Seks av ti er bekymret for naturtap

Det viser en ny global undersøkelse. I forkant av FNs toppmøte som starter neste uke, krever WWF at verdens ledere sikrer en ambisiøs avtale som reverserer det dramatiske naturtapet og gir oss mer natur.

Publisert 29. november 2022

Skog som brenner i Amazonas.
Skog tilsvarende én fotballbane forsvinner hvert annet sekund. På bildet: Avskoging i Amazonas, delstaten Porto Velho, Rondonia.

Verden er inne i en global naturkrise. Bestander av ville dyr har i gjennomsnitt blitt redusert med 69 prosent siden 1970. Så mye som 75 prosent av landjorda er betydelig påvirket av oss mennesker. Havene er overfisket, de fylles med plast og blir stadig surere. En tredel av verdens skoger er borte. Én million arter av planter og dyr er truet av utryddelse.

Nå viser en ny undersøkelse gjennomført av WWF at stadig flere er bekymret for det raske tapet av natur. Andelen har steget til nesten 60 prosent, noe som er en økning på 10 prosent siden 2018. I tillegg viser undersøkelsen at natur- og klimakrisen er sett på som de viktigste politikkområdene for folk (81 prosent).

– Naturen, slik vi kjenner den, er i ferd med å forsvinne, mye grunnet måten vi overforbruker den på. Heldigvis ser vi at folk blir mer oppmerksomme på den akutte naturkrisen vi er i, og at stadig flere krever politisk handling. En ambisiøs, global naturavtale vil kunne bli en grunnmur i arbeidet for å stoppe og reversere den dramatiske utviklingen, og iverksette tiltak for å styrke naturen, til beste for menneskene og artene som er avhengige av den, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

I den nye undersøkelsen, der mer enn 9.200 mennesker er spurt, mener 56 prosent at myndighetenes tiltak for å ta vare på natur er utilstrekkelig. En liknende spørreundersøkelse, som ble gjennomført i Norge tidligere i år, viste at sju av ti nordmenn var enige i påstanden om at norske politikerne må gjøre langt mer for å stanse naturtapet enn det de gjør i dag.

Avgjørende toppmøte

Den 7. desember samles verdens land for å bli enige om en ny, global naturavtale. Forhandlingene skulle egentlig ha vært avholdt i Kunming, Kina i 2020, men har blitt utsatt flere ganger grunnet Covid, og er nå flyttet til Montreal, Canada. Naturavtalen skal sette mål for perioden 2020-2030.

– Naturen har svarene på mange av verdens mest krevende utfordringer. Naturkrisen bidrar til å øke risikoen for flere pandemier, hemme økonomisk vekst, øke sosiale forskjeller i verden og forverre klimaendringer, og dermed gjøre det umulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Å ikke lykkes i Montreal er derfor ikke et alternativ, sier Andaur.

Krevende forhandlinger

Hele 90 prosent av naturtapet i verden og rundt 50 prosent av alle klimagassutslipp skyldes måten vi produserer og forbruker varer på. I Norge forbruker vi som om vi har 3,6 jordkloder. En ambisiøs naturavtale bør derfor inneholde et mål om å halvere vårt globale fotavtrykk.

Det må også settes et mål om å bevare minst 30 prosent av våre land- og havområder innen 2030 og forvalte resterende 70 prosent bærekraftig. I tillegg må det komme på plass finansiering og en sterk implementeringsmekanisme som sørger for at forpliktelsene som inngås i Montreal omsettes til reell politisk handling.

– Vi må få på plass en egen “Parisavtale” for naturen som sørger for at vi stopper og reverserer den dramatiske utviklingen allerede innen 2030. Det betyr at vi om åtte år skal ha mer natur enn det vi har i dag, sier Andaur og legger til:

– Forrige "naturavtale" med 20 konkrete mål ble vedtatt i Aichi, Japan i 2010. Ingen av målene ble nådd. Vi har ikke råd til å miste et tiår til. Verdens ledere må gi sine ministre og forhandlere mandat til å omsette eksisterende forpliktelser til ambisjoner i forhandlingsrommet og komme til enighet i vanskelige spørsmål.

Kontakt WWF: