Ny forskning: Flatehogst gjør skogen mer sårbar

I det store forskningsprogrammet EcoForest har norske forskere brukt fem år på å undersøke langtidseffektene av flatehogst for både biologisk mangfold og karbonlagring i skog. Studien er den første av sitt slag i Norden og gir et viktig kunnskapsgrunnlag for framtidig skogforvaltning.

Funnene formidles på en stor konferanse med navnet Flatehogst – hot or not? på Sentralen i Oslo onsdag 11. februar. Arrangementet strømmes her.

Les oppsummeringen av rapporten.

Forskningen viser blant annet:

• Langt større forekomst av rødlistede arter i naturskog enn i flatehogd skog.
• Tydelige forskjeller i hvordan karbon lagres i naturskog og tidligere flatehogde områder.
• Flatehogst reduserer den naturlige variasjonen i skogene og gjør de mer ensartet.

Vi ser på disse funnene med bekymring, særlig når vi vet at mangfold gjør skogene mer motstandsdyktige i møte med klimaendringer. Et variert, robust skogøkosystem er viktig for å opprettholde stabile karbonlagre.

– Variasjon er skogens beste forsvar. Ensartede skoger blir mer sårbare for klimaendringer, sykdom og ekstremvær, sier skogrådgiver Malene Vågen Dimmen i WWF.

Funnene bekrefter at flatehogst i større grad må erstattes av hogstformer som gir mer variasjon, som fleralderskogbruk, der trær i ulike aldre og størrelser står igjen. Hogst i naturskoger med intakte økosystemer og høyt naturmangfold må unngås.

– Norsk skogbruk bygger i stor grad på en modell fra 1950‑tallet, og har ikke holdt tritt med ny kunnskap og et endret klima, forklarer Dimmen.

WWF mener det bør nedsettes en skogkommisjon som ser næring, natur og klima i sammenheng, og foreslår en langsiktig og framtidsrettet skogpolitikk.

Dette jobber WWF for å få til på skog i Norge.

WWF har deltatt som sivilsamfunnspartnere i EcoForest, sammen med Sabima, Norskog og Skogeierforbundet. ​