Vi får i oss plast tilsvarende et kredittkort i uken

En ny studie avdekker at folk kanskje inntar så mye som fem gram plast hver uke, som tilsvarer vekten av et kredittkort.

Publisert 19. juni 2019

En stor plastpose i havet.
Plastforsøpling truer både livet i havet og mennesker.

Analysen «No Plastic in Nature: Assessing Plastic Ingestion from Nature to People (pdf)» viser at mennesker konsumerer omtrent 2000 små plastbiter hver uke - tilsvarende omtrent 21 gram i måneden, eller litt over 250 gram i året.

University of Newcastle er den første institusjonen som sammenstiller resultater og innsikt fra over 50 studier om menneskers inntak av plast. Funnene er et viktig skritt mot å forstå virkningen av plastforurensning på mennesker. Analysen bekrefter også det akutte behovet for å løse plastutfordringene slik at plasten slutter å forurense økosystemene.

– Disse funnene viser at plastforsøplingen finnes over alt, også i oss mennesker. Ingen steder eller arter slipper unna. Vi mennesker får i snitt i oss fem gram plast i uken, og vi vet altfor lite om konsekvensene, sier Eirik Lindebjerg, Global plastics policy manager i WWF.

– 8 millioner tonn med plast havner i havet hvert eneste år. Nå må vi få på plass en ny global bindende avtale for å stanse forsøplingen, sier Lindebjerg.

Vann er den største enkeltkilden

Dette forskningsfeltet har sine klare begrensninger, da det stadig er i utvikling. Likevel viser analysen tydelig at vi får i oss plast på en rekke ulike måter.

Den største enkeltkilden til inntak av plast, er gjennom vann, både i tappekran og på flaske over hele verden. Det er store regionale forskjeller - eksempelvis er det dobbelt så mye plast i vannet i USA og India, som det er i europeisk og indonesisk vann. Av forbruksvarene som er studert i analysen, ser vi de høyeste registrerte plastnivåene i skalldyr, øl og salt.

– Problemet med plastforurensning er universelt, og har direkte påvirkning på mennesker. Utslipp av plast til miljøet og næringskjeden har så langt blitt møtt med et svar fra verdens styresmakter som ikke er tilstrekkelig, sier Lindebjerg.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

En global, juridisk bindende traktat er nødvendig

WWF mener at funnene i analysen «No Plastic in Nature: Assessing Plastic Ingestion from Nature to People» krever at myndighetene styrker arbeidet mot plastforurensningen. De må også spille en nøkkelrolle for å sikre at hele kjeden i plastsystemet, fra produsenter til forbrukere, holdes ansvarlig for det felles målet om å avslutte plastforurensning, mener WWF.

WWF mobiliserer publikum til å støtte det globale oppropet som ber om en juridisk bindende traktat om forurensning av marin plast. Oppropet har allerede skaffet over 500 000 signaturer. Traktaten som er foreslått vil etablere nasjonale mål og gjennomsiktige rapporteringsmekanismer som strekker seg til selskaper. I tillegg skal traktaten gi økonomisk og teknisk støtte til lavinntektsland for å øke kapasiteten til avfallshåndtering.

- Nå må vi få på plass en global avtale som forplikter alle land til å stanse forsøplingen. Avtalen må inneholde bindende reduksjonsmål, et vitenskapspanel på plast, finansieringsordning for utviklingsland, globale reguleringer og forbud mot flere plastprodukter. I tillegg må landene forplikte seg til å lage nasjonale handlingsplaner for å stanse forsøplingen, sier Eirik Lindebjerg.

– 75 prosent av all plast som blir produsert ender opp som avfall, og en tredjedel av dette ender opp i naturen, fortsetter Lindebjerg.

Viktige fakta om plastforurensning

● Samlet CO2-utslipp fra plastens livssyklus forventes å øke med 50 prosent, mens CO2-økningen fra plastforbrenning er satt til tredobling innen 2030 på grunn av feil avfallshåndtering.

● Åtte millioner tonn plastsøppel ender opp i havet hvert år.

● Ytterligere 104 millioner tonn plast står i fare for å lekke ut i våre økosystemer innen 2030, dersom vi ikke drastisk endrer vår tilnærming til problemet.

● Siden år 2000 har verden produsert like mye plast som alle de foregående år kombinert, hvorav en tredjedel er lekket ut i naturen.

● Mer enn 270 dyrearter har blitt dokumentert å ha tatt skade av plastforurensning, mens mer enn 240 arter har blitt påvist å innta plast.

Enorme konsekvenser

– Mens bevisstheten om mikroplast og dens innvirkning på miljøet øker, har denne studien bidratt til å gi en nøyaktig beregning av inntaksrater for første gang. Utvikling av en metode for å transformere mengder av mikroplastpartikler til masse vil bidra til å bestemme potensielle toksikologiske farer for mennesker når vi beveger oss inn i framtiden, utdyper dr. Thava Palanisami, prosjektleder og mikroplastikkforsker ved University of Newcastle, i rapporten.

WWF mener at inntak er bare ett aspekt av en mye større plastkrise. Plastforurensning er en stor trussel mot dyrelivet, ikke bare ved at de får i seg mikroplast, men også fordi det ødeleggelser leveområder. Plastforurensningen har også skadelige økonomiske følger – estimert av FNs miljøprogram (UNEP) til å ha en årlig negativ effekt på den havbaserte økonomien på 8 milliarder dollar.

For mer informasjon, kontakt: