Equinor må holde seg unna sårbare, verdifulle og urørte områder

WWF og Greenpeace har sendt inn et aksjonærforslag som behandles på Equinors generalforsamling 15. mai. Hovedkravet er at selskapet må skrinlegge sine utvinningsplaner der det tidligere har vært ingen eller begrenset petroleumsaktivitet, og i områder som er særlig sårbare og verdifulle for biomangfold og natur.

Publisert 10. mai 2019

To WWF-medarbeidere prøver å redde en fugl full av oljesøl på kysten av New Zealand.
Flere av Equinors foreslåtte utvinningsplaner utgjør en for stor risiko mot sårbart natur- og dyreliv, og må derfor stoppes, mener WWF og Greenpeace.

– Et sted må vi sette grensen for Equinor. Mens verdens forskere skriver med store bokstaver om klimakrise og naturkollaps, så går selskapet inn i urørte og sårbare områder for å utvinne mer olje og gass. Det henger ikke på greip, sier Ragnhild Waagaard, senior klima- og energirådgiver i WWF Verdens naturfond.

Last ned aksjonærforslaget som PDF på norsk her og på engelsk her.

Natur og klima står på spill

FNs klimapanel har konkludert med det er nødvendig å halvere utslippene fra 2010 til 2030. Naturpanelet har også nylig lagt fram en rapport som sier at vi er i ferd med å tape èn million arter, og at økosystemer kollapser.

Likevel flytter Equinor grensene for utvinning inn i områder der det tidligere ikke har vært petroleumsaktiviteter, som Australbukta, og umodne områder der det er manglende infrastruktur og lite kunnskap om geologi, som de nordlige og østlige delene av Barentshavet.

– Motstanden i Australia mot utvinningsplanene er enorme, og med god grunn. Oljesøl vil ha katastrofale følger for den sårbare naturen og de unike dyreartene i området, sier Waagaard.

Aksjonærforslaget har fått støtte av Natur og Ungdom og flere australske miljøorganisasjoner. En av disse er The Great Australian Bight Alliance, som i uken fram til generalforsamlingen vil gjennomføre en rekke aksjoner for å skape oppmerksomhet og kunnskap om Equinors planer i Australia. En av disse er "Paddle Out" ved Salt i Oslo søndag 12.05, hvor det blir paneldiskusjon, visning av Patagonias film "Never Town", musikk og en paddle out foran operahuset. Mer info her: https://www.facebook.com/events/291475698451985/

Se intervju med surf-ikonet Heath Joske, ambassadør for Patagonia, som forteller om sine bekymringer for Australbukta: https://vimeo.com/334815919

– Eierne må sette grenser

I en kommentar til aksjonærforslaget sier styret i Equinor at selskapet støtter Paris-avtalens mål og anerkjenner fullt ut behovet for at olje- og gassindustrien må bidra med tiltak for å begrense global oppvarming. Les hele svaret her (klikk på "Generalforsamling 2019" litt ned på siden og finn aksjonærforslaget m/tilsvar under "Nedlastinger").

– Hvis ikke urørte, umodne, sårbare og biologisk verdifulle prosjekter som for eksempel Australbukta faller innenfor de prosjektene som Equinor mener bør spares i et klimaperspektiv, kan man spørre seg om hva som skal til for at et prosjekt legges på is av årsakene styret selv adresserer. Hvis ikke selskapets styre selv ønsker å sette grenser, så må eierne gjøre det for dem, sier Waagaard.

Equinors logo.

Påvirkningsmuligheter i Equinor

WWF eier èn aksje i Equinor, som organisasjonen kjøpte i forbindelse med en kampanje WWF startet sammen med Greenpeace i 2010, kalt «Vi eier Statoil».

Bakgrunnen er at den norske stat eier 67 prosent av Equinor. Som norske statsborgere er vi medeiere, og staten forvalter vårt eierskap. Ved å kjøpe en aksje har vi også mulighet til å stille forslag på generalforsamlingen.

Voteringen over forslaget til WWF og Greenpeace vil skje på Equinors generalforsamling 15. mai.

Hvis du eier aksjer i selskapet kan du gi oss din forhåndsstemme eller din fullmakt.

Muligheter for mer aktiv forvaltning av statlig eierskap

Staten har tidligere hovedsakelig uttalt seg om hvor hovedkontoret skal ligge og kvinneandelen i selskapets styre, men i liten grad lagt føringer på hva slags investeringsprofil selskapet har. De ulike regjeringene har henvist til at disse prioriteringene er styrets anliggende, men professor Beate Sjåfjell har tidligere påpekt at staten som majoritetseier også kan ta ansvar for selskapets investeringer.

- Staten kan ifølge allmennaksjeloven, eierskapsmeldingen, EØS-avtalen og Grunnloven ta aktivt ansvar for å trekke seg ut av tjæresand. Rettslig sett er Statens handlingsrom vidt. Hvordan det brukes beror på et verdivalg, sa Sjåfjell, førsteamanuensis dr. juris fra Institutt for privatrett på Det juridiske fakultet i Oslo, under et WWF-seminar våren 2010.