Vil ha naturen inn i havvindforliket

En rekke organisasjoner innen miljø og havvindnæringen står samlet bak kravet om at naturen må inn i havvindforliket.

Publisert 20. mai 2022

Forrige uke lanserte regjeringen et nytt mål om å tildele 30 GW havvind innen 2040. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har invitert partiene på Stortinget til et bredt forlik i havvindpolitikken. Bakgrunnen for dette er at energimeldingen og regjeringens egen tilleggsmelding, som til sammen legger hovedpremissene for norsk energipolitikk, skal behandles av stortinget 9. juni.   

Utvikling av havvind kan bidra positivt for å sikre kraft, verdiskapning, nye arbeidsplasser og utslippskutt. Havvind kan også bli en viktig omstillingsnæring for vår petromaritime leverandørindustri. Det er imidlertid avgjørende at havvind blir utviklet i sameksistens med andre interesser på havet, som fiskeri, og ivaretar natur og økosystemer.  

Det er bra at regjeringen vil igangsette kartleggingsprosessen på havvind gjennom å tildele 65 millioner til grunnundersøkelser om geologi og bunnforhold, men det må også settes i gang bredere undersøkelser som inkluderer biologi og økosystemer.

 En tildeling på 10 millioner for å kartlegge konsekvenser av havvind for fiskerinæringen er også positivt. Det bør samtidig settes av midler til fullstendige naturkartlegginger, der for eksempel trekkruter til fugl inngår.

 For at vi skal komme i mål trenger vi nå at vi ruster opp forvaltning og kompetanse tilstrekkelig for sikre en effektiv og forutsigbar åpnings- og konsesjonsprosess, hvor vi ivaretar naturhensyn og sameksistens. Det er positivt at det bevilges mer midler til miljøstudier, men det bør skje ytterligere investeringer i natur- og arealforvaltning til havs.  

Organisasjonene oppfordrer partiene til å gå sammen om et forlik som blant annet sikrer at:   

Det bevilges mer midler til naturforvaltning, naturkartlegging, miljøkonsekvensutredninger, og både grunnforskning og anvendt forskning for å bedre forstå effektene av vindkraft til havs på hele økosystemer. 
Forvaltningsplanene for norske havområder styrkes som verktøy for helhetlig styring og blir tydeligere på samordning av sektorprosesser. Utvikling av havvind forutsetter i tillegg grundige, strategiske konsekvensutredninger.
Staten tar ansvar for å utføre tidlige miljøkonsekvensutredninger/forundersøkelser før konsesjon er tildelt, der de relevante og prosjektspesifikke kostnadene senere kan belastes selskapet som får konsesjon. 
Utbygging av havvind ikke ødelegger viktige leveområder og trekkruter, særlig for truede arter. 
Konsesjonssystem som tar sikte på at vi skal bygge en næring som er ledende på bærekraft, og stiller krav om lavest mulig miljø-, natur-, og klimaavtrykk gjennom hele livsløpet til havvindparken. Tildelingene må premiere utbyggere som tar i bruk nye og innovative bærekrafts- og naturløsninger.
Utbyggingen i Nordsjøen og på Utsira Nord brukes til å forske på områdene hvor vi i dag har lite eller mangelfull kunnskap om havvindturbiners påvirkning på livet i havet.

Disse tiltakene vil kunne bidra til å ruste opp kunnskapsgrunnlaget og miljøforvaltningen, slik at vi kan unngå å havne i situasjoner hvor utbygginger unødig kommer i konflikt med naturen og andre næringer som bruker havområdene våre.

Dette er bra for utbygger, da det sikrer en raskere og mer effektiv konsesjonsprosess som minimerer risiko for de involverte partene. Dersom den norske satsingen tar sikte på å være ledende på bærekraft og natur, vil vi også kunne sikre god oppslutning blant folk og styrke konkurransekraften når vi konkurrerer om oppdrag i utlandet.

Vi håper derfor at regjeringen og stortinget nå følger opp og inkluderer en satsing på natur, arealforvaltning, og bærekraft i en storsatsning på havvind!