Tapir

Tapirer er en pattedyrfamilie i ordenen upartåede hovdyr. De har eksistert siden eocentiden (56-33,9 millioner år siden) og er dermed å anse som levende fossiler, da de har overlevd flere bølger av utryddelse.

I dag finnes det fem ulike tapirarter som alle tilhører slekten Tapirus, som også er den eneste slekten i tapirfamilien (Tapiridae). Tapirer er Sør-Amerikas største landpattedyr.

De fem tapirartene er:

• Bairdtapir (Tapirus bairdii)
  
• Skaberakktapir (Tapirus indicus)
  
• Dvergtapir (Tapirus kabomani)
• Andestapir (Tapirus pinchaque)
• Amazonastapir (Tapirus terrestris)

Alle tapirartene lever i Sør-Amerika, bortsett fra skaberakktapir som lever i Sørøst-Asia. Det er fortsatt uenighet blant forskere om dvergtapiren, som første gang ble beskrevet i 2013, kan anerkjennes som en egen art.

Dvergtapiren er som navnet tilsier fysisk mindre enn de andre tapirartene, men en kroppslengde på 130 cm, skulderhøyde på 90 cm og vekt på 110 kg.

Tapiren har en pæreformet kropp: smal foran og stor bak. Kroppsbygningen er tett, hodet er langt med små øyne og korte, oppstående ører. Nesa kan minne om en kort snabel og er, på grunn av alle musklene, svært bevegelig. Nesa brukes som griperedskap når tapiren spiser, og som snorkel når de bader. Faktisk kan tapiren bevege nesa i en sirkel på 30 centimeter i diameter uten å bevege hodet.

Tapirens bein er korte og sterke, med tre tær på bakbeina og fire foran. De spredte tærne hjelper til med å få fotfeste på gjørmete underlag og i fjellsider. I nakkeregionen har tapiren tykk hud, da dette er området rovdyr som krokodiller og jaguarer gjerne angriper først.

Kroppen er dekket av en kort og tett pels, hvor fargen varierer fra art til art. Når de blir født har derimot alle tapirartene brune og beige vannrette striper - noe som gjør at de kan minne om brune vannmeloner.

Tapirene er i Sør-Amerika, fra Sør-Mexico til Venezuela, Brasil og Paraguay. Unntaket er skaberakktapiren som lever i Sørøst-Asia - i Burma, Thailand, Malayahalvøya og Sumatra.

Uansett region bor alle tapirene i områder med gode vannkilder, inkludert skog, regnskog, fjell og gressletter.

Ved å bevare tapiren og leveområdene dens, vil dette være gunstig for utrolig mange andre arter som lever i samme leveområde, som navlesvin, hjort, fugler, insekter med flere.

I tillegg spiller tapirens kosthold en viktig rolle. Tapirene beveger seg over store avstander og mellom ulike naturtyper. De spiser frukt et sted, svelger frøene, går lange avstander og sprer frøene med avføringen sin. Dermed skaper de en plantegenetisk flyt mellom naturtypene. På grunn av denne frøspredningen kalles tapirene gjerne for "skogens gartnere".

Tapirer er til dels sosiale dyr og blir gjerne sett beitende sammen i grupper, selv om de ikke nødvendigvis har et nært forhold til hverandre.

De er mest aktive ved daggry og skumring når temperaturen er kjøligere. Mange tapirer er også aktive hele natten gjennom. Om dagen gjemmer de seg bort i tykk vegetasjon for å sove. De tilbringer mye tid i vannet, hvor de kjøler seg ned, vasker bort parasitter fra huden og gresser på havbunnen.

Tapirens store størrelse gjør at den kan velte trær for å få tak i frukt. De er vanligvis nokså vennlige dyr, men kan angripe dersom de føler seg truet. Dersom en tapir vil gjøre seg klar til å forsvare seg, vil den snøfte samtidig som den stamper i bakken med beina. En skremt tapir vil søke tilflukt i vannet, hvor bare nesa vil stikke opp som en snorkel.

En tapir kan leve til den blir 25 til 30 år gammel.

Tapirer blir kjønnsmodne mellom to- og fireårsalderen. En tapirhunn går drektig i 13 måneder og får som regel én unge. Ungen fødes mens moren står oppreist. Etter en til to timer etter fødselen kan ungen stå på beina. Uavhengig av tapirart er alle ungene født med brune og beige vannrette striper, hvilket gir ekstremt god kamuflasje. Etter et par måneder begynner stripene å forsvinne og når den er omkring seks måneder gammel, har de fått samme tegninger og farger som de voksne.

Tapirungene kan svømme når de bare er et par dager gamle. De dier så lenge moren produserer melk, eller til neste tapirunge fødes. Ungene er fullvoksne når de er rundt 18 måneder gamle.

Tapirer er planteetere og kostholdet består av blader og frukt. De spiser hver morgen og hver kveld og kan få i seg opptil 34 kilo mat hver dag. For å få tak i maten bruker de den muskuløse snabelen til å gripe tak i greiner og napper av de smaksrike bladene eller fruktene.

For å finne fram til vannhull og førsteklasses vegetasjon, følger tapirene stier som er tråkket opp av mange tapirføtter før dem. Tapirene vil også dykke til bunnen av vannhull for å spise vegetasjon på som befinner seg der.

På grunn av mye avskoging, blant annet til plantasjer, storfeoppdrett og dyrking av valmuer for opiumshandel, har tapirens leveområder og matforsyning blitt kraftig redusert.

Tapirer blir også utsatt for jakt - både på grunn av kjøttet, men også for underholdningens skyld.