ta vare på skogen, pleier vi vår helt naturlige karbonfangstfabrikk.
Eventyrskoger forsvinner
På verdensbasis tilsvarer avskogingen i dag et samlet areal på størrelse med Sveits og Østerrike til sammen. Mye av denne skogen blir brukt til å produsere råvarer som forbrukes i den vestlige verden. I våre egne norske skoger har omfattende hogst også ført til store forandringer. Det moderne, intensive skogbruket det siste hundreåret omformet mange av de eldste, lite produktive skogene til ensartede, lite varierte skoger der trærne er like høye, like gamle og gjerne består av ett treslag.
Det er i dag langt mellom de urørte eventyrskogene. Med denne utviklingen har også leveområdene for mange arter blitt borte. Den norske Rødlista over truede arter viser at nesten halvparten av de truede artene er knyttet til skog, spesielt gammel skog.
Skog og politikk
Skog er nasjonal politikk og global politikk. I Norge oppfordrer WWF norske myndigheter til å bidra til forvaltning av skog og til bevaringen av viktige skoger. I regjeringserklæringen Soria Moria II lover Regjeringen å ”øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas”. Men per i dag har Norge under 2 prosent skogvern og det er ikke satt mål for vern av denne naturen.
Skog i Finland.
FN har utpekt 2011 til skogens år.
WWFs krav til regjeringen:
- Øk skogvernet og lag en handlingsplan som setter oss på kurs mot forskernes anbefalinger. Norge har kun vernet 1,9 prosent av den produktive skogen mens forskerne anbefaler 4,6 prosent vern på kort sikt og 9,3 prosent på lang sikt for å sikre naturmangfoldet.
- Sikre et representativt utvalg av naturtyper i skog. Lavereliggende områder i Sør-Norge er spesielt underrepresentert.
- Øk bevilgningene til skogvern over statsbudsjettet. Prisen for økt skogvern til forskernes minimumsanbefaling på kort sikt (4,6 prosent), vil være 3-4 milliarder kroner. Statsbudsjettet for 2012 må inneholde minst 800 millioner kroner til vern av skog. Nåværende bevilgninger ligger langt unna en slik satsing. Flere skogområder står også i kø for vern, men oppnår ikke vernestatus pga manglende finansiering.
- Avskaff eller endre miljøfiendtlige subsidier til skogbruket, i tråd med internasjonale forpliktelser. Subsidier til drift i bratt terreng og veibygging i skog må opphøre. Dette er midler som ødelegger biologisk viktigste områder som tidligere har stått urørt pga ulønnsom drift.
- Støtt utviklingen av en nasjonal FSC-standard[1]. Forest Stewardship Council (FSC) er den internasjonalt mest troverdige sertifiseringsordningen for skogbruk. Sverige, Finland og Danmark har nasjonale FSC standarder, mens Norge henger langt etter.
- Støtt virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven – også i skog. Evalueringen av naturvernet i Norge konkluderer med at lavereliggende skogområder i Sør-Norge er lite representert. De nye, fleksible virkemidlene blir desto viktigere for å ta vare på truet natur i områder som ikke er sikret gjennom vernevedtak.
- Sikre streng regulering av spredingsveier for fremmede arter gjennom forskrift om utsetting av utenlandske treslag. Det er liten faglig uenighet om at fremmede treslag kan utgjøre en stor trussel mot stedegne arter i Norge. Tillatelse til utplanting av utenlandske treslag i Norge vil medføre negativ påvirkning på det naturlige mangfoldet. Norge trenger et strengt regelverk, i tråd med naturmangfoldlovens intensjoner og internasjonale forpliktelser.
- Den kommende klimameldingen og landbruksmeldingen må sees i sammenheng. Regjeringen har fremhevet at klimapolitikken skal balanseres mot naturmangfold, og at klimatiltak som har positiv effekt både i klimasammenheng og for bevaring av naturmangfold skal prioriteres. Dersom landbruket skal være en del av klimaløsningen, må tiltak i Klimakur, inkludert nyplanting av skog og økt satsing på bioenergi, vurderes grundig ift positive og negative effekter for naturmangfoldet.
Per i dag har Norge under 2 prosent skogvern og det er ikke satt mål for vern av denne naturen.
Les mer om norsk skog:
WWFs internasjonale skogarbeid
For å stanse den globale oppvarmingen, må vi bevare de tropiske skogene. Et internasjonalt rammeverk, forkortet REDD+, skal bidra til å stanse avskoging og forringelse av tropisk skog.
WWF har lang erfaring med både bærekraftig forvaltning av tropisk skog og internasjonale klimaforhandlinger. Dette gir WWF en viktig rolle i utviklingen av REDD+ som effektivt verktøy i arbeidet med å redusere utslipp som følge av avskoging og forringelse av skog.
Fakta om verdens skog:
WWF har lang erfaring med både bærekraftig forvaltning av tropisk skog og internasjonale klimaforhandlinger. Dette gir WWF en viktig rolle i utviklingen av REDD+ som effektivt verktøy i arbeidet med å redusere utslipp som følge av avskoging og forringelse av skog.
Fakta om verdens skog:
- Skogen inneholder den største andelen av verdens truede arter.
- Om lag 2400 arter i Norge er truet. Halvparten av disse er knyttet til skog.
- 1,6 milliarder mennesker i verden er avhengig av skog som sitt livsgrunnlag.
- Siden 1950 har halvparten av verdens naturlige skoger blitt borte. Det er halvparten av våre skoger på mindre enn en generasjon!
Tropisk regnskog i Gabon i den vestlige delen av Kongo-elveområdet.
