Fem ulverevir kan bli skutt i vinterens jakt

Aldri før er det vedtatt at så mange ulverevir kan tas ut, som for denne vinterens lisensjakt. Hele 32 ulver innenfor ulvesonen kan bli skutt. WWF Verdens naturfond mener vedtaket er ulovlig og klager på det.

Publisert 30. oktober 2020

I Norge ble det i siste telling (vinteren 2019-2020) registrert tilsammen 103-106 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge. Av disse var 56 helnorske, mens 47-50 lever på begge sidene av svenskegrensen.

Ulven i Norge er kritisk truet og totalfredet siden 1973. I tråd med rovdyrforliket skal terskelen for felling være høy innenfor ulvesonen. Til tross for dette har rovviltnemdene i region 4 (Akershus, Oslo og Østfold) og 5 (Hedmark) i år vedtatt en kvote innenfor sonen som er historisk høy. Nemndene ønsker felling av hele fem ulverevir: Hornmoen, Hernes, Kynna, Aurskog og grensereviret Rømskog, som har delvis tilhold i Sverige.

Det betyr at hele 32 ulver innenfor ulvesonen kan bli skutt. I tillegg kommer vedtaket om jakt på 27 ulver med tilhold utenfor ulvesonen, noe som gjør at totalkvoten for vinterens ulvejakt er på 59 dyr.

WWF Verdens naturfond har klaget på rovviltnemndenes vedtak (PDF).

Forvaltningen bryter loven

– Vedtaket er ulovlig, det bryter Grunnloven, Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Ingen av ulvene som er vedtatt felt medfører noen fare for skade på beitedyr, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Hvis ikke ulvene innenfor ulvesonen, som utgjør kun fem prosent av Norges areal, skal få lov til å eksistere, hva står da igjen av Norges ansvar for å beskytte en kritisk truet art? spør Andaur.

Naturkrise

– Vi står midt i en naturkrise. Bevaring av ulven og andre rovdyrarter i Norge må sees i perspektiv av det globale arbeidet for å bevare naturmangfoldet. WWFs ferske Living Planet Report viser at verdens dyrebestander gjennomsnittlig er redusert med 68 prosent siden 1970, sier Andaur.

– Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og den norske regjeringen kan ikke legge opp til en ulveforvaltning som tvinger bestanden ned til permanent kritisk truet nivå. Vi kan ikke forvente at andre land skal ta vare på sine rovdyrarter, mens Norge selv ikke oppfyller sine internasjonale forpliktelser, fortsetter Andaur.

Behov for rettslig avklaring

– Vedtaket i rovviltnemndene viser hvor viktig det er at ulveforvaltningen skal opp i Høyesterett i mars 2021. Vi forventer at Høyesterett gir svar på hvilket ansvar staten har til å forvalte truede arter. Rettssaken handler om mer enn ulv, den handler om hele naturens rettssikkerhet i Norge. Det er bakgrunnen for at WWF valgte å gå til sak mot staten i utgangspunktet, sier Karoline Andaur.