Redd Afrikas regnskog før det er for sent

Den afrikanske regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest største etter Amazonas. Mer enn seksti prosent av skogen ligger i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo).

I regnskogen lever det over 8.000 sjeldne plantearter, mer enn 200 fuglearter og 400 arter pattedyr. Flere av disse er utrydningstruede – som skogselefanten, bonoboen og fjellgorillaen. Krypskyting er dessverre utbredt.

Dyr og natur trues også av avskoging. Den skyldes flere ting: Produksjon av trekull, svibruk, ulovlig hogst og gruvedrift. I kjølvannet følger bygging av veier og annen infrastruktur.

Hvert år avskoges et område som tilsvarer halve Nederland. Det er utrolig nok en relativt lav avskogingsrate, siden skogen er så stor og vanskelig tilgjengelig. Men faren for at enorme områder blir ødelagt er prekær. Bare litt økning i avskoging vil ha store konsekvenser. Det er derfor svært viktig å få på plass en bærekraftig forvaltning av den unike regnskogen.

Avskoging er farlig ikke bare fordi det ødelegger leveområdene til dyr og mennesker, men fordi det også bidrar til klimaendringer. Trær lagrer store mengder CO2. Hogst vil frigjøre denne CO2-fangsten.

Hele 18 prosent av de globale klimautslippene skyldes avskoging og forringelse av skog.

DR Kongo er blant verdens fattigste land, og mennesker der er svært avhengige av naturressurser for å skaffe seg mat, arbeid og inntekter. Befolkningen mangler i stor grad også tilgang til moderne former for energi, så regnskogen er et sted hvor de henter ved til fyring og matlaging.

Landet har lenge vært herjet av krig og konflikt. "Den afrikanske verdenskrigen", som involverte åtte land og over 25 væpnede grupper, ble formelt avsluttet i 2003. Men i de påfølgende årene har kamp om verdifulle naturressurser og etniske spenninger fortsatt å føre til voldelige sammenstøt i blant annet DR Kongo. Rundt 5 millioner mennesker er på flukt innad i landet, ifølge tall fra FNs høykommisær for flyktninger. I tillegg er landet vertskap for omtrent 500.000 flyktninger fra andre land.

Mennesker på flukt må søke ly et sted. I mange tilfeller har fordrevne kongolesere slått seg ned i eller ved den utsatte regnskogen. For å kunne drive jordbruk og skaffe seg trekull til matlaging og oppvarming, hogger de ned skogen. Koblet med en stadig voksende befolkning, utgjør dette en alvorlig trussel mot regnskogen, artene som finnes der, og naturressursene som menneskene er så avhengig av.

I DR Kongo jobber vi for at den unike regnskogen skal bli forvaltet så bærekraftig som mulig. Omtrent 10 prosent av skogen i DR Kongo er åpnet for tømmerdrift, og myndighetene leier ut skogområder til tømmerselskaper for hogst. Det finnes lover og reguleringer som skal sikre bærekraftig drift, men det er flere utfordringer med implementeringen.

Alle tømmerselskaper som får lisens til å høste av regnskogen er forpliktet til å gi en andel av inntektene til lokalbefolkningen i området der de opererer. WWF jobber sammen med lokale organisasjoner for å få forhandlet frem gode avtaler med tømmerselskapene, og å sikre at pengene blir brukt på tiltak som kommer lokalbefolkningen til gode. Vi følger også opp disse avtalene underveis for å sørge for at de blir fulgt. En viktig del av arbeidet er opplæring og kapasitetsbygging av lokale organisasjoner, slik at de på sikt selv kan beskytte lokalbefolkningens interesser, og WWFs deltakelse blir overflødig på sikt.

Etterspørselen etter råvarer fra regnskogen er stor, og i tillegg til den lovlige tømmerhogsten er det utbredt ulovlig hogst. WWF overvåker skogområder, dokumenterer ulovlig hogst og rapporterer det til myndighetene.

Den første avtalen mellom lokalbefolkning og tømmerselskaper trådte i kraft i 2011. Siden da har WWF publisert to rapporter om arbeidet: Én for perioden 2011-2015, og én for 2017-2018. En rapport som dekker årene fra 2011 til 2020 er ventet snart.

• Mellom 2017 og 2020 ble nesten 2,6 millioner dollar investert i lokalsamfunn gjennom avtaler med tømmerselskaper. Pengene ble brukt på blant annet bygging av skoler, sykehus, vannrør og reparering av veier. Nesten 390.000 mennesker har fått nytte av disse investeringene.
• Avtalene med tømmerselskaper gir også nye jobber for lokalbefolkningen; Til sammen 837 midlertidige og permanente stillinger ble opprettet i 2017-2018.
• Lokalbefolkningen opplever at de har innflytelse på hvordan pengene fra tømmerselskapene skal brukes. I en undersøkelse sa 78 prosent at prosjektene som ble valgt reflekterte ønskene til lokalsamfunnet.
• I 2020 var 7,8 millioner hektar regnskog regulert av planer for bærekraftig tømmerdrift. Dette var en økning på 3,5 millioner hektar siden 2017.