Skog

I Norge er omtrent 37 prosent av landarealet dekket av skog, hvorav 16 prosent lauvskog og 21 prosent barskog. Norges vekslende topografi gir en variert natur. Fra varmekjære skoger i sør til arktiske skoger i nord og fra fuktige kystskoger til kortvokste fjellskoger. Her sier det seg selv at variasjonen av arter og livsformer vil variere mye. En furuskog i Hordaland vil ha helt andre økologiske forhold og en annen artssammensetning enn en furuskog i Hedmark. Nedbør, vekstsesong og temperatur varierer mye, det samme gjelder jordforholdene. Gjennom titusener av år har forskjellige arter tilpasset seg de forskjellige økologiske forholdene i vårt varierte og langstrakte skogland.

Norges skogbrukshistorie
I tidligere tider hadde menneskene liten påvirkning på skogen som økosystem og artene som fantes der. Det er først de siste to-tre hundre årene at menneskene virkelig har omformet storparten av vårt skogareal. Det er særlig omfattende hogster som har påført de største forandringene i våre skoger. Tømmereksport var i lange tider den viktigste inntektskilden. Driften har imidlertid gjennomgått store endringer i løpet av perioden. Utviklingen har gått fra svedjebruk (der tømmeret ble brent for å gjødsle jorda for noen års dyrking), via plukkhogst, til flatehogst. De ulike driftsformene har alle, på hver sine måter, ført til store endringer i skogens kontinuitet og sammensetning. Dette har ført til at en del viktige økologiske strukturer, for eksempel død ved og riktig gamle trær, er sterkt redusert sammenliknet med det vi finner i lite menneskepåvirkede skoger.

De siste tiåra har skogdriften vært dominert av bestandsskogbruk, med satsing på homogen alders- og artssammensetning, og utbredt bruk av markberedning og grøfting. Denne omformingen til ensartede og lite varierte skoger der trærne er like høye og like gamle og består av bare ett treslag (som oftest gran) er en trussel mot mange skoglevende arter fordi viktige levesteder forsvinner eller forringes. Dette har ført til at våre skoger er blitt mye fattigere på antall arter og opplevelseskvalitet enn de skogene vi opprinnelig hadde. Mange arter er lokalt utryddet eller betydelig redusert. Spesielt gjelder dette arter som er avhengige av skogtyper med lang kontinuitet, kjennetegnet av bl. a. innhold av gamle trær og død ved.
I dag er mindre enn to prosent av våre skoger eldre enn 160 år, mens mer enn en tredjedel av skogen er yngre enn 40 år.

De siste tiåras skogbruk er også kjennetegnet av en intensivering og mekanisering, og utbredt bygging av skogsbilveier. I tillegg til å degradere leveområdene for dyr og planter i skogen ytterligere, fører slik drift også til spredning av ødeleggende sopp som rotkjuke som lett kan angripe tre med sår for eksempel som følge av maskiner.

WWFs arbeid med skog
WWF arbeider for å bevare våre unike skogverdier for framtidige generasjoner. På den norske  Rødlista (2010) (liste over truede, sårbare og hensynskrevende arter) står det ca 4 600 arter, og om lag halvparten av alle  truede eller nært truede arter lever i skog. Hovedårsaken til at så mange arter i skogen er på Rødlista er skogsdrift og menneskeskapte arealendringer.
Norge har både en politisk og etisk forpliktelse til å bevare det fantastiske mangfoldet som skogen representerer. Ett av våre viktigste virkemidler for å sikre en mer miljøvennlig drift i skog som ikke er vernet, er å innføre en frivillig sertifiseringsordning. WWF mener at den globale sertifiseringsordningen FSC (Forest Stewardship Council) best ivaretar miljø- og samfunnshensyn. Denne ordningen gir en garanti for at tømmeret kommer fra miljøvennlig skogbruk, og vil gi en klar markedsfordel for produsenten

WWF arbeider for at:

• Skogbruket skal drives etter skogøkologiske prinsipper
• Et representativt utvalg av Norges skogtyper skal vernes