Svak og lite konkret verneplan for havområdene

Den marine verneplanen regjeringen la frem i dag, er langt fra god nok til at vi kan ta vare på det unike naturmangfoldet i havet vårt. WWF etterlyser modigere og mer konkrete grep.

Publisert 9. april 2021

Havet er under enormt press, og marine verneområder er et av de beste virkemidlene vi har for å ta bedre vare på livet i havet. Å verne flere havområder er bra for både klima og natur. De sikrer gyte- og leveområder for viktige arter i havet og langs kysten, beskytter sårbare naturtyper som dypvannskorallrev og tareskoger mot ødeleggende inngrep, bremser havforsuring og ivaretar naturmangfoldet som både binder karbon og gjør naturen tilpasningsdyktig for klimaendringer.

Regjeringen la i dag frem sin plan for vern av norske havområder. Dessverre er det ikke en plan som svarer til den alvorlige situasjonen for havet i dag, ifølge generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.

– Den marine verneplanen er alt for svak og lite konkret fra havnasjonen Norge. Dette er milevis unna det ambisjonsnivået verdens havforskere krever av oss, nemlig 30 % vern innen 2030. Behovet for vern er større og viktigere enn tidligere da vi mer enn noen gang før påvirker negativt det marine livet. Den norske regjeringen slår seg på brystet internasjonalt for en kunnskapsbasert havforvaltning, men vil ikke ta den lederrollen havet trenger, sier hun.

Burde varslet lovendring

En av de største skuffelsene, var at regjeringen ikke var tydelig på at vi må gjøre naturmangfoldloven gjeldende i hele Norges økonomiske sone.

I dag gjelder den nemlig bare ut til 12 nautiske mil, altså ikke i størstedelen av våre havområder. Grunnen til at det er så viktig, er at det er den eneste loven som kan verne mot flere typer aktivitet samtidig. Utenfor 12 nautiske mil er det bare egne sektorlover, som Havressursloven og Petroleumsloven, som kan brukes som virkemiddel for å verne.

– Det holder ikke å verne et område bare mot fiskeri, eller bare mot oljeaktivitet, slik vi stort sett gjør det i dag. Regjeringen skriver at de skal ta en gjennomgang av “om og eventuelt hvordan” dagens lovgivning for vern utenfor 12 nautiske mil kan forbedres. Dette er altfor dårlig og her må Stortinget inn og være langt mer ambisiøse og rett og slett endre loven til å gjelde i hele Norges økonomiske sone, sier Andaur.

Naturlig karbonlagring skal kartlegges

Andaur peker likevel på noen elementer som er positivt i planen. Blant annet at regjeringen skriver at det er SVO-områder som skal prioriteres når det skal opprettes marine verneområder. SVO-områder er en kategori i havforvaltningsplanene som betyr særlig sårbare og verdifulle områder.

– Dette er områder som er definert av forskere til å være viktige å ta ekstra godt vare på, så det er bra at disse skal prioriteres. SVO-områdene utgjør i dag omtrent 40 % av våre havområder, sier hun.

Hun mener også det er svært viktig at verneplanen trekker frem naturlig karbonlagring som et eget kriterium som kan gi vern.

– Å hindre oppvirvling av karbon fra havbunnen er kjempeviktig for å at vi skal nå klimamålene og har også stor betydning for å ta vare på livet i havet, avslutter hun.