Sterkere beskyttelse for makrellhai, sjøpølse og saiga

De siste ukene har delegater fra 180 land vært samlet i Genève for å diskutere internasjonal handel med truede dyre- og plantearter, som er regulert i den såkalte CITES-konvensjonen. WWF har vært til stede på møtet for å påvirke deltakerne til å ta avgjørelser som styrker vernet av verdens truede arter.

CITES-konvensjonen inneholder blant annet tre lister, som gir ulik grad av vern for artene som står oppført. Hvis en art er oppført i Appendix I er all handel forbudt, mens om den står i Appendix II er handel strengt regulert, for eksempel gjennom en spesifisert kvote. Appendix III omhandler arter der et medlemsland ber om bistand fra andre land til å regulere handel med den aktuelle arten. De tre listene omfatter om lag 5800 dyrearter og 30 000 plantearter.

Landene som har signert avtalen møtes hvert tredje år for å vurdere om forpliktelsene under konvensjonen blir fulgt opp. De tar også stilling til forslag om endringer i hvilke arter som står oppført på hvilke lister.

– Dette møtet er en viktig arena for å diskutere reguleringer av internasjonal handel med truede arter, spesielt der slik handel risikerer å forverre disse artenes situasjon ytterligere. Det er også et forum for diskusjon om hvordan man best kan bekjempe ulovlig jakt og ulovlig handel av ulike arter,
sier Melissa De Kock, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

I enkelte land er det stor etterspørsel etter deler fra utrydningstruede dyr, selv om handel med disse dyrene i utgangspunktet er forbudt. Da kan vedtakene fra CITES-møtet brukes til å legge press på medlemslandene som ikke følger opp forpliktelsene sine.

Årets CITES-møte ble avholdt i Geneve 17-28. august. Deltakerlandene ble blant annet enige om å innskjerpe forvaltningen av en rekke utrydningstruede arter.

Blant avgjørelsene på årets CITES-møte var at fire nye arter av hai og skate fikk styrket beskyttelse ved internasjonal handel. Nå er totalt 18 utrydningstruede skate- og haiarter på denne listen. En av de nye arten er makrellhaien, som er blant de raskeste skapningene i havet.

Makrellhaien har nesten forsvunnet helt fra Middelhavet, og bestanden har også krympet i Atlanterhavet, Stillehavet og i Indiahavet. Den blir fisket for kjøttets skyld, og for å bruke finnene i haifinnesuppe, som er populært spesielt i Kina.

– Dette er veldig gode nyheter for makrellhaien, som sårt trenger bedre beskyttelse, sier Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

Til sammen 40 land stemte mot tiltakene, deriblant Kina, Japan, Island, Malaysia og New Zealand. Norge stemte også nei til forslaget om beskyttelse av makrellhai, men ja til de andre artene.

– Vi er skuffet over at Norge stemte nei til å gi makrellhaien bedre beskyttelse mot internasjonal handel. Regjeringen har jo flere ganger tatt til orde for å øke beskyttelsen av utrydningstruede haier nettopp gjennom CITES, så at de da stemmer nei til dette er kritikkverdig. Det er ingenting som sier at man ikke kan jobbe for å styrke bevaringen av makrellhai både i regionale fiskeriforvaltningsorganer og samtidig stiller strengere krav når slike fisker selges på tvers av landegrenser, sier Myhre.

Elefanten, verdens største landpattedyr, er truet av både krypskyting, klimaendringer og tap av leveområder. All internasjonal handel med elfenben er forbudt ifølge CITES-konvensjonen.

I forkant av møtet hadde Zambia, Botswana, Namibia og Zimbabwe foreslått å myke opp reglene, ved å åpne for at disse landene kunne selge sine eksisterende lagre av elfenben. Dette forslaget ble avslått. Kommersiell handel med elfenben har vært forbudt siden 1990.

Landene som stilte forslaget ønsket å bruke pengene fra salg av eksisterende elfenbenlagre til å finansiere arbeid for å bevare ville elefanter, og til å hjelpe lokalbefolkning som lever side om side med elefantene. Folk som bor i nærheten av elefanter opplever tap av husdyr og avlinger, og til og med liv.

WWF mener det er viktig å gi folk som bor i nærheten av farlige dyr insentiver til å ta vare på dyrelivet, og jobber sammen med lokalbefolkning for å utvikle modeller for hvordan de kan tjene penger blant annet på bærekraftig jakt og turisme.

– Vi må finne måter utenfor CITES-systemet for å finansiere hjelp til land og lokalsamfunn som lever tett på ville dyr, og som tar den finansielle byrden av dette. I tillegg må verdenssamfunnet fokuserer på tiltak for å redusere den ulovlige handelen med elfenben som fortsatt pågår. Flere land har forpliktet seg til å ta grep, blant annet ved å jobbe for å redusere etterspørselen etter disse produktene. WWF kommer dessuten til å fortsette å jobbe for å få stengt nasjonale markeder for elfenben, sier Melissa De Kock.

Saigaen, eller saiaantilopen, er den eneste antilopearten som finnes naturlig i Europa. Den er kritisk truet av utryddelse og lever i Russland, Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan og Mongolia.

Saigaen ble utsatt for omfattende ulovlig jakt på 1990-tallet, på grunn av etterspørselen etter hornene deres, som brukes i tibetansk og kinesisk medisin. I tillegg til jakt er den sårbar for sykdom og ekstremvær. I 2015 døde over halvparten av verdensbestanden etter det som viste seg å være en kraftig bakterieinfeksjon.

Det var opprinnelig foreslått av all handel med saigaantilopen skulle forbys, men dette ble nedstemt av blant andre Russland, Kina, Kasakhstan og EU. I stedet ble det lagt til en anmerkning i det eksisterende regelverket som forbyr eksport av deler av saigaantilope til kommersielle formål. Dette betyr en styrket beskyttelse for arten.

– WWF ønsket seg sterkere vern av saigaantilopen. De siste årene har bestanden blitt sterkt redusert på grunn av sykdom og værfenomener, og enhver form for internasjonal handel setter arten i ytterligere fare. Vi må følge nøye med i årene fremover og ta grep dersom bestanden fortsetter å krympe, sier De Kock.

Tigeren er en av de mest truede artene i verden, og all internasjonal handel med tigerdeler er forbudt. Likevel ales tusenvis av tigre opp i fangenskap, med det formål å selge poter, tigerbein og andre produkter fra dyrene. Dette foregår blant annet i Kina, Laos og Thailand.

I 2007 bestemte landene på CITES-møtet at slik oppdrett av tigre ikke skulle være tillatt, men denne bestemmelsen har ikke blitt fulgt opp. I dag lever flere tigre i fangenskap enn noen gang tidligere. Produkter laget av disse tigrene blir solgt på det illegale markedet. Dette fører til økt etterspørsel, og øker dermed også risikoen for ulovlig jakt på ville tigre.

På årets CITES-møte ble deltakerne enige om å gjøre mer for å redusere ulovlig handel med tigerdeler. Vedtaket innebærer strengere nasjonale regelverk, håndheving av nasjonale lover og arbeid for å redusere etterspørselen etter tigerdeler.

– Det trengs langt strengere nasjonal kontroll og overvåkning over slike tigerfarmer, og sterkere reaksjoner overfor anlegg som er involvert i ulovlig handel med tigerdeler. Derfor er vi glade for denne avgjørelsen fra CITES-møtet, sier De Kock.

Tre arter av sjøpølse ble oppført på Appendix II-listen for første gang. De tre artene lever i Stillehavet og Det indiske hav, og er alle direkte utrydningstruet.

Disse sjøpølseartene er populære i asiatisk kjøkken, og trues derfor av lovlig og ulovlig fiske. De selges i tørket tilstand på det asiatiske markedet, hvor de blir ansett som delikatesser og brukt i gryter og supper.

– Sjøpølser spiller en avgjørende rolle for havets helse, siden de renser sjøbunnen for gjørme og slam. De er viktige for å opprettholde balansen i havets økosystem, og spiller en rolle blant annet for korallrev. WWF er glad for at disse sjøpølseartene nå får strengere krav og økt beskyttelse når de selges på tvers av landegrenser, sier Fredrik Myhre.

Ingen av sjøpølseartene som lever i norske farvann er utrydningstruet, men også her i Norge er det en voksende interesse for å høste av noen av disse artene kommersielt.