Viltvoktere anklaget

Anklagene fremkommer i en granskingrapport fra FNs utviklingsprograms enhet for ansvarlig styring av prosjekter, som er ventet offentliggjort i nærmeste fremtid. FN gransker seg selv og sine underkontraktører. WWF var underkontraktør til FN-prosjektet i Kongo, og skal ha bidratt til finansiering av viltvokterne som nå er under etterforskning for brudd på menneskerettighetene.

– WWF kan ikke under noen omstendigheter tolerere brudd på menneskerettigheter. Å jobbe tett sammen med lokalbefolkning for å sikre dem goder og å respektere menneskerettigheter, er et absolutt kjerneprinsipp i vår tilnærming til miljøvern, sier konstituert generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Nå venter vi på rapportene, som forhåpentligvis kan bringe klarhet i denne triste saken, sier Andaur.

Dette er de samme påstander som ble fremsatt tidlig i 2019 i det amerikanske nettstedet Buzzfeed tidlig i 2019. Dette er hva vi svarte for et år tilbake.

Ingen midler fra det norske WWF-kontoret, eller fra norske donorer eller støttespillere, har gått til de prosjektene som er omtalt. WWF i Norge har en politikk på at vi ikke finansierer bevæpnede voktere, og det ligger fast.

Tidlig i 2019 satt WWF-International i gang en uavhengig granskning som gjelder påståtte brudd på menneskerettigheter i India, Nepal, Kamerun og Kongo. Granskingen er ledet av FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay. Konklusjonen av denne granskningen vil gjøres offentlig når den er klar.

WWF-nettverket har tatt ytterligere grep for å styrke arbeidet med å ivareta lokalbefolkningen i landene de jobber i. I 2019 ble det implementert nye og tydeligere retningslinjer for å unngå menneskerettighetsbrudd, og det har blitt opprettet en ny internasjonal enhet som skal sikre at disse gjennomføres på tvers i nettverket og i samtlige av prosjektene WWF-nettverket er involvert i. Mekanismene for å varsle har også blitt styrket.

– WWF i Norge vil følge utviklingen av saken og disse prosjektene nøye, og vi vil fortsette å være en pådriver for at regler for ansvarlig prosjektstyring rulles ut i WWF-nettverket for å unngå at lignende tilfeller oppstår i fremtiden, sier Andaur.

– Vi vet med sikkerhet at ingen midler fra WWF i Norge har gått til å finansiere viltvoktere, men det er uansett rystende lesning, sier hun.

WWF tar fullstendig avstand fra alle overtramp og vold som har blitt utført av viltvoktere. Store krefter legges ned i å støtte opp under etterforskningen. WWF anerkjenner at alvorlige hendelser har skjedd og har tatt grep for å være sikre på at miljøvernarbeidet gjøres hånd i hånd med lokalbefolkningen.

Tiltak som er iverksatt:

• WWF er som første miljøorganisasjon, i ferd med å ansette en Ombudsperson.
• WWF ser svært alvorlig på utfordringene som har vært knyttet til de statlig ansatte viltvokterne. Derfor har vi implementert bedre opplæring i ansvar og menneskerettigheter blant viltvokterne, inkludert tydelige konsekvenser (avskjedigelse) ved overtramp.
• WWF innførte i oktober 2018 nye verktøy for at lokalsamfunnene lettere skal kunne fremsette klager om overtramp. Alle klager blir fulgt opp og etterforsket. Det er i tillegg, i samarbeid med lokalsamfunnene, satt opp en klagekomité som inkluderer representanter fra lokalsamfunn og lokale myndigheter.
• To uavhengige ekspertanalyser er igangsatt for å gjennomgå hvorvidt Free, Prior and Informed Consent (FPIC)-prinsippene blir overholdt i samarbeid med lokalbefolkningen. Dialogprosjekter og felles workshoper har vært gjennomført senest i november 2019, med 35 av de 37 lokalsamfunnene i Messok Dja som deltakere. Representanter fra lokale myndigheter, flere NGO-er og andre var også til stede. Formålet var å identifisere veien videre, for at området og hensynet til lokalbefolkningen skal ivaretas på best mulig måte.
• WWF har utviklet et nytt rammeverk, Environmental and Social Safeguards Framework (ESSF) for å identifisere og eliminere potensielle negative sosiale eller miljømessige virkninger ved naturvernarbeidet.