Sameksistens med store rovdyr er mulig

Sameksistens får lite oppmerksomhet i den norske rovdyrdebatten, men er høyt på agendaen i andre europeiske land.

Publisert 28. januar 2020

– Land i Europa kan med langt flere rovdyr dokumentere at beskyttelse reduserer angrep på beitedyr langt mer effektivt enn det lisensjakt gjør. Disse erfaringene må vi bruke for å på plass nye ordninger i Norge, sier Karoline Andaur, fungerende generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Rovdyrgjerde
Rovdyrgjerde demonstrert på konferansen

Konferansen “Protection of Livestock from Large Carnivores - Focus on Wolves” ble arrangert 21. til 23. januar i Salzburg, Østerrike, med 40 internasjonale foredragsholdere og over 200 deltakere. WWF deltar i det EU-finansierte prosjektet LIFE Euro Large carnivores og var tilstede på konferansen for å lære mer om metoder for beskyttelse av beitedyr mot ulv.

Dialog og samarbeid

Formålet med konferansen var å styrke sameksistens med store rovdyr i Europa gjennom dialog, samarbeid over landegrensene og kunnskapsutveksling. Tilstede var representanter fra beitenæringen, landeiere, jegere og miljøorganisasjoner.

Store rovdyr kommer tilbake over hele Europa. Dette vekker følelser som spenner fra frykt til glede, og tilstedeværelse av rovdyr som ulv medfører ofte polarisering og politisk debatt. Med utgangspunkt i dette vil EU-prosjektet LIFE Euro Large Carnivores bidra til faktabaserte diskusjoner og praktiske løsninger for sameksistens.

I Salzburg ble en rekke konkrete prosjekter for beskyttelse av beitedyr mot rovdyr presentert. Det ble gitt informasjon om finansieringsmuligheter og praktisk støtte til konfliktdempende tiltak.

Beskyttelse mer effektivt

Erfaringer fra flere land viser at beskyttelse av beitedyr ved bruk av elektriske gjerder, vakthunder og gjetere bidrar mer effektivt til å redusere antall angrep på beitedyr enn felling av ulv.

Slovenia - flere ulver, færre angrep

Miha Krofel fra University of Ljubljana presenterte undersøkelse fra Slovenia som viser at felling av ulv ikke har effekt på antall angrep på beitedyr. Derimot har elektriske gjerder betydelig effekt. Til tross for at antallet ulv i Slovenia de siste årene har økt med 9 prosent årlig, har antall angrep på beitedyr gått ned.

Hvorfor har felling av ulv liten effekt?

– Forskningen vår fra USA og Europa har vist at felling ofte forverrer situasjonen. Bøndene opplever en falsk trygghet og gjør ingen ytterligere beskyttelsestiltak, og andre ulv kan angripe de ubeskyttede beitedyrene, forklarer Adrian Treves fra University of Wisconsin som holdt foredrag på konferansen.

Han forteller at felling er ineffektivt også fordi det forvirrer den sosiale strukturen i ulveflokker. Skyting av et alfadyr kan for eksempel føre til at yngre ulv endrer jaktatferden sin, og på grunn av manglende erfaring, bytter til dyr som er lettere å fange, som ubeskyttet sau.

Dette understøttes av en studie publisert i det amerikanske tidsskriftet Frontiers in Ecology and the Environment. Studien viser at felling av ulv er et ineffektivt tiltak for å forhindre skader på beitedyr. I 29 prosent av tilfellene som ble undersøkt ga felling ingen forbedringer. I 43 prosent av tilfellene førte felling til flere skader på beitedyr. Beskyttelsestiltak derimot, viste seg å forhindre angrep i 80 prosent av tilfellene.

Beskyttelse

Elektrisk rovdyrgjerde med solpanel

Gjetere

Den tyrolske gjeteren Thomas Schranz har lang erfaring fra sameksistens mellom rovdyr og beitedyr:

– Når en ulv blir felt, følger den neste og spillet starter på nytt. Selv om både bjørner, ulver og gaupe streifer rundt på hans beiteområde i det tyrolske Oberland, har Schranz bare hatt positive erfaringer med beskyttelsestiltak.

EU støtter sameksistens

Marco Cipriani fra EU-kommisjonen la i sitt foredrag vekt på at sameksistens må sees i et større perspektiv.

– Vi vil ha store rovdyr i Europa. Vi vet samtidig at store rovdyr trenger store områder og det blir uunngåelig med overlapp med områder for landbruk, friluftsliv og skogdrift. Derfor må vi finne løsninger så vi kan leve i fred med disse artene.

Hva skulle vært alternativet? Å utrydde store rovdyr eller fjerne beitedyr er uaktuelt, ifølge Cipriani. Derfor insisterer EU-kommisjonen på sameksistens, og støtter økonomisk og teknisk til bedre dialog og konkrete løsninger.

– Første bud er å akseptere at vi må dele landområder med store rovdyr. Det er fortsatt noen som mener rovdyrene ikke hører hjemme her. Det tydeliggjør behovet for god kommunikasjon, innsats for å adressere konfliktene, vilje til å inngå kompromisser og økonomisk støtte til beskyttelsestiltak så bøndene ikke blir alene om å beskytte dyrene sine.

Bilde av plakat fra konferansen “Protection of Livestock from Large Carnivores - Focus on Wolves”
“Protection of Livestock from Large Carnivores - Focus on Wolves”

Sameksistens - også i Norge

– WWF deltok på konferansen fordi vi er opptatt av å se rovdyrsaken fra flere sider. Vi ønsker dialog med beitenæringen, jegere og skogeiere hvor vi virkelig lytter til hverandres perspektiver og utfordringer. Det vi lærte i Salzburg understreker at vi i Norge med fordel kan se til andre europeiske land, som til tross for langt flere rovdyr, får til en bedre sameksistens mellom mennesker, rovdyr og beitedyr. Kanskje vi må starte med å fokusere på løsninger også utenfor ulvesonen? Er det riktig at sauene skal gå fritt på utmarksbeite uten beskyttelse?, sier Karoline Andaur.

Robdyrgjerder
Rovdyrgjerder