WWFs ti krav til den nye regjeringen

Årets valg ble et klimavalg. I den nye regjeringsplattformen må valgvinnernes løfter for klima og natur bli til modige planer og tydelige forpliktelser.

Publisert 16. september 2021

Bilde av Stortinget i Oslo på kveldstid.
Jonas Gahr Støre har lovet velgerne å telle klimautslipp like nøye som kroner og øre i statsbudsjettet. Nå må løftet bli til forpliktelser i statsbudsjettet.

Natur og klima sto høyere på dagsorden i valgkampen enn ved noe tidligere valg, og valgresultatet ga oss et storting med høye ambisjoner og stor utålmodighet for å finne gode løsninger på klima- og naturkrisen. Nå må dette politiske utgangspunktet omsettes til tidenes grønneste regjeringsplattform.

Her er WWF Verdens naturfonds ti krav til den nye regjeringsplattformen for å lykkes i den nødvendige omstillingen:

En oljepolitikk som våger å si nei

Norsk oljenæring må omstilles hvis Norge skal lykkes i å minske klimarisiko og kutte utslipp, slik vi er forpliktet til gjennom Parisavtalen. Derfor må Regjeringen avslutte letingen etter nye oljefelt, stanse godkjenning av nye olje- og gassutbygginger og la være å forlenge utvinningstillatelser på norsk sokkel, samt lage et nytt oljeskatteregime som ikke oppmuntrer til nye investeringer i petroleumsvirksomhet.

En storstilt satsing på fremtidens næringer

Å gjøre Norge mindre avhengig av oljeinntektene krever en solid satsing på de næringene som skal dominere fremover. Regjeringsplattformen må derfor inneholde en ambisiøs plan for grønn omstilling med tallfestede mål om minst 3GW flytende havvind– som må bygges på naturens premisser – og 15TWh grønt hydrogen innen 2030.

3GW flytende havvind vil øke norsk kraftproduksjon med åtte prosent. 15TWh tilsvarer mengden hydrogen man trenger for en fullstendig hydrogenomlegging av norsk industri, som kan bidra til å kutte rundt ti prosent av norske utslipp.

Satsingen må delvis finansieres gjennom en ny omstillingsavgift på produksjon av olje og gass. En slik ordning vil bety at man legger en ny avgift på all produksjon av olje og gass, og bruker inntektene til å finansiere investeringer i teknologier som grønt hydrogen, havvind og lavutslipps skipsfart.

Bedre beskyttelse av all norsk natur, og mer vern av verdifulle områder

Etter mange år med ukritisk nedbygging av verdifull natur står vi midt i en naturkrise, og trenger bedre verktøy for å beskytte naturen før enda mer går tapt. Bare i Norge er nå over 4400 arter utrydningstruet. For å snu utviklingen må regjeringen sikre betydelige og representative verneområder innen alle typer norsk natur.

I dag er fjellområdene best dekket, mens skog (særlig i lavlandet), hav og fjorder har lite vern. På land må vi nå det vedtatte målet om 10 prosent vern av alle typer skog, representativt fordelt på alle skogtyper innen 2030. I havet må naturmangfoldloven utvides til å gjelde i hele den norske økonomiske sonen (ut til og med 200 nautiske mil).

Samlet må vi verne 30 prosent av norsk natur på land og 30 prosent av norske havområder innen 2030 – en verneprosent Norge allerede har stilt seg bak globalt i forbindelse med den internasjonale naturavtalen som kommer våren 2022. Når den nye naturavtalen er undertegnet, må regjeringen innen ett år legge fram en forpliktende plan for oppfølging, slik at Norge når alle målene i avtalen.

En offensiv utenrikspolitikk for natur og klima

Regjeringsplattformen må erkjenne at vi står i en global natur- og klimakrise, og slå fast at natur og klima skal være en overordnet prioritering i norsk utenrikspolitikk. Norge må søke lederroller i pågående globale forhandlinger om klima, natur og bekjempelse av plastforurensning, for å gjøre internasjonale avtaler ambisiøse og forpliktende.

I dag mangler det rettslig bindende, internasjonale regler på mange områder. Regjeringsplattformen må inneholde en strategisk satsing på tvers av departementene for å forbedre eksisterende avtaler, og ta initiativ til nye regler der det trengs.

Halvere det materielle fotavtrykket og styre etter planetens tålegrenser

Både klima- og naturkrisen vi står i skyldes overforbruk av ressurser. I den nye regjeringsplattformen må valgvinnerne slå fast at Norge skal ta i bruk nye økonomiske styringsverktøy som skal holde norsk økonomi innenfor jordas tålegrenser.

Regjeringen må stille seg bak kravet om å halvere det materielle fotavtrykket fra produksjon og handel innen 2030 i FNs forhandlinger om en ny global naturavtale, og vedta samme målsetting her hjemme. For å lykkes trenger vi strategier for sirkulærøkonomi som stimulerer til nye arbeidsplasser og næringsmuligheter.

Produsentene må gjøres ansvarlig for hele plastens livsløp

For å realisere målet om null plast i naturen må det innføres effektive virkemidler tidlig i verdikjeden. Det er derfor viktig at produsentene får ansvar for å få plasten sin inn i kretsløp. Den nye regjeringsplattformen må sikre at Norge styrker det utvidede produsentansvaret ved å utvide dagens ordning til å gjelde all plast på markedet.

Produsentene må dekke alle nødvendige kostnader og endre både produkter og driftsmåter der det trengs. Vi krever også at det innføres en materialavgift på den samme plasten, slik flere andre land er i gang med. Dette vil styrke insentivet til å ta miljøriktige valg, og bør være en del av en større sirkulærøkonomisk satsing. Avgiften bør settes i forhold til de samfunnsmessige kostnadene knyttet til plasten, deriblant klimagassutslipp.

Naturinngrep må få en kostnad for utbygger

For å stanse den omfattende nedbyggingen av norsk natur må det koste å ødelegge natur. Et nytt arealregnskap og en naturavgift på nye utbygginger som medfører inngrep i, eller nedbygging av, natur vil være effektive virkemidler for å snu utviklingen.

I praksis vil en naturavgift si at utbyggere må betale en avgift tilsvarende det det koster å restaurere natur av tilsvarende eller bedre økologisk verdi som den som ødelegges, et annet sted. Inntektene fra ordningen bør bidra til å finansiere restaurering av skadet natur.

Et nytt klimamål for økt naturlig karbonlagring

Naturen er halve klimaløsningen, men i dag har vi klimamål bare for en brøkdel av naturen. Regjeringspartiene må forplikte seg til å utarbeide et nasjonalt mål og en handlingsplan for å øke den naturlige karbonlagringen i alle slags norske økosystemer. For å styrke kunnskapsgrunnlaget trengs en “Naturkur”-utredning – tilsvarende Miljødirektoratets “Klimakur”-utredning om utslippskutt. Økt naturlig karbonlagring må komme som et tillegg til arbeidet med utslippskutt.

Klima og natur bør integreres i all bistand

Klimaendringer og naturtap rammer urettferdig, og vi som har mest må også bidra mest for å få løsningene på plass. Klima- og naturhensyn bør integreres i alle bistandsprosjekter, slik at bistanden der det er mulig bidrar til å hjelpe mottakerlandene med å stanse naturtapet og bli klimanøytrale.

Regjeringsplattformen må sikre at 1 prosent av Norges BNP går til utviklingsarbeid, og styrke innsatsen for finansiering av forpliktelsene i Parisavtalen for klimaet, de nye målene som kommer i den globale naturavtalen, og implementering av den nye internasjonale plastavtalen. Viktige norske initiativ som regnskogssatsingen og satsingen på fornybar energi må utvikles og styrkes.

Et midlertidig forbud mot mineralutvinning på havbunnen

I dag finnes det svært lite kunnskap om naturen i dyphavet og den funksjon for resten av livet i havet. Den kunnskapen som finnes peker likevel på at dyphavet kan ha rikere artsmangfold enn regnskoger på land, og at mange av artene ikke finnes andre steder på planeten enn akkurat her.

Samtidig er dyphavet ett av verdens største naturlige karbonlagre. Regjeringen må derfor innføre et nasjonalt midlertidig forbud mot mineralutvinning på havbunnen – og jobbe for det samme internasjonalt – til det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder, og viktige økologiske funksjoner.

30/9: Kravet om bistand har blitt presisert. Opprinnelig tekst var "All bistand for utvikling må hjelpe mottakerlandene med å stanse naturtapet og bli klimanøytrale."