Internasjonalt samarbeid for klimaet: klimatoppmøter og Parisavtalen

For å lykkes med å bremse klimaendringene, må alle land samarbeide. Dette forhandler alle verdens land om i FN, som del av FNs klimakonvensjon, en viktig arena for å sikre store utslippskutt og en rettferdig klimaframtid for alle.

Parisavtalen

Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 – Parisavtalen – er en global dugnad som skal sikre en trygg framtid for mennesker og natur. Avtalens hovedmål er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og aller helst 1,5 grader.

I avtalen forplikter alle land seg sammen til å redusere sine klimagassutslipp. I tillegg skal de tilpasse seg de endringene vi ikke lenger kan unngå, og rike land skal bidra med penger, teknologi og kapasitetsbygging til fattige land.

Dette er fordi rike land har større klimautslipp og bidrar mer til klimakrisa, mens mange fattige land har svært lave utslipp, samtidig som deres befolkning rammes hardest. Klimarettferdighet er en sentral del av forhandlingene.

Parisavtalen er signert av alle verdens land, inkludert USA etter at president Joe Biden meldte landet inn igjen i januar 2021.

1,5 grader er mulig – men krevende

Vi vet nå at det blir svært stor forskjell på skadene på naturen og på menneskers livsgrunnlag om vi klarer å bremse oppvarmingen på 1,5 grader sammenlignet med om vi ikke klarer det, og heller havner på 2 grader eller mer.

FNs klimapanel IPCC har slått fast at det fortsatt er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader – men det blir krevende.

Sollys bak en snø og is som smelter

Parisavtalen forplikter verdens land til å holde oppvarmingen under 2 grader, og helst under 1,5 grader, men den sier ingenting om hvordan dette skal oppnås. Det er opp til hvert enkelt land å selv bestemme hvordan de vil bidra.

Det er stor enighet om at det verdens land hittil har forpliktet seg til å gjøre for å begrense oppvarmingen, ikke er nok. Det er derfor satt i gang en prosess for å gjøre den samlede innsatsen stadig bedre. Det er noe av grunnen til at klimaforhandlingene fortsetter, selv om Parisavtalen er ferdig.

Norge må ta sitt rettferdige ansvar for klimakrisen

Rike, oljeproduserende land som Norge har et enormt ansvar for å gå foran i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Vi må også hjelpe de landene som rammes hardest av klimaendringene med å reparere skader, tilpasse seg og kutte utslipp.

Klimarettferdighet betyr at land som har god økonomi og et stort historisk ansvar for klimaproblemet, gjør en ekstra innsats for å nå målene i Parisavtalen.

Da Paris-avtalen fylte fem år i desember 2020, skrev 13 norske organisasjoner brev til statsminister Erna Solberg med to krav. Vi krever at Norge:

  • Gir 65 milliarder kroner til klimatiltak som støtter fattige land i å håndtere klimaendringene.
  • Setter i gang en rettferdig omstilling vekk fra olje- og gassproduksjon.

Klimatoppmøter

Hvert år avholdes det et toppmøte der land samles for å forhandle om løsninger på klimakrisa. Det kalles Conference of the Parties (COP), fordi det består av partslandene til FNs klimakonvensjon fra 1992.

Klimatoppmøtet COP25 som ble avholdt i Madrid i 2019 fikk et svært dårlig resultat. Avstanden var for stor mellom de som ønsker mer og bedre klimatiltak og ikke de som ikke vedkjenner seg ansvaret. Her kan du lese oppsummeringa fra Forum for utvikling og miljø, som konkluderte med at ansvaret skyves over på framtidige generasjoner.

COP26 som var planlagt for november 2020, ble deretter utsatt til oktober 2021 som følge av Covid-19-pandemien.

Det knyttes store forventninger til COP26 i Glasgow. På den ene siden skal regelverket for Parisavtalen forhåpentligvis omsider gjøres ferdig, inkludert blant annet kompliserte regler for handel med utslippskvoter. Men kanskje viktigst av alt er det at verdens land og deres ledere kommer sammen og viser vilje til å ville løse klimakrisa sammen, med store utslippskutt og et nytt globalt mål for finansiering av både utslippskutt og klimatilpasning.

Les mer om COP26 på WWF International sine sider.

Norske organisasjoners forventninger og til Norge på COP26, skrevet av WWF og andre medlemmer i Forum for utvikling og miljø.

WWFs anbefalinger for Norge og de andre landene i FNs klimakonvensjon

Globalt samarbeid og bred deltakelse fra alle typer aktører må til for å lykkes i kampen mot klimaendringene.

Når eksperter fra WWF deltar på klimatoppmøtene for å løfte temaene vi kjemper for, jobber vi sammen med norske og internasjonale miljø-, bistand- og ungdomsorganisasjoner samt fagbevegelse, urfolksgrupper, trossamfunn, byer og kommuner.

WWF kjemper for at:

  • Alle land skal kutte sine utslipp betraktelig, særlig rike land, og melde inn nye utslippsmål til FN som er i tråd med vitenskapelige anbefalinger for å nå 1,5-gradersmålet.
  • Alle land skal lage gode planer for å tilpasse seg til de konsekvensene av klimaendringer som vi ikke kan unngå.
  • Rike land skal bidra med penger, teknologi og kapasitetsbygging som er nødvendig for å iverksette klimatiltak i fattige land.

Parisavtalen må bidra til en rettferdig omstilling fra fossil til fornybar energi som skaper gode og trygge arbeidsplasser, i Norge og internasjonalt.

De klimaløsningene som prioriteres må også være de som kommer mennesker og natur til gode på andre måter, for eksempel fornybar energi som bidrar til energitilgang og fattigdomsreduksjon, og naturlige klimaløsninger, som bevarer verdens naturmangfold.

Liten gutt sitter på tørr bakke og ser på inntørket vann

Dette har skjedd tidligere

  • Oktober - november 2021

    Klimatoppmøtet COP26 skal avholdes i Glasgow. Du kan lese om WWFs forventninger og krav til verdens land og ledere her (PDF).

  • April 2020

    På grunn av Covid-19-pandemien er klimatoppmøtet COP26 i Glasgow utsatt fra november 2020 til 31. oktober -12. november 2021.

  • Februar 2020

    Som først rike land fremmer Norge et nytt og oppskalert mål under Parisavtalen. Utslippene skal reduseres med minst 50-55 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2030. Slik reagerte norske sivilsamfunnsorganisasjoner.

  • Desember 2019

    Klimatoppmøtet COP25 i Madrid ble en fiasko. Avstanden var for stor mellom sårbare og progressive land og organisasjoner som krever utslippskutt og klimafinansiering på den ene sida, og store, ofte rike utslippsland som nekter å ta ansvar, på den andre. Her kan du lese WWFs reaksjon.

  • Mars 2019

    Titusenvis av barn og unge i Norge streiker for høyere klimaambisjoner, inspirert av Greta Thunberg og Fridays for Future-bevegelsen.

  • Desember 2018

    Verdens land møttes på klimatoppmøtet COP24 i Katowice, Polen. Der ble de enige om deler av regelverket for Parisavtalen, inkludert hvordan land skal måle og rapportere på utslippskuttene sine.

  • Oktober 2018

    FNs klimapanel gir ut sin rapport, som viser hva en global oppvarming på 1,5 grader vil innebære. Hovedkonklusjonen er at det er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, men at det haster veldig dersom vi skal få det til.

  • August 2018

    Greta Thunberg starter en global bevegelse for barn og unge som ønsker en trygg klimaframtid når hun for første gang setter seg ned utenfor den svenske Riksdagen med et skilt med teksten "Skolstrejk för klimatet".

  • Juni 2017

    Norge vedtar en egen klimalov, som WWF har jobbet for å få gjennom i lang tid.

  • Juni 2016

    USAs president Donald Trump bekrefter at han vil trekke USA ut av Parisavtalen.

  • Desember 2015

    På klimatoppmøtet COP21 i Paris, blir 195 land enige om en ny global avtale for klimaet. Avtalen skal begrense global oppvarming til 1,5-2°C sammenlignet med førindustriell tid. Avtalen ratifiseres i rekordfart av mange land.

  • Mars 2014

    FNs klimapanel, IPCC, utgir sin femte hovedrapport, om konsekvenser av klimaendringer, behovet for tilpasning og sårbarhet overfor klimaendringene.

  • Desember 2012

    Klimatoppmøtet COP18 i Doha, Qatar, legger løpet fram mot en ny global avtale som skal ferdigstilles i 2015.

  • Desember 2010

    Klimatoppmøtet COP16 i Cancun, Mexico, etablerer det Grønne klimafondet og Tilpasningsfondet.

  • Desember 2009

    På klimatoppmøtet COP15 i København, klarer verdens ledere ikke å bli enige om en ny global avtale for å stoppe klimaendringer.

  • Desember 2007

    Klimatoppmøtet COP13 på Bali, Indonesia, ender i enighet om et veikart mot en ny global avtale, med fokus på en felles visjon, utslippskutt, tilpasning, teknologi og finansiering.

  • Januar 2006

    Den grønne utviklingsmekanismen CDM går i gang, som en kvotehandelsordning hvor land kan betale for utslippsreduksjoner i andre land.

  • Desember 1997

    Kyoto-protokollen vedtas. Den forplikter industriland til å redusere klimagassutslippene sine.

  • April 1995

    Klimakonvensjonens første partsmøte, COP1, avholdes i Berlin. Møtet ledes av daværende miljøvernminister i Tyskland, Angela Merkel, og legger grunnlaget for en prosess hvor industriland skal forplikte seg til å kutte utslippene sine.

  • Mars 1994

    FNs klimakonvensjon UNFCCC trer i kraft.

  • Juni 1992

    Rio-konferansen, FNs konferanse om miljø og utvikling, avholdes i Rio de Janeiro i Brasil. Her blir Klimakonvensjonen og Konvensjonen om biologisk mangfold vedtatt.

  • November 1988

    FNs klimapanel IPCC etableres, av Verdens meteorologiske organisasjon og FNs miljøprogram.

  • Juni 1988

    NASAs James Hansen vitner til det amerikanske senatet om at klimaendringene er i gang.

  • Oktober 1987

    Brundtlandkommisjonen presenterer rapporten «Vår felles framtid», som får avgjørende betydning for offentlig politikk i miljøspørsmål i store deler av verden. Uttrykket bærekraftig utvikling, som betegner hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er knyttet sammen, tas i bruk.

Kontakt WWF

Fant du det du lette etter?