Redd Afrikas regnskog før det er for sent

Afrikas regnskog er hjem for en rekke unike arter, deriblant fjellgorillaen, men er truet av avskoging. Hvert år blir områder på størrelse med halve Nederland ødelagt.

Internasjonale prosjekter

Derfor jobber WWF i DR Kongo

Regnskog og sjeldne arter er truet

Den afrikanske regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest største etter Amazonas. Mer enn seksti prosent av skogen ligger i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo).

I regnskogen lever det over 8.000 sjeldne plantearter, mer enn 200 fuglearter og 400 arter pattedyr. Flere av disse er utrydningstruede – som skogselefanten, bonoboen og fjellgorillaen. Krypskyting er dessverre utbredt.

Dyr og natur trues også av avskoging. Den skyldes flere ting: Produksjon av trekull, svibruk, ulovlig hogst og gruvedrift. I kjølvannet følger bygging av veier og annen infrastruktur.

Hvert år avskoges et område som tilsvarer halve Nederland. Det er utrolig nok en relativt lav avskogingsrate, siden skogen er så stor og vanskelig tilgjengelig. Men faren for at enorme områder blir ødelagt er prekær. Bare litt økning i avskoging vil ha store konsekvenser. Det er derfor svært viktig å få på plass en bærekraftig forvaltning av den unike regnskogen.

Avskoging fører til klimautslipp

Avskoging er farlig ikke bare fordi det ødelegger leveområdene til dyr og mennesker, men fordi det også bidrar til klimaendringer. Trær lagrer store mengder CO2. Hogst vil frigjøre denne CO2-fangsten.

Hele 18 prosent av de globale klimautslippene skyldes avskoging og forringelse av skog.

Mennesker er avhengige av skogen

DR Kongo er blant verdens fattigste land, og mennesker der er svært avhengige av naturressurser for å skaffe seg mat, arbeid og inntekter. Befolkningen mangler i stor grad også tilgang til moderne former for energi, så regnskogen er et sted hvor de henter ved til fyring og matlaging.

Landet har lenge vært herjet av krig og konflikt. "Den afrikanske verdenskrigen", som involverte åtte land og over 25 væpnede grupper, ble formelt avsluttet i 2003. Men i de påfølgende årene har kamp om verdifulle naturressurser og etniske spenninger fortsatt å føre til voldelige sammenstøt i blant annet DR Kongo. Rundt 1,5 millioner mennesker er på flukt innad i landet, og 600.000 har flyktet til andre land.

Mennesker på flukt må søke ly et sted. I mange tilfeller har fordrevne kongolesere slått seg ned i eller ved den utsatte regnskogen. For å kunne drive jordbruk og skaffe seg trekull til matlaging og oppvarming, hogger de ned skogen. Koblet med en stadig voksende befolkning, utgjør dette en alvorlig trussel mot regnskogen, artene som finnes der, og naturressursene som menneskene er så avhengig av.

Dette gjør WWF

I DR Kongo jobber WWF for at bruken av den unike regnskogen skal bli så bærekraftig som mulig. Gjennom styrking av lokale organisasjoner og samarbeid med myndigheter og næringsliv, bidrar vi til:

Overvåking og rapportering av ulovlig hogst.
Landarealplanlegging.
Utvikling av naturvernlover for skog og naturmangfold.

Kjemper for natur og kvinners rettigheter

Musinga Pascaline jobber med å lære opp kongolesiske kvinner i hvordan de kan bidra til bærekraftig forvaltning av regnskog og andre naturressurser i landet. Gjennom dette blir DR Kongos kvinner også mer bevisste på sine egne rettigheter, både politisk, økonomisk og sosialt.

Pascaline leder en av organisasjonene som WWF arbeider med i DR Kongo, La Coalition des Femmes Leaders pour L´Environnement et le Développement Durable (CFLEDD – Koalisjonen av kvinnelige ledere for miljø og bærekraftig utvikling).

– Vi har samarbeidet med WWF siden 2014. I løpet av disse årene har vi blant annet gjennomført kurs og workshops for å lære folk om landets lovverk og trene dem i forhandlinger, sier hun og forklarer:

– Det er for at de som representanter for sivilsamfunnet skal kunne følge opp iverksettelse av viktig miljølovgivning og andre avtaler. Vi har også gitt dem opplæring i bruken av ulike analyseverktøy, deriblant WWF SIGHT.

WWF SIGHT er et satellittbasert analyseredskap. Det ble utviklet av WWF, og brukes blant annet for å kartlegge overlapp mellom industrielle lisenser (olje, gass, gruvedrift og infrastrukturprosjekter) og viktige naturområder.