Krever produsentansvar for all plast

I rapporten som ble overlevert regjeringen, kommer det blant annet fram at norske myndigheter ikke har oversikt over hvor mye plast som finnes på det norske markedet, og dermed heller ikke hvor mye som havner i naturen. Det er dessuten store kommunale forskjeller i hvor mye plastavfall som samles inn og resirkuleres.

– Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Norge bør være verdensledende på tiltak for å stanse plastforsøplingen, og arbeide for at andre land forplikter seg til det samme gjennom en internasjonal plastavtale. Da er det viktig å rydde i egen bakgård først, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

I rapporten sammenliknes tall for resirkulert plastemballasje i ulike land i Europa med Norge. Sverige, Nederland og Tyskland er blant landene som rangerer høyere enn Norge, og som er naturlig å sammenligne med. Siden 2010 har graden av resirkulert plast i Norge stagnert, på tross av at myndighetene lenge har bedyret at arbeidet for å stanse plastforsøpling står høyt på agendaen.

– Dagens produsentansvarsordning omfatter kun plastemballasje. Vi krever at det opprettes en egen ordning som gir plastprodusenter og -importører ansvaret for hele plastens kretsløp, og for alle plastprodukter. En slik ordning vil også styrke kontrollen med egne avfallsstrømmer og hindre at plast havner i naturen, fortsetter hun.

Rapporten avdekker store forskjeller i hvordan de ulike kommunene håndterer plastavfall. For å øke utsorteringen av plast i Norge, må vi legge til rette for de nødvendige investeringene i sentralsorteringsanlegg for restavfall.

– Vi må sørge for høyere kvalitet, god kapasitetsutnyttelse og deling av beste praksis mellom kommuner. Dette er helt avgjørende for å oppnå en god sirkulærøkonomisk håndtering av plast i Norge, understreker Andaur.

Administrerende direktør i Næringslivets klimaledere (Skift), Bjørn Haugland, støtter WWFs krav:

– Næringslivet vil nyte godt av at norske myndigheter tar sats for å bli et foregangsland på håndtering av plast. Strenge krav til produsenter er ønskelig, rett og slett fordi det gir de mest fremoverlente bedriftene de konkurransefortrinnene de fortjener, sier Haugland.

– Forsøpling av naturen og verdenshavene er et enormt globalt problem, og løsningene på dette problemet vil bli etterspurt i hele verden. Norge har mengder av spisskompetanse på resirkulering, maritime løsninger og effektiv bruk av ressurser – dette må vi kapitalisere på, og det er viktig at produsenter, pakkere og fyllere av plast ansvarliggjøres i prosessen, fortsetter han.

Norsk Gjenvinning støtter også et strengere regime for plasthåndtering:

– For å kunne gjenvinne plasten er kvalitet helt avgjørende, da må vi se på livsløpet til produktene og sørge for at de designes for gjenvinning. Dette betyr at det må stilles strengere krav slik at plastproduktene blir mer homogene og at vi unngår sammensatte plasttyper. Da vil vi kunne utnytte mer av plastavfallet til nye plastprodukter, og dermed redusere behovet for bruk av jomfruelig plast, sier Bim Cornelia Kase, kommunikasjonssjef i Norsk Gjenvinning.

1. Vi trenger en nasjonal plaststrategi

Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år, på global basis. Samtidig utgjør plastens verdikjede en betydelig klimautfordring for verden. Bruken av plast må være sirkulær og ressurseffektiv. Til dette trenger vi en nasjonal plaststrategi, der målet må være å stanse utslipp av plast til naturen, redusere bruken av plast, dernest fase ut bruk av ny, såkalt “jomfruelig” plast og øke bruken av resirkulert plast.

2. Vi må ha oversikt over all plasten som kommer ut på det norske markedet

Vi har i dag ingen fullstendig oversikt over hvor mye plast som finnes på det norske markedet. Først når vi vet dette, vet vi andelen som blir sortert, materialgjenvunnet, sendt til forbrenning eller ender som forsøpling. Rapporteringskravene til og fra produsenter og returselskap må styrkes, for å sikre kontroll.

3. All plast må omfattes av produsentansvarsordningen

Dagens ordning omfatter bare plastemballasje, noe som gir manglende kontroll. Den juridiske rammen må utvides til å omfatte alle produkter på det norske markedet som inneholder plast. Vi må ansvarliggjøre både produsentene av plast, pakkere og fyllere av den. Det er helt avgjørende å ansvarliggjøre aktørene som kontrollerer produktdesign samt de som bestiller plastproduktene.

4. Vi må sikre at det er forurenser som betaler

Returselskapene dekker i mange tilfeller ikke alle kostnadene kommunene har knyttet til innsamling og sortering, slik at deler av kostnaden faller på den enkelte kommune heller enn å følge forurenser-betaler-prinsippet.

WWF mener at det må innføres en miljøavgift på jomfruelig plast. Avgiften for materialer som er vanskeligere å materialgjenvinne, må være høyere enn for andre materialer. Altså at avgiftsstrukturen følger en øko-modellering.

Dessuten må produsentene holdes ansvarlig for tiltak knyttet til forsøpling, dette gjelder særlig produsenter med produkter med høy forsøplingsrisiko.

5. Sirkulære løsninger må insentiveres gjennom politiske krav

I dag er jomfruelig plastmateriale billigere og kvaliteten er bedre, enn for resirkulert materiale. Vi bør standardisere produktdesign og skape renere strømmer for plastavfallet, for å heve kvaliteten på den resirkulerte plasten og øke verdien på plastavfallet.

Tiltakene for standardisering av design og sammensetning av plast må formaliseres, og det må stilles separate krav til ulike typer plast. I tillegg må Norge utrede digital merking og sporing av plast, for å sikre en høyere presisjon i utsorteringen og holde produsentene ansvarlige for den plasten de setter ut på markedet.

6. Vi må ha et nasjonalt løft i avfallshåndteringen og fjerne de kommunale forskjellene

Plastprodukter som ikke blir samlet inn av kommunene går for det meste til forbrenning. I dag er det store forskjeller mellom kommunenes innsamlingsgrad, her kommer sentralsorteringsanleggene best ut. For å øke andelen innsamlet, sortert og materialgjenvunnet plast, må det meste av avfallet gå igjennom sentralsorteringsanlegg. I dag er det svært stor forskjell på systemene for plastinnsamling i ulike kommuner. Det går ut over mulighetene for effektiv gjenvinning.

Norge må få på plass en enhetlig nasjonal plan for hvordan man skal sikre en effektiv infrastruktur for innsamling, sortering og materialgjenvinning av plastavfall i Norge. Vi må sørge for høyere kvalitet, god kapasitetsutnyttelse og deling av beste praksis mellom kommuner. 

For å øke utsorteringen av plast i Norge, må vi legge til rette for de nødvendige investeringene i sentralsorteringsanlegg for restavfall.

Bli med oss i kampen for å få en slutt på at plast og annet søppel havner i havet og tar livet av dyrene som bor der. Livet i havet trenger din hjelp. Bli havfadder i dag!