Svakt budsjett for klima og natur

Regjeringens statsbudsjett for 2020 legger opp til knappe 15 prosent utslippskutt innen 2030.

Publisert 7. oktober 2019

– Dette er ikke et budsjett som gir oss betydelig mer natur og betydelig mindre utslipp, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.

Statsbudsjettet legger opp til at Norge bommer på egne klimamål. Budsjettet legger kun opp til snaut 15 prosent kutt i norske utslipp innen 2030, viser en utregning WWF Verdens naturfond har gjort.

– Dette er alt for dårlig. Utslippene må minst halveres i denne perioden. Senest under FN-møtet i New York for noen dager siden sa Erna Solberg at verden må øke innsatsen for klima og natur, og gjøre det fort. Dette statsbudsjettet står dessverre ikke i stil, sier Bård Vegar Solhjell.

Utilstrekkelige utslippskutt

Regjeringen har i Granavollen-erklæringen lovet utslippsreduksjon på 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor, som utgjør om lag halvparten av Norges utslipp. Men behovet er at utslippene halveres til 2030, i følge FNs spesialrapport for 1,5 grader som kom for ett år siden. Siden da har FNs klimapanel kommet med ytterligere to rapporter som forsterker inntrykket av at det virkelig haster å redusere utslippene kraftig for å unngå voldsomme konsekvenser for hav, land, økosystemer og folk.

– Regjeringen legger ikke opp tilstrekkelig politikk til å utføre hjemlige kutt i tråd med hva Paris-avtalen krever. Vi satser for mye på at EU reduserer utslippene for oss i neste tiårsperiode der vi må halvere globale utslipp i forhold til 2010-nivå. Vi trenger større kutt hjemme. Da trenger vi en grunnleggende omlegging av avgiftene på klimautslipp. Det må bli dyrere å forurense, sier generalsekretær i WWF Bård Vegar Solhjell.

Kutt i energibistand til de fattigste

En annen skuffelse med dette budsjettet er at regjeringen kutter 275 millioner kroner i energibistand til de fattigste, penger som skulle gått til satsinger på fornybar energi. Det er over en milliard mennesker som ikke har skikkelig tilgang til energi i dag.

– De fattigste rammes hardest av klimaendringene, og betaler med helsen for fossile alternativer som parafin og kull, det er helt feil medisin å kutte i bevilgningene til fornybare alternativer, sier Bård Vegar Solhjell

I statsbudsjettet antydes det en økning i tilskudd til klimatilpasning til land i sør. Det er gledelig, men nivået er likevel langt unna tilpasningsbehovene i de minst utviklede landene.

– I tillegg til at Norge må kutte kraftig i egne utslipp, har vi et ansvar for å bidra til at de fattigste landene klarer å oppnå FNs bærekraftsmål uten økte utslipp. I tråd med Paris-avtalen bør Norge tilstrebe balanse i støtten som går til utslippskutt og støtte til klimatilpasning. Det er viktig at en økning til klimatilpasning ikke går på bekostning av eksisterende finansiering til utslippskutt, sier Bård Vegar Solhjell.

Økte midler til naturvern, men fortsatt ikke nok

Det er ikke bare klimakrisen som har preget samfunnsdebatten det siste året, også tapet av natur haster det å stanse. WWFs Living Planet Report viser at verden har mistet over halvparten av dyrelivet på under 40 år. Da blir det for puslete med nye bevilgninger på 19 millioner til naturtiltak i budsjettet.

– Vi savner nye tiltak mot bit-for-bit-nedbyggingen av naturen vår. Ingenting tyder på at Norge vil nå målene vi har forpliktet oss til om å stanse tapet av natur innen 2020. Noen millioner mer til restaurering av vassdrag og tiltak for villrein er langt fra nok til å veie opp for kutt til restaurering av myr og utilstrekkelig satsing på vern av skogen, der halvparten av våre truede arter lever, sier Bård Vegar Solhjell.

I budsjettet satser regjeringen på karbonfangst og lagring i industrien.

– I framtiden må vi også satse mye mer på naturens egne karbonlagre. Restaurering av myr er ikke bare nødvendig for naturmangfoldet, men også for klimaet, sier Solhjell.

I 2020 skal verdenssamfunnet møtes i Kunming, Kina for å vedta en ny naturavtale, slik vi har en Parisavtale for klima.

– Dette er derfor året hvor natur virkelig burde stå øverst på prioriteringslisten, sier Bård Vegar Solhjell.

– Verdens ledende havnasjon bør gjøre mer

Statsminister Erna Solberg har bidratt til at Norge er en av pådriverne for å nå FNs bærekraftsmål 14 om å redde livet i havet. I statsbudsjettet viderefører Norge satsingen på å stanse plastforsøpling internasjonalt gjennom utvikling av infrastruktur og avfallshåndtering i utviklingsland. Dessverre blir det ikke satset i samme skala når det gjelder andre og minst like viktige havtemaer.

Støtten til arbeid med bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling økes med 50 millioner og utgjør totalt 518 millioner kroner for 2020. 400 millioner av dette er knyttet til arbeid mot plastforsøpling.

– Verdens ledende havnasjon både kan og bør bistå enda mer med kompetanse og økonomi for å hjelpe til med sårt tiltrengt klimatilpasninger, samt å stanse overfiske og ødeleggelser av leveområder i havet, sier Bård Vegar Solhjell.