Misvisende om gjenværende ressurser på norsk sokkel

Oljedirektoratets tall er med på å villede folk til å tro at videre oljeleting er lønnsomt.

Publisert 31. august 2021

Bildet viser en oljerigg på land.
WWF er kritiske til anslagene i Oljedirektoratets ressursrapport og mener de villeder folk når det gjelder fremtiden for norsk olje og gass.

22. august publiserte NRK en artikkel om de gjenværende ressursene på norsk sokkel, basert på Oljedirektoratets ressursrapport for 2020. WWF er kritisk til direktoratets anslag i rapporten og avviser påstanden om at over halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel ikke er funnet ennå.

– Når Oljedirektoratet sprer tall som ikke er forankret i virkeligheten, er det med på å villede den norske befolkningen til å tro at det er en lønnsom investering å fortsette og lete etter mer olje og gass. Sannheten er at oljealderen er over. Derfor må vi begynne omstillingen til et nullutslippssamfunn i stedet for å lete etter mer olje og gass som aldri kommer til å bli lønnsom, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Bilde av WWFs generalsekretær Karoline Andaur, sittende ute på steiner langs et vann.
WWFs generalsekretær Karoline Andaur mener tallgrunnlaget Oljedirektoratet bruker gir feil inntrykk av situasjonen.

Inkluderer svært sensitive områder

Det stemmer ikke at over halvparten av oljen og gassen som er igjen på norsk sokkel ikke er funnet ennå. Det er bare 24 prosent som ikke er funnet, de resterende produsentene ligger i eksisterende felt eller funn, som reserver eller betingede ressurser. Reserver er fra felt som er i produksjon og som kommer til å utvinnes, mens betingede ressurser er ressurser som det ikke er tatt en beslutning om å utvinne ennå.

Diagrammet viser oljedirektoratets ressursanslag for norsk sokkel.

Av disse 24 prosentene er det 40 prosent av ressursene som befinner seg i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet (Jan Mayen, LoVeSe og Barentshavet Nord). Det har dermed heller ikke vært noe leteaktivitet i disse områdene som kan understøtte de geologiske anslagene og det er derfor stor usikkerhet knyttet til disse anslagene.  

– De uåpnede områdene er for øvrig svært biologisk sensitive områder, blant annet over iskantsonen, og det er politisk flertall om at disse områdene ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet. Det blir derfor helt feil når Oljedirektoratet inkluderer disse områdene i anslagene sine, sier Karoline Andaur.

Grafen viser uoppdagede ressurser i ånde og uåpnede områder.

Stort sprik mellom anslagene

Ressursene til Oljedirektoratet baseres på olje som er teknisk utvinnbar, men ikke nødvendigvis økonomisk lønnsom å bygge ut. I figuren under har WWF gjort egne beregninger basert på Rystad Energy sine anslag for uoppdagede ressurser på norsk sokkel fordelt på priskategori.

Rystads anslag inkluderer ikke uåpnede områder slik Oljedirektoratets gjør. Søylene i figuren under viser den antatte mengden uoppdagede ressurser fordelt på balansepris. Det vil si den oljeprisen som et oljefelt må ha for at det skal være økonomisk lønnsomt å bygge det ut.

Grafen viser uoppdagede ressurser fordelt på balansepris.

Anslagene fra Oljedirektoratets ressursregnskapet 2020 sier at det er 3.835 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter igjen på norsk sokkel. Til sammenligning viser våre beregninger basert på anslagene fra Rystad Energy at det totalt er tilgjengelig 1.696 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter.

I sitt «base case scenario», altså utviklingen de ser som mest sannsynlig, antar Rystad Energy at ingen felt som har en balansepris på over 50 dollar per fat kommer til å være lønnsomme å utvinne framover.

Summerer man dette, faller anslaget til 466 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter Det vil si bare 12 prosent av Oljedirektoratets anslag, eller 27 prosent hvis man bare ser på områdene som er åpnet for petroleumsproduksjon.

Tallene er ikke forankret i virkeligheten

I mai i år kom det Internasjonale Energibyråets veikart (2021) Net Zero Emissions scenario, der de skisserer den sannsynlige utviklingen av verdens energimarkeder, gitt at vi skal holde oss innenfor 1,5 grader global oppvarming.

I dette scenarioet kommer oljeprisen ned på 24 dollar/fatet i 2050. Ifølge Rystad Energy sine anslag er det ingen uoppdagede ressurser på norsk sokkel som vil ha en lavere balansepris enn 30 dollar fatet.

Det er også bare 15 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter som antas å ha en lavere balansepris, enn 35 dollar fatet. Dette understreker den klimarisikoen som Norge står overfor og som viser hvorfor det ikke er noe poeng å satse på videre leting etter mer olje og gass i en verden som skal nå 1,5-gradersmålet.

Les mer om hvordan WWF mener Norge bør møte fremtidens klimabehov:

Vil du vite mer?