Stilits

Stillits er en av de mest fargerike fuglene man kan få besøk av på fuglebrettet. Den er lett å kjenne igjen og ligner ingen andre norske fugler. Den har et rødt «ansikt», fulgt av et hvitt og bredt felt bak øyet, samt et svart felt mot nakken og over issen. Vingen er svart, med brede, gule vingebånd – noe som er godt synlig i flukt. Ryggen har en brunfarge som minner om kanel. Hann og hunn er nesten helt like. Stillitsen er omtrent like stor som en kjøttmeis, ca. 12-13,5 cm lang.

På grunn av sitt utseende og sin sang, har stillitsen i flere århundrer vært ettertraktet som burfugl. Denne fangsten er i dag i hovedsak ulovlig i Europa, men ulovlig fangst og etterstrebelse foregår fremdeles, spesielt i Sør-Europa.

Stillitsen var tidligere uvanlig i Norge, men med et varmere klima har den blitt ganske vanlig i lavlandet rundt Oslofjorden, på Sørlandet og i Rogaland. Den kan i tillegg hekke i lavlandet i resten av Sør-Norge og opp til Trøndelag.

Stillitsen er både trekk- og standfugl. Mange av fuglene her til lands overvintrer i Vest- og Sør-Europa, men den kan i tillegg overvintre over det meste av landet helt opp til Nordland.

Stillitsen er utbredt over det meste av Europa, i deler av Nord-Afrika og Midtøsten, og østover gjennom sentrale deler av Asia, helt til Altaj og vestlige Himalaya. Inntil 1949 var det påvist kun et tilfelle av hekking i Norge, men siden 1950 har arten blitt langt mer vanlig her til lands, og kan påtreffes i lavlandet over store deler av landet. Stillitsen er knyttet til kulturlandskap og åpne skogsområder, hager og parker. Den norske bestanden er mellom 5000 og 9000 par.

Stillitsen er en typisk frøspiser, og spesielt glad i frø fra tistler, borrer og løvetann. Det latinske slektsnavnet, Carduelis, henspeiler på fuglens forkjærlighet for tistelfrø, som på latin heter Carduus. Ungene mates den første tiden også med insekter, før foreldrene etter hvert kun mater dem med frø. På fuglebrettet går stillitsen først og fremst etter solsikkefrø.

Reiret bygges av moser og lav, og plasseres godt skjult i en kløft langt ute på en grein, gjerne i et løvtre. Et kull består av 4-6 hvite eller lyst blå egg med rødbrune flekker. De ruges av hunnen i nesten to uker, og ungene flyr ut etter 13-18 dager. Stillitsen kan oppfostre to (langt sjeldnere tre) kull med unger i løpet av en hekkesesong.