WWF krever en ny type klimamål

I rapporten, som er skrevet på oppdrag fra WWF Verdens naturfond, har forskerne sett på eksisterende kunnskap om karbonlagringen i fem naturtyper vi har mye av i norsk natur: skog, fjell, åpent lavland, våtmark og økosystemer i vann.

Rapporten viser at vi har store karbonlagre i den norske naturen, men også at vi i mange tilfeller tar dårlig vare på dem. Det meste av karbonet i norsk natur ligger lagret i jordsmonnet.

– Hadde ikke naturen tatt opp og lagret klimagasser, ville verden allerede sprengt temperaturmålene i Parisavtalen. I årene framover blir naturen en svært viktig del av klimaløsningen, både internasjonalt og her i Norge. Vi må ta vare på de karbonlagrene som finnes, og på naturens evne til å lagre mer, sier Jon Bjartnes, miljøpolitisk nestleder i WWF.

– Rapporten viser hvor viktig naturen er for karbonlagring. God forvaltning av norsk natur er kanskje av de viktigste klimatiltakene vi kan gjennomføre. Denne kunnskapen bør inn som et viktig grunnlag for Klimakur-debatten som kommer, sier forskningssjef i NINA, Kristin Thorsrud Teien.

• Les mer: Naturlig karbonlagring

Også FNs klimapanel har pekt på at å ta vare på og øke karbonlagrene er en av de sikreste måtene å motvirke ekstreme klimaendringer på. Derfor mener WWF at regjeringen, i tillegg til de eksisterende klimamålene, må sette et eget nasjonalt mål om å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.

Bjartnes påpeker at et slikt klimamål må følges opp av en strategi for hvordan dette kan oppnås.

– Det betyr for eksempel å innrette jordbruk, skogbruk og beiting slik at vi tar vare på og øker karbonlagrene i jorda. Det betyr å ta hensyn til karbonlagrene når vi vurderer å bygge ned naturen for å lage veier, vindkraftverk eller hytter. Og det betyr å restaurere og verne den naturen som har stor betydning for å begrense klimaendringene, som myrer, skog og tareskog, sier Bjartnes.

– Denne rapporten gir oss et solid kunnskapsgrunnlag for å forstå det store og uutnyttede potensialet, men det trengs mer forskning for å komme frem til de beste tiltakene på ulike sektorer i samfunnet, fortsetter han.

– Det blir helt avgjørende at den jobben naturen gjør for å binde karbon, ikke fritar oss fra kravet om å kutte utslipp fra fossile kilder. Derfor må det nye klimamålet komme i tillegg til de eksisterende målene vi har for å kutte norske utslipp, sier Bjartnes.

• Norsk natur binder mye karbon
  Norske økosystemer lagrer mye karbon, særlig i jordsmonnet og vegetasjon. Økosystemer utenfor produksjon (skogbruk eller jordbruk), som våtmarker, fjell, fjellskog, åpent lavland og økosystemer i vann, lagrer mest karbon, omtrent 68 prosent av Norges karbonlager. Det er antatt at 80 prosent av karbonet som er bundet opp på land, er bundet opp i jordsmonnet. Dette er tre ganger mer enn i atmosfæren. For å bremse klimaendringene, er det nødvendig å stanse naturødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser - spesielt fra jordsmonn.
• Intensivt skogbruk har redusert karbonlagrene i skogsjord
  Globale estimater viser at jordsmonnet i boreal skog som er eldre enn 200 år, inneholder mer enn dobbelt så mye karbon per kvadratmeter enn skog som er 71–120 år. Før intensiveringen av skogbruket startet, var karbonlageret antakeligvis dobbelt så stort som i dag.
• Grøfting av myr og hyttebygging går ut over karbonlagringen
  Drenering er den største trusselen for myr i Norge. I tillegg kommer nedbygging og uttak av torv. For å opprettholde karbonlageret i våtmark, er det er nødvendig å bevare den høye vannstanden. Utslippet fra ødelagt myr er estimert til 5,55 megatonn CO2-ekvivalenter årlig. Det tilsvarer 10 prosent av Norges totale utslipp i 2013. Å restaurere myr er en nødvendig men tidskrevende prosess. Det er imidlertid mye mer effektivt å unngå utslipp ved å hindre videre nedbygging.
• Anbefaler restaurering av natur, samt endret skogbruk og arealforvaltning
  Restaurering av natur er et klimatiltak og innfrir samtidig internasjonale forpliktelser som bevaring av biologisk mangfold. Skog og myr er naturlige karbonfangere, som bør restaureres for å øke karbonopptak og bevare karbonlager i jordsmonnet. Endring i forvaltningspraksis av skog kan bevare karbonlagrene og biologisk mangfold, som f.eks. økt bruk av lukkede hogstformer og forbud mot markberedning som fører til karbonutslipp fra jordsmonnet. I tillegg kan økt skogvern være et effektivt klimatiltak. Arealplanlegging er avgjørende for vellykkede tiltak mot klimaendringer. Restaurering eller skogplanting bør skje i områder med høyest effekt. Dette er ikke alltid tilfelle, og tiltakene vil da ha ingen eller negativ effekt. I tillegg bør lavt konfliktnivå og lave kostnader etterstrebes.
• Ber om en kombinert Natur- og klimakur
  I tillegg til Klimakur bør det utredes en tilsvarende naturkur. En naturkur vil kunne bidra til at Norge opprettholder et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, noe som er svært viktig for lagring og opptak av karbon. Naturkur-utredningen bør blant annet inneholde en oversikt over tiltak og løsninger som er bra for både naturmangfold og klima.