Tigerunge ligger på en stein og titter i kameraet

WWFs viktigste seire i 2020

Kampen for å redde dyr og natur foregår over hele verden, og på mange områder. Her kan du lese om noen av våre viktigste seire og framganger i fjor.

Året 2020 vil på mange måter stå i historien som et annus horribilis. Jordraset i Gjerdrum på årets nest siste dag, var en tragedie for et helt samfunn. I Australia startet året med fryktelige skogbranner, som raserte store deler av kontinentets unike natur og drepte milliarder av dyr. I mars satte korona-pandemien i gang for fullt og førte med seg sykdom, død, ensomhet og usikkerhet for mange mennesker.

For naturens og klimaets del, ga pandemien en etterlengtet liten pustepause fra den ellers hektiske menneskelige aktiviteten. Dermed kom årets overforbruksdag Earth Overshoot Day for en gangs skyld senere enn året før, og havnet på den 22. august – tre uker etter datoen i 2019.

I dystre tider er det ekstra viktig å vite at ikke alt går den gale veien. Det finnes lysglimt å glede seg over. Her er et knippe gode miljønyheter, som du som støtter WWF har vært med på å få til!

  • Over 239 millioner kroner samlet inn til bekjempelse av plast i havet
  • Gjenoppbyggingen i gang i Australia og mange dyr reddet
  • Flere ville tigre i verden
  • Færre neshorn og elefanter skutt i Namibia
  • Nye tiltak for å sikre villrein i Norge
  • Europeisk bison er ikke lenger truet

Disse og flere andre lyspunkter kan du lese mer om under.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Hav og plast

Korallrev med plastsøppel flytende oppå.
Hele 239 millioner kroner ble samlet inn til årets TV-aksjon, som gikk til WWFs arbeid for å stanse plastforsøplingen av verdens hav.

Enorm støtte til kampen mot plast i havet

I høst åpnet nordmenn både hjerter og lommebøker for å bidra i WWFs kamp mot plastforsøplingen av havet. Det ble samlet inn over 239 millioner kroner til TV-aksjonen – et helt fantastisk resultat! Og det i et år der vi ikke kunne gå fysisk rundt med bøsse på døren til folk.

– På vegne av WWF er jeg både rørt og ydmyk over givergleden fra det norske folk. Dette er et utrolig resultat og jeg er virkelig imponert over hvordan frivillige, samarbeidspartnere og alle støttespillere har gitt alt for havet, sier WWFs generalsekretær Karoline Andaur.

Med midlene fra TV-aksjonen er vi klare til å styrke innsatsen og gjøre en forskjell for lokalsamfunn og livet i havet i årene som kommer. Vi anslår at disse pengene vil hindre sju tusen tonn plastsøppel fra å havne i havet, hvert eneste år.

Det gjøres ved å målrette innsatsen mot områdene som i dag bruker mest engangsplast, og har mangelfulle systemer for å håndtere det. Pengene skal vi bruke der forskningen viser at vi får mest effekt for dem. Det vil si i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand, som er opphavet til én fjerdedel av søppelet i havet.

Plastsmarte byer over hele verden

Siden forskning viser at 60 prosent av havforsøplingen stammer fra urbane sentere, har WWF satt i gang initiativet som kalles initiativet Plastsmarte byer. I løpet av 2020 fikk initiativet globalt fotfeste, og bevegelsen teller nå nesten 30 tilsluttede byer på tre kontinenter.

Disse byene, som inkluderer utvalgte kystbyer i Kina, Filipinene, Indonesia, Vietnam, Thailand og Hong Kong, skal begrense plastforsøplingen og utvikle gode løsninger for avfallshåndtering.

Et stort skritt nærmere en global plastavtale

WWF jobber på mange fronter for å øke støtten til en global avtale for å stanse i plast i havet. Det haster, og det ser endelig ut til at verden begynner å forstå hvor viktig dette er.

På verdens havdag, den 8. juni, ble en internasjonal allianse av flere enn 40 land enige om å jobbe for en global avtale for å bekjempe plastforsøplingen. WWF har vært en sterk pådriver for å få til en slik allianse, og er også blant initiativtakerne.

I oktober ble enda en milepæl nådd, da EUs medlemsland forpliktet seg til å jobbe for en global avtale mot plastforsøpling.

Truet natur i Norge

En ulv titter frem mellom snødekte grener.
I slutten av januar 2020 slo Borgarting lagmannsrett fast at fellingen av ulveflokkene Julussa og Osdalen i 2018 var ulovlig.

Sårt tiltrengt seier for ulven

I slutten av januar 2020 slo Borgarting lagmannsrett fast at fellingen av ulveflokkene Julussa og Osdalen i 2018 var ulovlig. WWF tok staten til retten med bakgrunn i at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

WWF tapte først saken i Oslo tingrett, før den kom opp i Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten kom frem til at staten brukte loven feil da de tildelte lisensfellingskvoter i ynglende flokker i 2017 og 2018. – Dette er en viktig avgjørelse for rettssikkerheten til norske arter, sa generalsekretær Karoline Andaur.

Men det var fortsatt uavklarte viktige prinsipielle spørsmål rundt Norges ansvar for å ta vare på alle arter, som førte til at WWF anket dommen til Høyesterett. Der vil saken komme opp i mars 2021.

Økologisk grunnkart endelig på plass

Den 2. desember 2020 lanserte regjeringen et økologisk grunnkart for naturen. Dette har WWF jobbet for å få på plass i mange år. For å ta vare på naturmangfoldet, trenger vi å vite hvor den verdifulle naturen finnes.

Det er her det økologiske grunnkartet kommer inn. Kartet har masse informasjon om naturen, slik at den kan tas hensyn til i planleggingen av utbygging.

Miljøkvalitetsnorm for villrein

Villreinen er en norsk ansvarsart, fordi den finnes omtrent ingen andre steder i Europa. Men arten er under press fra klimaendringer, utbygging og ferdsel.

Allerede i 2016 foreslo WWF og andre miljøorganisasjoner at villreinen trenger en miljøkvalitetsnorm. Nå er den endelig på plass! En kvalitetsnorm vil sørge for bedre kontroll på de ulike truslene mot villreinen og gi større forutsigbarhet i forvaltningen, slik at vi kan ha livskraftige villreinstammer i Norge også i framtiden

Bedre beskyttelse for truet og sårbar norsk natur

I år fikk olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark status som utvalgte naturtyper. Samtidig er elfenbenslav gitt status som prioritert art. Dette er et viktig steg i arbeidet med å ta bedre vare på sårbar og truet natur som er typisk for Norge.

Dessuten ligger det an til at Østmarka er på god vei til å bli nasjonalpark!

Truet natur i resten av verden

Opossumen Minty ble skadet i skogbrannene. Takket være WWF-støttespillere fikk hun hjelp, og ble etter hvert satt ut i naturen igjen.

Australias natur gjenoppbygges

De forferdelige brannene som raserte Australia i begynnelsen av 2020, var en tragedie for dyr og natur. Men takket være generøse WWF-støttespillere over hele verden, kunne WWF-Australia starte gjenoppbyggingsarbeidet så snart asken hadde lagt seg.

Hunder trent til å finne koalaer ble satt inn i arbeidet, mat og vann ble fløyet inn med helikoptre til dyrene som fortsatt befant seg inne i de brannherjede områdene og tusenvis av dyr fikk hjelp av veterinærer og mobile dyresykehus.

WWF-Australia er i gang med å plante 2 milliarder trær. Mange dyr har fått pleie og behandling, og er blitt satt ut i naturen igjen.

Flere ville tigre i verden!

Etter 100 år med nedgang i tigerbestanden, inviterte WWF verdens tigernasjoner i 2010 med på prosjektet Tiger X2. Målet for prosjektet er å doble antallet tigre i det fri innen 2022.

Takket være støtte fra tigerfaddere og engasjerte mennesker over hele verden, er prosjektet i ferd med å lykkes.

Den siste tellingen viser at antallet ville tigre er stabilt eller på vei opp i India, Nepal, Bhutan, Russland og Kina.

Indias regjering annonserte i 2020 at de vil styrke vernet av tigeren. India er hjemmet til over 70 prosent av verdens tigre. Denne kunngjøringen kan bidra til å sikre tigerbevaring i alle de 50 tigerreservatene i India.

Selv om utviklingen er positiv, er tigeren fortsatt sterkt truet. I Asia blir stadig flere av tigerens leveområder satt under press på grunn av utbygging. Og tyvjakten fortsetter så lenge det er etterspørsel etter tigerdeler.

Færre neshorn og elefanter skutt i Namibia

I Namibia støtter WWF Verdens naturfond og våre elefant- og neshornfaddere lokaldrevne naturvernområder, som har ført til bedre levekår for lokalbefolkningen og større bestander av truede dyrearter. Namibia opplevde en nedgang i krypskytingen av neshorn og elefanter fra 57 tilfeller i 2019, til 25 i 2020.

Nedgangen bringer landet nærmer målet om null dyr drept av krypskyttere. Landet mistet 23 neshorn og to elefanter til krypskyttere i 2020. Selv om hvert tilfelle av krypskyting er en tragedie, er det en god nyhet at statistikken går riktig vei. Vi kommer til å stå på videre for at elefanter og neshorn skal være trygge!

Europeisk bison er ikke lenger truet

Europas største landpattedyr, den europeiske bisonen (Bison bonasus), ble nesten utryddet for et århundre siden. Men takket være utrettelig innsats for å bevare den, har antallet økt til over 6000!

Arten er nå flyttet fra sårbar (VU) til nær truet (NT) på den nylig oppdaterte rødlisten til IUCN, IUCN Red List of Threatened Species.

Skog og regnskog

Varer som kjøtt og soya kan bidra til avskoging. Da er det viktig at store markeder setter krav til at produktene de kjøper skal være "avskogingsfrie".

Gjennombrudd i det internasjonale arbeidet mot avskoging

Fordi det kinesiske markedet for kjøtt, soya og andre produkter som bidrar til avskogingen i verden er så stort, vil det ha betydelig innvirkning når dette markedet begynner å sette krav til at varene som tilbys skal være «avskogingsfrie».

I løpet av 2020 fikk vi på plass en ny industristandard for det kinesiske kjøttmarkedet, slik at dette skal bli mer bærekraftig. I samarbeid med kinesiske forhandlere og China Chain Store & Franchise Association (CCFA) har vi også utgitt retningslinjer for skogvennlig handel. Også innenfor finanssektoren i Kina fikk vi et gjennombrudd ved at arbeidet for grønnere internasjonal handel skal styrkes med avskogingskriterier.

I Den Demokratiske Republikk Kongo bekjemper WWF Verdens naturfond ulovlig tømmerhogst. Gjennom året har vi fått stanset flere tilfeller av kriminell skogsdrift. Og på Madagaskar er 26 lokale naturvernområder blitt utstyrt med teknologi som hjelper dem å overvåke å bekjempe skogbranner og ulovlig tømmerhogst.

Klima og energi

Selv om vi i 2020 måtte markere Earth Hour hjemme hver for oss, fikk vi kjenne på en følelse av fellesskap da millioner av mennesker verden over slukket lyset for klima og natur.

Fellesskapsfølelse gjennom klimamarkeringen Earth Hour

Hele 190 land deltok i klimamarkeringen Earth Hour 2020. Selv om vi måtte markere Earth Hour hjemme hver for oss, så fikk vi kjenne på en følelse av fellesskap da millioner av mennesker verden over slukket lyset for klima og natur.

Det uvanlige året krevde nytenking. I løpet av kort tid fikk vi i WWF her i Norge med oss et knippe dyktige og populære musikere, som holdt en livestreamet konsert fra sin egen stue direkte inn i de tusen hjem. Det ble en magisk Earth Hour med Sondrey, Aggie Frost, Fadnes, Aslak og Ida Jenshus.

WWF bidrar til utslippskutt i Kina

Kina er et så enormt land, at endringer vi klarer å få til her har mye å si for verdens klima og natur. Derfor jobber vi for at selskaper her skal kutte egne utslipp og påvirke leverandører og kunder til å gjøre det samme.

Til sammen har nå 14 kinesiske selskap blitt med i Science-Based Targets-initiativet, som jobber for at næringsliv over hele verden skal ha utslippsmål som er i tråd med målene i Paris-avtalen. Blant de kinesiske selskapene som hittil har blitt med, finner vi JD Logistics, Kinas svar på Amazon, som skal redusere utslippene sine blant annet ved å bruke 100% fornybar energi innen 2030.

Oljefondet trekker seg ut av fem store kullselskaper

I mai kunngjorde Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, at de trekker sine investeringer ut av fem av verdens største kullselskaper med grunnlag i de nye kullkriteriene som ble vedtatt våren 2019.

WWF skal halvere utslippene innen 2030

I 2020 bestemte vi i WWF Verdens naturfond at vi skal halvere våre egne utslipp av klimagasser innen 2030. Vi har allerede kuttet mye, men jobben fortsetter.

Vi skal blant annet fly mindre og kjøre mer tog og vi skal fortsette med internasjonale møter på nett, også når pandemien er over. Dessuten skal vi bruke karbonbudsjetter på samme måte som vi bruker finansbudsjett, så vi kan planlegge og følge med på forbruket vårt.

WWFs viktigste seire de siste årene

  • Juni 2019

    WWF Verdens naturfond får TV-aksjonen på NRK 2020! Vår søknad "Vann uten plast redder liv" vant kampen om neste års innsamlingsaksjon. Prosjektene i søknaden retter seg mot å stoppe plastforsøpling ved kilden i Indonesia, Thailand, Vietnam og Filippinene, blant annet gjennom etablering av bedre avfallshåndtering.

  • Mai 2019

    Endelig et nasjonalt forbud mot unødvendig engangsplast! Listen over produkter som nå ikke lenger blir lov å selge i Norge inkluderer de samme produktene som EU innførte forbud mot i mars, men går litt lenger på noen produkter når det gjelder produsentansvar og holdningsskapende arbeid.

  • April 2019

    Nei til konsekvensutredning av LoVeSe! Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte å ikke konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeleting, og dermed er det svært sannsynlig at disse forblir uberørt.

  • April 2019

    Oljefondet kan investere i fornybar energi! I regjeringens nye stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ble rammen for fondets investeringer knyttet til fornybar energi doblet. Oljefondet får nå lov til å investere i prosjekter innen fornybar energi som ikke er på børs.

  • Oktober 2018

    Endelig et globalt havfond! Etter mange års press fra WWF ble endelig det nye fondet PROBLUE etablert, på initiativ fra den norske regjeringen og Verdensbanken.

  • Mai 2018

    Oljefondet skal inn i sol og vind! Et enstemmig storting sier at Oljefondet bør investere i prosjekter for fornybar energi.

  • Desember 2017

    FNs miljøforsamling i Kenya vedtar WWFs nullvisjon for plast i havet. Dette er det første store skrittet på veien mot en global avtale for å stoppe forsøplingen av havet.

  • Høsten 2017

    WWF gikk høsten 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel har myndighetene i flere år åpnet for omfattende lisensjakt.

  • Juni 2017

    Norge vedtar klimalov, etter syv års intenst påvirkningsarbeid fra WWF. Den kan bety like mye for omstilling og utslippskutt som røykeloven har betydd for inneklimaet.

  • Slutten av desember 2016

    Etter sterkt påtrykk fra WWF og andre miljøorganisasjoner, omgjorde klima- og miljøminister Vidar Helgesen vedtaket om å tillate lisensjakt på 24 ulver innenfor ulvesonen og åtte ulver utenfor, noe som tilsvarte hele to tredeler av bestanden. Lisensjakten blir begrenset til 15 ulver utenfor ulvesonen.

  • Midten av desember 2016

    Statoil ut av tjæresand! Selskapet annonserer at de har solgt sine andeler i det svært omstridte tjæresandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta, Canada! WWF har helt siden 2009, sammen med blant andre Greenpeace og Den norske kirke, jobbet for at Statoil skal trekke seg ut av tjæresand. Høye klimagassutslipp, stort vannforbruk, stor økonomisk usikkerhet, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovfestede rettigheter har vært noen av konsekvensene ved utvinningen.

  • Høst 2016

    Verdens største marine verneområde blir opprettet i Rosshavet i Antarktis, etter lang tids påtrykk fra WWF her i Norge og internasjonalt. Med sine 1,57 millioner kvadratkilometer – et område like stort som hele Norden – blir ikke Rosshavet bare verdens største marine verneområde, men det er også det første som blir etablert i internasjonalt farvann. Havområdet er av de mist berørte områdene i verden, med et rikt og unikt dyreliv.

  • Høst 2016

    Alle verdens åtte pangolinarter får beskyttelse under den internasjonale CITES-konvensjonen. Det betyr et totalforbud mot internasjonal handel med disse artene. WWF har lenge jobbet for å redde pangolinene, som anses for å være det dyret i verden som er mest utsatt for krypskyting.

  • September 2016

    Pandaen får endret status fra «truet» til «sårbar» på IUCNs internasjonale rødliste. Bestanden har økt med 17 prosent det siste tiåret. WWF har jobbet for å redde pandaen siden vi ble opprettet i 1961, og det at bestanden nå er på vei oppover viser at arbeidet nytter.

  • Mai 2016

    Stortinget vedtar at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette er et stort gjennomslag for WWFs arbeid! Over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge lever i skog, likevel er så langt bare 3 prosent av den vernet.

  • April 2016

    Endelig flere tigere i verden! For første gang på flere tiår, øker antall tigere som lever i det fri. Bestanden teller nå minst 3.890 individer; en markant økning siden forrige tigertelling i 2010, da antallet var 3.200. WWFs mål er å doble antallet ville tigere innen 2022.

  • Våren 2016

    Stortinget vedtar at villrein skal få sin egen miljøkvalitetsnorm, noe som innebærer at det skal settes mål for hvor mange villrein vi skal ha og hvor stor plass den skal få å leve på. WWF har lenge jobbet for å sikre at villreinen skal få gode leveområder. Villrein er en norsk ansvarsart som er truet av utryddelse globalt.

  • Mars 2016

    Flere neshorn i Nepal! Bestanden har økt og teller nå 645 dyr. Ingen neshorn ble drept i landet i hele 2015. WWF har lenge arbeidet mot krypskyting og for å redusere konflikter mellom ville dyr og lokalsamfunn i området. Tallene fra Nepal viser at metodene virker.

Fant du det du lette etter?