WWFs rapport om naturens tilstand:
Naturmangfoldet på jorda vår er i kraftig tilbakegang. Living Planet Report 2026 forteller oss at verdens dyrebestander i snitt har krympet med 73 prosent de siste 50 årene.
Over hele verden sliter dyrene med å tilpasse seg naturødeleggelser, klimaendringer og overhøsting. Vi står igjen med en fattigere og mindre robust natur.
Men utviklingen går ikke bare i feil retning. På flere områder ser vi tegn til positive vippepunkter der endringer som gagner dyrene og naturen, får stadig større kraft.
I over 50 år har forskere over hele verden fulgt med på bestander av pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisker.
Nå forteller de oss at verdens dyrebestander i snitt har krympet med 73 prosent siden 1970.
Selv om mange av de overvåkede bestandene har økt de siste årene, er det store bildet tydelig: Naturmangfoldet er i kraftig tilbakegang, og vi står igjen med en fattigere og mindre robust natur.
Forskerne bak årets rapport velger allikevel å fokusere på fortellinger som gir oss håp.
Fortellinger om tigre, elefanter, tunfisker og havskilpadder som nå kjemper seg tilbake. Fortellinger om hva vi kan få til når vi står sammen om en målrettet innsats, og om hvordan naturen kommer tilbake når vi gir den sjansen.
Samtidig finnes det fortellinger om hva som skjer når naturen og dyrene forsvinner, og hva vi risikerer å miste for alltid hvis vi ikke styrker innsatsen for å redde dem.
Rapporten peker på de største årsakene til at mange av verdens dyrebestander sliter, og hva vi må gjøre for å få tilbake en rik og levende natur.
Noen av disse fortellingene kan du lese lenger ned på denne siden, eller du kan laste ned hele rapporten:
Last ned rapporten:
Her kan du laste ned og lese hele Living Planet Report 2026.
Living Planet Report 2026 baserer seg på overvåking av over 35 000 dyrebestander over store deler av verden, fordelt på nesten 5800 arter. En dyrebestand er en gruppe med dyr av samme art, som lever i et avgrenset område. For eksempel den norske elgbestanden eller Hitras hjortebestand.
Den aller største nedgangen finner vi blant dyrebestandene som lever i ferskvann – elver, innsjøer og våtmarker. Her viser den dystre statistikken en gjennomsnittlig nedgang på 85 prosent.
Så mye har de overvåkede dyrebestandene minket i gjennomsnitt siden 1970:
85 %
69 %
59 %
Elvedelfinene i Amazonas er blant dyrebestandene i ferskvann som er i nedgang.
Det er i de tropiske og mest artsrike regionene i verden at dyrene sliter mest. I Latin-Amerika og Karibia har det vært en gjennomsnittlig nedgang på hele 95 prosent av de overvåkede bestandene. Afrika følger etter med 80 prosent, før Asia og Stillehavet med 49 prosent.
I Nord-Amerika og Europa har mye natur blitt ødelagt allerede før 1970, som gjør at nedgangen de siste 50 årene oppleves mindre dramatisk. At dyrebestandene i snitt har krympet med henholdsvis 28 og 23 prosent i disse områdene, er likevel veldig bekymringsfullt.
Ålen er blant dyrene i vårt hjørne av verden som trekkes fram i rapporten. Den er i tilbakegang fordi den møter stadig flere hindre, som vannkraftverk og demninger, når den skal vandre mellom hav og elver. Den er også påvirket av klimaendringer, fremmede arter, forurensning og ulovlig og uregulert fiske.
Lenger sør, i Afrika, finner vi papegøyen gråjako. Den er også truet, først og fremst fordi den er en ettertraktet burfugl og jaktes ulovlig. I tillegg har ødeleggelse av leveområdene ført til nedgang i bestandene.
Ulovlig jakt og naturødeleggelser setter gråjakoen i fare.
Mot øst, i skoger i Sørøst-Asia, sliter den asiatiske mårbjørnen fordi hjemmet dens bygges ned.
Og i vest, langs Baja California i Mexico, er vi nå i ferd med å miste californianisen for alltid. Det er kanskje bare ti igjen av denne lille hvalarten. Den største utfordringen for californianisene er at de setter seg fast og drukner i fiskegarn.
Fra luften vi puster inn, maten vi spiser, vannet vi drikker og medisinene vi blir friske av, til materialene vi bygger husene våre med, energien vi produser, havet vi bader i og skogen vi kobler av i: Mennesker er avhengige av intakt natur og friske økosystemer for å overleve og for å leve gode liv.
Og i naturen henger alt sammen.
Ved å påvirke hverandre og omgivelsene, spiller alle arter en viktig rolle i økosystemene sine. Varierte og livskraftige dyrebestander er helt avgjørende for velfungerende og motstandsdyktige økosystemer. Derfor er nedgangen i dyrebestander en sterk advarsel om at noe må gjøres.
Fruktspisende dyr som tapirer, tukaner, tamariner og hjortedyr har en nøkkelrolle i den atlantiske regnskogen i Brasil: Via fordøyelsen sprer de frø fra maten de spiser!
Når bestandene av disse artene krymper, blant annet på grunn av jakt og tap av leveområder, blir det færre dyr som kan spre frøene til løvtrærne. Skogen begynner å domineres av bartrær, som lagrer mindre karbon. Resultatet blir en regnskog som tar opp mindre karbon fra atmosfæren, og dermed forverres klimaendringene.
Dette eksempelet viser hvordan alt henger sammen med alt i naturen, og hvordan nedgang eller tap av enkeltarter skaper store ringvirkninger.
Living Planet Report 2026 forteller oss at naturmangfoldet fremdeles er i kraftig tilbakegang. Bestandene som går ned, gjør det i en rasende fart. Samtidig viser den også at halvparten av dyrebestandene som er overvåket, har holdt seg stabile eller øker. Det er et bevis på at det nytter å engasjere seg, og at målrettede vernetiltak for å ta vare på dyr og natur virker. Her er noen historier som gir oss håp:
På verdensbasis økte antallet ville tigre med over 70 prosent mellom 2010 og 2025, fra rundt 3200 til rundt 5700 dyr.
Framgangen skyldes blant annet nasjonale planer for tigerbevaring, internasjonalt samarbeid gjennom Global Tiger Initiative, styrket naturoppsyn, flere verneområder, bekjempelse av ulovlig handel med ville dyr og kampanjer som reduserer etterspørselen etter tigerprodukter.
Dette er et tydelig bevis på hva som er mulig når myndigheter, urfolk, lokalsamfunn, privatpersoner, naturvernorganisasjoner og andre samarbeidspartnere jobber sammen over tid.
I 2010 hadde bestandene av makrellstørje i Atlanterhavet falt med 80 prosent, og arten ble oppført som sterkt truet. På samme tid hadde bestanden av slektningen dens i Stillehavet, Pacific bluefin tuna, kollapset til kun to prosent av nivået før kommersielt fiske startet.
Myndigheter og næringsliv i en rekke land iverksatte kraftige tiltak for å snu utviklingen, blant annet gjennom offentlige kampanjer for bærekraftig fanget fisk, reduksjon av fiskekvoter og økt overvåking.
I dag har bestandene av begge artene hentet seg så godt inn igjen at ingen av dem lenger anses som overfisket, eller som arter vi er alvorlig bekymret for.
Afrikansk savanneelefant er fortsatt sterkt truet, og flere steder fortsetter antallet elefanter å synke. Men i deler av det sørlige Afrika er utviklingen mer positiv.
Flere land har gitt lokalsamfunn en viktig rolle i forvaltningen av elefantene, slik at de får direkte fordeler av å ta vare på dem. Sammen med innsats mot ulovlig handel med ville dyr, et sterkere rettsvesen og mindre korrupsjon har dette bidratt til at enkelte elefantbestander er på vei opp igjen.
I 2025 ble grønn havskilpadde, som den første havskilpaddearten noensinne, flyttet fra kategorien «sterkt truet» til «livskraftig» på den internasjonale rødlista.
Den positive utviklingen er resultatet av 50 år med koordinert innsats i rundt 80 land der havskilpaddene legger egg.
Arbeidet har blant annet omfattet beskyttelse av eggleggende hunner og reir med egg, bedre beskyttelse av strender, regler for å redusere kunstig belysning, fiskeredskaper som reduserer bifangst av skilpadder, tiltak mot ulovlig fangst og langsiktig samarbeid med lokalsamfunn.
Likevel understreker forskerne bak Living Planet Report 2026 at målrettet vern alene ikke kan snu nedgangen i verdens dyrebestander. Vi må også ta tak i de største årsakene til at naturen og dyrenes hjem ødelegges.
Den største årsaken til nedgangen i dyrebestander er nedbygging og ødeleggelse av naturområder. Andre viktige årsaker er overhøsting, klimaendringer, forurensning, introduksjon av fremmede arter og sykdommer.
Enorme regnskogsområder i Brasil er erstattet med soyaplantasjer for å produsere dyrefôr til landbruket, blant annet for det norske markedet.
Disse truslene mot dyrelivet er drevet av større strukturelle utfordringer, som vi må ta tak i så raskt som mulig. Rapporten fremhever de tre viktigste:
Store og komplekse systemer som disse er gjerne motstandsdyktige mot forandring, men også her finner vi fortellinger som viser at det er mulig:
Energisektoren har allerede passert et positivt vippepunkt. Utbyggingen av fornybar energi, særlig solkraft, går stadig raskere, og solenergi er nå den billigste kilden til ny strømproduksjon i de fleste land.
Innenfor mat og landbruk nærmer vi oss et positivt vippepunkt. Over hele verden arbeider mennesker og organisasjoner for en mer naturvennlig matproduksjon, bærekraftig handel og mindre matsvinn.
Finanssektoren er fortsatt i en tidlig fase mot et positivt vippepunkt. Likevel har sektoren et stort potensial til å drive positive endringer ved å styre investeringer bort fra virksomhet som skader natur og klima, og over mot bærekraftige løsninger.
Disse endringene er innen rekkevidde dersom verdens land, Norge inkludert, følger opp målene de har sluttet seg til gjennom FNs naturavtale og Parisavtalen.
Mange små grep kan over tid føre til store forandringer. Når vi litt etter litt klarer å endre systemene som ødelegger naturen, kan vi nå vippepunkter der de positive virkningene forsterker seg selv – det blir vanligere, enklere og billigere å velge det som er bra for naturen og klimaet, og stadig vanskeligere å gå tilbake til det som satte naturen og oss selv i fare.
Samtidig må innsatsen for å bevare truede arter og dyrebestander trappes opp.
Positive endringer skjer allerede. Ikke overalt, og ikke raskt nok, men nok til å vise at den negative utviklingen kan snus.
Nå må vi bygge videre på framgangen som er skapt, og få fart på de gode endringene som allerede skjer. Ved å fortsette å engasjere oss og samarbeide med naturen, kan vi skape en mer bærekraftig, rettferdig og robust verden, der både vi og dyrene vi deler jorda med trives.
Vi vet at naturen og dyrene kommer tilbake når vi gir dem sjansen, og vi vet hvordan vi kan hjelpe dem. Det er en enorm oppgave vi har foran oss, og den krever at vi står sammen. Vil du bli med?
Som WWF-fadder bidrar du blant annet til å
Støtten din bidrar til at skoger vernes, at krypskyttere stoppes, at plast ikke ender opp i havet, at omstillingen til trygg og fornybar energi går raskere og mye, mye mer. Tusen takk!
Bli med i kampen for en levende natur, du også!
