Koala

Koalaen er den eneste arten i slekta Phascolarctos. Selv om mange kaller den koalabjørn er ikke koalaen en bjørn, men et pungdyr. Den nærmeste levende slektning av koalaen er vombaten.

Koalaen har levd i Australia i minst 15 millioner år, og den første fossilen av dyret ble funnet i 1953. Så langt har fossiler av 12 utdødde koalaarter blitt funnet.

Koalaen er et lite, bamseaktig pungdyr. Den har grå pels, kremfarget bryst og hvite buster på hvert øre. I tillegg har den en stor nese med god luktesans.

Labbene er utstyrt med lange klør som er utmerket for et liv i trærne. Klørne kommer også godt med når koalaen trenger å forsvare seg. Forlabbene til koalaen har to "tomler" og tre "fingre", hvilket gir godt grep når det skal balanseres på greinene i trærne. Baklabbene har fire "tær", hvorav to er sammenvokst - utmerket til å fjerne midd og løs pels. Alle koalaer har også et unikt fingeravtrykk, akkurat som mennesker.

Hvis koalaen blir irritert lager den lyder som rasende villsvin eller griser.

Koalaen finnes kun i sørlige og østlige deler av Australia. Den fantes tidligere over hele landet, men har blitt utryddet fra de nordlige og vestlige delstatene. De holder til i eukalyptusskogene og tilbringer mesteparten av livet i trærne. Når en art kun eksisterer på et begrenset geografisk område, kalles den en endemisk art.

Koalaen er det "typiske" australske dyret; den er ikonisk, kjent globalt og er høyt elsket. Folk kommer fra hele verden for å se koalaer i naturlige omgivelser, så vel som i dyreparker. Koalaen er mye omtalt i reklamer, spill, tegneserier, bøker og finnes også som kosedyr.

I naturen blir koalaer ambassadører for de mange andre artene som også bor i de australske skogene. Ved å beskytte skogsområdene i et forsøk på å redde koalabestandene, blir også leveområdene til et bredt spekter av andre dyre- og plantearter beskyttet.

Koalaer har også stor kulturell betydning for aboriginalske australiere og inngår gamle historier, sanger og bergkunst.

Koalaene lever i populasjoner hvor hver koala har sitt eget område. Alfahanner og -hunner okkuperer de beste områdene, mens hanner lenger ned på rangstigen, unge hanner og eldre koalaer, bor i områder som overlapper hverandre.

Koalaens alder defineres ved å se på tannslitasjen på fortenner og jeksler. Ville koalahunner lever i 15-18 år og hanner i 10-15 år. Koalaer i fangenskap kan leve mye lenger. Verdens lengstlevende koala het "Birthday Girl" og ble 25 år gammel.

Dingoer, pytonslanger og ørner er naturlige rovdyr for koalaunger.

Paringstiden varer fra midtvinter til slutten av sommeren. Hannkoalaer markerer på trær og brøler for å tiltrekke seg hunner. Hunnene brøler også, men med en mye lysere tone.

Koalahunnen går drektig i 35 dager og får vanligvis en unge. Yngre hunnkoalaer får unge hvert år, mens eldre hunner hvert andre til tredje år. Ved fødsel er koalaungene bare 19 millimeter lange og veier et halvt gram. Etter fødselen klatrer ungene umiddelbart opp til morens pung for å die. Siden de verken kan se eller høre, bruker de nyfødte ungene sin sterke følelse av berøring og lukt, så vel som sitt naturlige instinkt, for å finne veien.

Når ungen er mellom tre og fem måneder spiser de et fekalt stoff, pap, fra morens avføring. Dette tilfører tarmen en egen bakterieflora som vil bryte ned eukalyptusblader. Når pap-en er spist, begynner overgangen fra morens melk til et rent eukalyptuskosthold.

Ungene bor i morens pung i seks måneder, deretter henger de på morens rygg de neste seks til 12 månedene. I denne perioden brukes morens pung kun til mating og soving. Når ungene er mellom 12-18 måneder og veier rundt to kilo, forlater de moren.

Koalaen er mest aktiv mellom skumring og soloppgang, og bruker mesteparten av tiden den er våken på å spise - og den er en ordentlig storspiser! Den fortærer opptil én kilo eukalyptusblader hver dag. Den er også, til tross for det enkle kostholdet, nokså kresen i matveien - av over 900 typer eukalyptusplanter, spiser koalaen bare 50-60 av dem, og velger samtidig kun de mest næringsrike og smakfulle bladene.

Eukalyptusbladene krever masse energi å fordøye. Grunnen til dette er at bladene faktisk er giftige, inneholder store mengder fiber og gir såpass lite næring. Som følge av det sover koalaen opptil 75% av døgnet for å spare energi.

Avskoging

Selv om koalaen er beskyttet av loven og ikke kvalifisert som en truet art, så er leveområdene deres sterkt truet. Pågående og overdreven avskoging for landbruks- og byutvikling i Queensland og New South Wales er en stor trussel mot koalaene. Rundt 80% av koalaenes leveområder har gått tapt for utbygging, tørke og skogbranner.

Fortsetter denne enorme avskogingen kan koalaen være borte i Queensland og New South Wales innen år 2050.

Skogbranner

Skogbranner er også en stor trussel mot koalaene. Hvis en koalabestand bor i et skogsområde som er omgitt av landbruks- og byutvikling, kan hele kolonien utslettes i en skogbrann da de ikke har noen steder å rømme til.

Det er økende bevis på at klimaendringer i dag truer koalabestandene i det vestlige Queensland og New South Wales. Dette skyldes at næringsnivået i eukalyptusbladene blir dårligere.

Klimaendringene fører også til tørke og ekstremt høye temperaturer, som blir en mer og mer tydelig trussel mot koalaene. Dessverre er sannsynligheten for at disse hendelsene ikke bare vil øke i forekomsten, men også i alvorlighetsgraden.

Sykdommer

Klamydia finnes i kroppen til mange koalaer. Det er antatt at bakterien fungerer som en innebygd kontrollmekanisme for å begrense populasjonen slik at trærne ikke blir overfylt - noe som sikrer at bare de sterkeste og friskeste dyrene overlever og kan pare seg videre.

I sykdomsfrie bestander som har blitt flyttet til områder der de naturlig ikke hører hjemme, eller der det er begrenset plass (for eksempel på Kenguruøya eller andre øyer utenfor delstaten Victoria i Sør-Australia), har det oppstått problemer med overpopulasjon.

I bestander med ubegrenset tilgang på mat og plass, er klamydia ufarlig. Blir bestanden utsatt for stress, for eksempel som følge av tap av leveområder, kan bakterien blusse opp og forårsake sykdommer som lungebetennelse, urinveisinfeksjoner, reproduksjonsinfeksjoner og konjunktivitt - som kan forårsake blindhet.

I tillegg kan koalaer bli smittet av en rekke kreftformer som leukemi og hudkreft.

Hundeangrep og påkjørsler

Mange koalaer bor i urbane områder hvor de er omgitt av mye bebyggelse og tungt trafikkerte veier. Over 4000 koalaer dør årlig på grunn av påkjørsler eller hundeangrep.

Hundeangrep skjer fordi koalaen anser alle trær i leveområdet sitt som en del av eget territorium, selv om trærne befinner seg i hagen til folk. Hunder anser også eiernes hager som eget territorium, og det er her konflikten oppstår. Også tamme og ville katter kan angripe unge koalaer.

Jakt

Mellom 1888 og 1927 var det uregulert jakt på koalaer, og i følge Australian Koala Foundation ble så mye som åtte millioner koalaer skutt i dette tidsrommet. Koalaene ble jaktet på på grunn av den vanntette pelsen. Pelsen ble solgt og fraktet til London, USA og Kanada, hvor den ble brukt til å lage hatter, hansker og kåper.